4 åring, med temperament..
"kan jeg få kveldsmat?"
"ja, men vil du ikke se på koalabrødrene først?"
"JEG VIL HA MAT"
"ja, men du vet at vi spiser kvelds på kjøkkenet - så da får du ikke sett koalabrødene.."
"JEG VIL SPISE HEEEEEEEEEEEEER"
"Nei, det har vi diskutert HVER kveld den siste uka - vi spiser mat på kjøkkenet"
"JEG VIL SPISE HEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEER"
Så fortsetter han å hyle, hoppe, skrike og vræle.. ingenting vi sier trenger gjennom..
Dette er bare en av mange episoder i et siste med samme reaksjon fra han.. Han eksploderer i sinne når han ikke får det som han vil.. men ikke hver gang.. jeg ser ikke noe mønster.. Det kan være fordi han ikke får en seigmann.. fordi han må legge seg.. fordi han ikke får gå med den våte t-skjorta.. osv osv..
Han er sånn i barnehagen også, ped.leder er heldigvis på hugget og er klar for å ha en samkjøringssamtale med oss hvis det fortsetter..
Men jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal takle han når han blir sånn.. ignorere? Rope tilbake? (som er det vi oftest gjør fordi vi blir like frustrerte vi og..) Snakke rolig har som sagt ikke noe for seg - han hører ikke allikevel.. han hører ikke når vi roper heller, så vi kan igrunnen bare drite i det..
Låse han inne? Binde han fast?
Pedagogisk korrekte råd som FUNKER mottas med takk...
(Det skal nevnes at han har hatt raseriutbrudd perioder tidligere, som også innebar vold.. slag, spark, klyping... - men det har han sluttet med.. han bare skriker.. har vært rolig et halvt år, men har begynt igjen nå...)
"kan jeg få kveldsmat?"
"ja, men vil du ikke se på koalabrødrene først?"
"JEG VIL HA MAT"
"ja, men du vet at vi spiser kvelds på kjøkkenet - så da får du ikke sett koalabrødene.."
"JEG VIL SPISE HEEEEEEEEEEEEER"
"Nei, det har vi diskutert HVER kveld den siste uka - vi spiser mat på kjøkkenet"
"JEG VIL SPISE HEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEER"
Så fortsetter han å hyle, hoppe, skrike og vræle.. ingenting vi sier trenger gjennom..
Dette er bare en av mange episoder i et siste med samme reaksjon fra han.. Han eksploderer i sinne når han ikke får det som han vil.. men ikke hver gang.. jeg ser ikke noe mønster.. Det kan være fordi han ikke får en seigmann.. fordi han må legge seg.. fordi han ikke får gå med den våte t-skjorta.. osv osv..
Han er sånn i barnehagen også, ped.leder er heldigvis på hugget og er klar for å ha en samkjøringssamtale med oss hvis det fortsetter..
Men jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal takle han når han blir sånn.. ignorere? Rope tilbake? (som er det vi oftest gjør fordi vi blir like frustrerte vi og..) Snakke rolig har som sagt ikke noe for seg - han hører ikke allikevel.. han hører ikke når vi roper heller, så vi kan igrunnen bare drite i det..
Låse han inne? Binde han fast?
Pedagogisk korrekte råd som FUNKER mottas med takk...
(Det skal nevnes at han har hatt raseriutbrudd perioder tidligere, som også innebar vold.. slag, spark, klyping... - men det har han sluttet med.. han bare skriker.. har vært rolig et halvt år, men har begynt igjen nå...)