Valhin
Betatt av forumet
Ja... Dette er et spørsmål til dere med aktive/urolige barn. Og andre som har innspill 
Sønnen vår fylte 3 år i desember. Han har hele veien vært en aktiv gutt, og til tider ganske voldsom (spesielt pappaen da de ofte herjer litt)
Dette har også blitt nevnt i barnehagen, ikke at han er spesielt urolig men at han blir veldig voldsom og kan dytte/slå andre barn helt uprovosert.
Det skal sies at vi ble kalt inn til møte pga dette, og har hatt en god dialog med forbedring fra 3 åringens side. Så vi har vært veldig glade i noen mnd hjemme, fordi det absolutt har sett lysere ut i barnehagen!
Helt til torsdag som var........
Fikk en telefon 10:15, da hadde alle gått på tur. Bortsett fra sønnen vår.
De sa at han hadde vært veldig voldsom og mye den dagen, og han ikke hadde tatt to beskjeder ute da de kom ut (som var ikke hopp i søledammen fordi da blir du våt til vi skal gå). Det resulterte i at han ble igjen på småbarnsavdelingen, dypt ulykkelig selvfølgelig.
Jeg vet at det er vanlig at barn kan dytte og slå, så jeg prøver å ikke ta dette i betrakting til en ellers så aktiv gutt.
Jeg lurer på hvor aktiv ditt barn er.
Hva er normalt? Her er normalt;
Med mindre han faktisk sitter å holder på med noe (plusplus, puslespill, klosser, togbane etc.) så er det full fart. Hele tiden. Han går skjeldent på beina, det er mye fart og turning/klatring. Gjerne på pappaen, som nå har fått streng beskjed av mor om å kutte dette.
Han er en snill gutt som absolutt kan kose seg med både film, iPad og andre leker, men vi sliter slitt når han ikke gjør noe av dette. Det tar fullstendig av.
Når det tar av, så sliter han også med å faktisk ta i mot beskjeden. Han hører på meg, etter 2-3 beskjeder med svært bestemt og alvorlig mine fra meg. Pappaen der i mot, har ingen respekt. Dette er noe han jobber med selv, og det tror jeg løser seg etter hvert.
Hva skal vi gjøre? Dette skaper naturlig nok en del frustrasjon hos alle, da spesielt hos barnefar fordi det er han som ikke blir respektere når beskjeder blir gitt. Ut ifra det dere leser, virker det normalt? Dette er vårt første barn så vi har ingenting å sammenligne med.

Sønnen vår fylte 3 år i desember. Han har hele veien vært en aktiv gutt, og til tider ganske voldsom (spesielt pappaen da de ofte herjer litt)
Dette har også blitt nevnt i barnehagen, ikke at han er spesielt urolig men at han blir veldig voldsom og kan dytte/slå andre barn helt uprovosert.
Det skal sies at vi ble kalt inn til møte pga dette, og har hatt en god dialog med forbedring fra 3 åringens side. Så vi har vært veldig glade i noen mnd hjemme, fordi det absolutt har sett lysere ut i barnehagen!
Helt til torsdag som var........
Fikk en telefon 10:15, da hadde alle gått på tur. Bortsett fra sønnen vår.
De sa at han hadde vært veldig voldsom og mye den dagen, og han ikke hadde tatt to beskjeder ute da de kom ut (som var ikke hopp i søledammen fordi da blir du våt til vi skal gå). Det resulterte i at han ble igjen på småbarnsavdelingen, dypt ulykkelig selvfølgelig.
Jeg vet at det er vanlig at barn kan dytte og slå, så jeg prøver å ikke ta dette i betrakting til en ellers så aktiv gutt.
Jeg lurer på hvor aktiv ditt barn er.
Hva er normalt? Her er normalt;
Med mindre han faktisk sitter å holder på med noe (plusplus, puslespill, klosser, togbane etc.) så er det full fart. Hele tiden. Han går skjeldent på beina, det er mye fart og turning/klatring. Gjerne på pappaen, som nå har fått streng beskjed av mor om å kutte dette.
Han er en snill gutt som absolutt kan kose seg med både film, iPad og andre leker, men vi sliter slitt når han ikke gjør noe av dette. Det tar fullstendig av.
Når det tar av, så sliter han også med å faktisk ta i mot beskjeden. Han hører på meg, etter 2-3 beskjeder med svært bestemt og alvorlig mine fra meg. Pappaen der i mot, har ingen respekt. Dette er noe han jobber med selv, og det tror jeg løser seg etter hvert.
Hva skal vi gjøre? Dette skaper naturlig nok en del frustrasjon hos alle, da spesielt hos barnefar fordi det er han som ikke blir respektere når beskjeder blir gitt. Ut ifra det dere leser, virker det normalt? Dette er vårt første barn så vi har ingenting å sammenligne med.