Hva er normalt urolig for en 3-4 åring?

Valhin

Betatt av forumet
Ja... Dette er et spørsmål til dere med aktive/urolige barn. Og andre som har innspill :-)

Sønnen vår fylte 3 år i desember. Han har hele veien vært en aktiv gutt, og til tider ganske voldsom (spesielt pappaen da de ofte herjer litt)
Dette har også blitt nevnt i barnehagen, ikke at han er spesielt urolig men at han blir veldig voldsom og kan dytte/slå andre barn helt uprovosert.
Det skal sies at vi ble kalt inn til møte pga dette, og har hatt en god dialog med forbedring fra 3 åringens side. Så vi har vært veldig glade i noen mnd hjemme, fordi det absolutt har sett lysere ut i barnehagen!

Helt til torsdag som var........
Fikk en telefon 10:15, da hadde alle gått på tur. Bortsett fra sønnen vår.
De sa at han hadde vært veldig voldsom og mye den dagen, og han ikke hadde tatt to beskjeder ute da de kom ut (som var ikke hopp i søledammen fordi da blir du våt til vi skal gå). Det resulterte i at han ble igjen på småbarnsavdelingen, dypt ulykkelig selvfølgelig.

Jeg vet at det er vanlig at barn kan dytte og slå, så jeg prøver å ikke ta dette i betrakting til en ellers så aktiv gutt.

Jeg lurer på hvor aktiv ditt barn er.
Hva er normalt? Her er normalt;
Med mindre han faktisk sitter å holder på med noe (plusplus, puslespill, klosser, togbane etc.) så er det full fart. Hele tiden. Han går skjeldent på beina, det er mye fart og turning/klatring. Gjerne på pappaen, som nå har fått streng beskjed av mor om å kutte dette.

Han er en snill gutt som absolutt kan kose seg med både film, iPad og andre leker, men vi sliter slitt når han ikke gjør noe av dette. Det tar fullstendig av.
Når det tar av, så sliter han også med å faktisk ta i mot beskjeden. Han hører på meg, etter 2-3 beskjeder med svært bestemt og alvorlig mine fra meg. Pappaen der i mot, har ingen respekt. Dette er noe han jobber med selv, og det tror jeg løser seg etter hvert.
Hva skal vi gjøre? Dette skaper naturlig nok en del frustrasjon hos alle, da spesielt hos barnefar fordi det er han som ikke blir respektere når beskjeder blir gitt. Ut ifra det dere leser, virker det normalt? Dette er vårt første barn så vi har ingenting å sammenligne med.

:)
 
Har du lest om hypersensitive barn? Kjenner ei jente på 3 år som minner veldig om din sønn. Trenger ikke å være det. Men verdt å lese om.
 
Ut i fra det du skriver så høres det mer ut som at noen voksne ikke klarer å sette klarer grenser og å følge det opp. Pappaen og muligens noen i bhg. Dette kan ha gjort til en dårlig uvane og ikke høre etter og en uvane om å bare la alt gå på høyttempo da dette sikkert er veldig gøy å være gira og klatre rundt.

Vanskelig å si noe om uten å møte gutten din. Men dersom bhg mener det er unormalt mye, så be de sjekke det. Ikke værre enn det. Det er jo gutten det går mest utover, like greit å ta tak i det for sikkerhetsskyld enten det er utenfor normalen eller ikke.
 
Jeg har såvidt lest om det, men skal ta en kikk til :-) Takk for tips!
 
Ut i fra det du skriver så høres det mer ut som at noen voksne ikke klarer å sette klarer grenser og å følge det opp. Pappaen og muligens noen i bhg. Dette kan ha gjort til en dårlig uvane og ikke høre etter og en uvane om å bare la alt gå på høyttempo da dette sikkert er veldig gøy å være gira og klatre rundt.

Vanskelig å si noe om uten å møte gutten din. Men dersom bhg mener det er unormalt mye, så be de sjekke det. Ikke værre enn det. Det er jo gutten det går mest utover, like greit å ta tak i det for sikkerhetsskyld enten det er utenfor normalen eller ikke.

Jeg også håper jo at det "bare" er en dårlig uvane... Noe som også magefølelsen min sier. Jeg skal følge opp barnehagen noen flere dager denne uken, for å høre hvordan det går.
 
Hør med barnehagen hva de tenker, at du er bekymret siden han er såpass urolig. Best å ta tak i det så tidlig som mulig :) Lettere for BHG å kartlegge/observere barnet dersom foreldrene spiller på lag :)
 
Med unntak av å dytte og slå er det veldig tett opp til hvordan snuppa har hvert, hun blir 4 i mai og merker at hun hører mye bedre nå, snakker bedre om ting samt har større ro og konsentrasjon (hun hadde også liten konsentrasjon).
Bhg sa ikke mye annet enn at de skjønte jeg hadde hendene fulle, hun kan fint bruke alt som klatrestativ for eksempel, å stå på skuldrene mine er vist veldig morsomt.

Vi holdt på rutiner og var veldig konsekvente, nå er det som sagt bedring.
Alle barn er ulike med ulikt energinivå osv, hvis bhg vil undersøke det mer så høres det lurt ut men ville ikke hatt noen katastrofe tanker helt enda da det også kan snu seg :)
 
Jenta mi er snart tre og minner om dette. Hun er ikke så voldsom mot andre i barnehagen, men hun kan slå og dytte og hun kan bli ganske voldsom mot dyrene her hjemme, så vi må passe veldig på. Hun hører ofte ikke, og de siste ukene har hun fått noen vanvittige raserianfall når det er noe hun ikke får lov til eller når vi forventer at hun tar imot en beskjed. Her henger det sammen med at hun har sluttet å sove i barnehagen (ikke noe vi har valgt, de sier de ikke får henne til å sove lenger, noe jeg godtar siden jeg også sliter med det her hjemme). Hun har alltid vært veldig aktiv og hatt en sterk vilje, men hun er snill og god og en glad unge til vanlig. Jeg tenker at hun ikke bare er overtrøtt, men rett og slett overstimulert når hun blir sånn. Hun er utadvendt, men svært sensitiv. Vi har nettopp bestemt at hun skal få kortere dager i barnehagen og strengere rutiner i en periode for å se om det hjelper.

Hvordan sover han? Får han nok hvile? Kan han være høysensitiv?
 
Jenta mi er snart tre og minner om dette. Hun er ikke så voldsom mot andre i barnehagen, men hun kan slå og dytte og hun kan bli ganske voldsom mot dyrene her hjemme, så vi må passe veldig på. Hun hører ofte ikke, og de siste ukene har hun fått noen vanvittige raserianfall når det er noe hun ikke får lov til eller når vi forventer at hun tar imot en beskjed. Her henger det sammen med at hun har sluttet å sove i barnehagen (ikke noe vi har valgt, de sier de ikke får henne til å sove lenger, noe jeg godtar siden jeg også sliter med det her hjemme). Hun har alltid vært veldig aktiv og hatt en sterk vilje, men hun er snill og god og en glad unge til vanlig. Jeg tenker at hun ikke bare er overtrøtt, men rett og slett overstimulert når hun blir sånn. Hun er utadvendt, men svært sensitiv. Vi har nettopp bestemt at hun skal få kortere dager i barnehagen og strengere rutiner i en periode for å se om det hjelper.

Hvordan sover han? Får han nok hvile? Kan han være høysensitiv?

Får ofte dårlig samvittighet, for jeg føler vi korrigerer alt han gjør til tider... Men det et jo umulig lukke øynene for det også.

Han sover bra. Han sover ikke på dagtid, det har han heller ikke gjort siden han var 2,5 år. Bruker ikke bleie, og er generelt flink med slike ting. Opplever ikke at han et sliten, med unntak etter barnehagen selvfølgelig.

Høres lurt ut med kortere dager i barnehagen. Hvordan gjør dere det når man må korrigere den ene aktiviteten etter den andre...? Jeg har termin med nr 2 i mars, og har begynt å ha han hjemme en dag i uken. Tenkte også at litt fri fra barnehagen kan være fint.
 
Får ofte dårlig samvittighet, for jeg føler vi korrigerer alt han gjør til tider... Men det et jo umulig lukke øynene for det også.

Han sover bra. Han sover ikke på dagtid, det har han heller ikke gjort siden han var 2,5 år. Bruker ikke bleie, og er generelt flink med slike ting. Opplever ikke at han et sliten, med unntak etter barnehagen selvfølgelig.

Høres lurt ut med kortere dager i barnehagen. Hvordan gjør dere det når man må korrigere den ene aktiviteten etter den andre...? Jeg har termin med nr 2 i mars, og har begynt å ha han hjemme en dag i uken. Tenkte også at litt fri fra barnehagen kan være fint.
Tja, hva vi gjør.... Vi har oppdaget at å løpe etter henne og si "Nei, nei!", "vær forsiktig!", "ikke rør den!" og lignende bare gjør vondt verre. Vi velger hvilke kamper vi tar, og fokuset ligger på at hun ikke får plage dyrene eller andre barn og at hun ikke får ødelegge andres ting. Vi hadde en ganske tøff periode etter at minstemann kom i sommer, så da fikk hun besøke besteforeldrene en del for å slippe og ha meg løpende etter henne og mase hele dagen. Stress er det verste, så vi prøver å ha god tid. Ja, vi unngår vel de verste situasjonene så godt vi kan og prøver å være rolige ellers. Hjemme merker jeg godt forskjell på om jeg har en god eller dårlig dag, hun blir veldig påvirket av min oppførsel og utstråling. Ellers driver vi fortsatt med prøving og feiling. :) Har du prøvd ting som funker?
 
Får ofte dårlig samvittighet, for jeg føler vi korrigerer alt han gjør til tider... Men det et jo umulig lukke øynene for det også.

Han sover bra. Han sover ikke på dagtid, det har han heller ikke gjort siden han var 2,5 år. Bruker ikke bleie, og er generelt flink med slike ting. Opplever ikke at han et sliten, med unntak etter barnehagen selvfølgelig.

Høres lurt ut med kortere dager i barnehagen. Hvordan gjør dere det når man må korrigere den ene aktiviteten etter den andre...? Jeg har termin med nr 2 i mars, og har begynt å ha han hjemme en dag i uken. Tenkte også at litt fri fra barnehagen kan være fint.
Forresten så virker ikke jenta mi sliten heller, men jeg har i det siste merket at hun virker overstimulert. Da lukker hun ørene og klarer ikke å konsentrere seg om noe. Det nytter ikke å være pedagogisk eller prate rolig heller, for da er vi liksom forbi det. Veldig kjipt når det skjer. Det er de episodene vi vil prøve å unngå med kortere dager i barnehagen.
 
Prøv å fortell hva han skal gjøre istedenfor hva han ikke skal gjøre.

Prøv å spør "hva tenker du nå?" Og "hva tror du skjer nå hvis gjør sånn?" i forkant, for å få han til å reflektere over egne handlinger og lære seg å stoppe før det gjøres.

Lære han å bruke ord som "gå vekk", "stopp" ol istedenfor å dytte vekk. Hvis han trenger mer plass rundt seg og det gjerne blir knuffing i garderoben el så be bhg organisere slike situasjoner litt anderledes.

Ang herjing så la han og pappaen begynne på turn. Nå er han kanskje så gammel at pappaen ikke får være med sammen med han. Men da blir det en konstruktiv måte å være aktiv på :) Og be pappaen ta han med ut for å gjøre fysiske ting, gå på ski, bygge snøhule, kaste snøball på blink, sykle, gå turer i ulent terreng osv. Istedenfor slik "herjing" inne. Bare flott å være aktiv, og det er lov å herje litt. Men man kan sette grenser feks for at slik lek skjer ute ikke inne, ha litt struktur i leken som feks sisten ol. Ved herjing må skille mellom morro og vold. Selv om den voksne ikke får vondt så må han lære ungen hvor grensen går ift lek og alvor. Å leke fly er en ting, å bryte og være mest mulig hardhendt er en annen ting.
 
Last edited:
Back
Topp