Hva er galt med oss?

Alida

Andre møte med forumet
Midt i gleden over at vi har lyktes med å bli gravide, kommer alt dette med at den nye likestillingsministeren mener at man ikke skal snakke om homofili i barnehagen. At vi må tørre å ta den debatten....

Ja, vi er to damer. Helt vanlige jenter. Vi er gift. Vi er som de fleste andre... Jeg mener ikke, og har aldri ment, at man skal kjøre homopropaganda noen steder. Men for oss er det like naturlig at vi er glad i hverandre, som at andre damer er glad i mannen sin.

I barnehager bør det ikke være forbud mot å snakke om homofili, og heller ikke et påbud om at man må gjøre det. Det bør bare være helt greit og lov og naturlig. Er det virkelig så big deal?
Jeg vet homofili er fremmed for mange, og fremmede ting kan virke skummelt. Da hjelper det ikke med en ny minister som heller bensin på bålet. I stedet skulle hun tatt seg en tur og kommet og snakket med noen av oss. Bli kjent med oss. Oppdage at vi er helt vanlige folk.

Og hva hvis vi nå lykkes med denne graviditeten....og skal ha et barn i barnehage. Det er noe vi har tenkt på på forhånd. Kommer barnet vårt til å bli mobbet fordi det har to mødre? Kommer barnehagen til å være tolerent?

Hva mener dere? Og her er det lov å komme med helt ærlige svar - jeg tåler også ting som er vanskelig og folk som er uenig med meg. Så lenge det er saklig, så lytter jeg gjerne!
 
Last edited:
Jeg synes det er fantastisk at to mennesker blir glad i hverandre uansett kjønn !
Har ingenting imot hverken homofile eller lesbiske.
Har en homofil kompis også ;)

Men. Barn kan være fæle. Og at et barn har to foreldre av samme kjønn, kan være en grunn til å mobbe.

Men det avhenger jo også av foreldrene. Hva de lærer barna om homofili, rase, fattig/rik. osv osv.

Men nå til dags føler jeg at det begynner å bli vanlig at to av samme kjønn får barn.

Ble veldig rotete dette egentlig :p
Men håper jeg fikk frem d jeg ville ;)
 
kjærlighet er kjærlighet, uansett hvilket kjønn det er snakk om, det viktigeste er jo at barnet/barna har det trygt og godt i oppveksten, får kjærlighet og rom til å vokse.
har ingenting imot at to damer eller to menn oppdrar barn ilag, syns det er kjempeflott at dere får barn, det er altfor tabu å snakke om slikt her til lands, det burde være mye mer opent ja.
og norge er et gammaldags land som henger fast i gammel realigionstro,vi kan ikke bassere våre moderne liv på noe som ble sagt for mange tusen år siden, og av veldi religiøse mennesker.

stå på jenter =) håper barnehagen og barna oppfører seg, bruke litt tid før barnet skal dit å snakke med personale og de kan kanskje informere barna, barn kan være slemme, men barn er også veldi ærlige og rett fram, får de noe forklart enkelt, så er det greit.
 
I barnehager bør det ikke være forbud mot å snakke om homofili, og heller ikke et påbud om at man må gjøre det. Det bør bare være helt greit og lov og naturlig. Er det virkelig så big deal?

Det er et veldig viktig tema du tar opp her. Og jeg synes spesielt det jeg har sitert er veldig vesentlig! Jeg kunne ikke vært mer enig faktisk. Det burde absolutt ikke være forbud mot å snakke om det, men jeg synes det blir veldig kunstig om det skal være påbudt også..

Jeg mener at ansvaret ligger mye på oss voksne, og i denne diskusjonen ligger mye av ansvaret på de voksne i barnehagen. Om de klarer å ha en holdning som viser at homofili er like naturlig som hetrofili så vil dette såklart smitte over på barna. Ikke lage kunstige eventyr for å vise et poeng, men å flette det inn i hverdagen. :)

Ble litt rotete dette her, så mange tanker og meninger som vil frem samtidig. :)
 
Kjære deg. Først av alt så må jeg si at dette er et vanskelig tema (i alle fall syns jeg det) å diskutere. Men er nok veldig viktig for mange av dere som er i denne situasjonen å kunne gjøre det. Jeg er heterofil. Jeg respekterer andre legninger, samme hva og i hvilken retning. Jeg omgås også personer med annen legning enn meg. Det vanskelige med dette er når det kommer til det stykke og få barn som mann og mann/ kvinne og kvinne. (ja, nå spør du om ærlige svar, så da får du det, sorry på forhånd!) Naturlig (!!) kan man bare bli med barn som kvinne om man har vært med en mann. Men nå er det jo slik, i 2013, at man kan "klusse" med systemet, og bli gravid "på laboratoriet" som kvinne, og flere menn får også barn gjennom surrogati. Om jeg er enig eller ikke i dette spiller liten rolle når det kommer ttil dette barnet som evt. begynner i samme klasse som min datter. Så klart skal hun(han møtes med respekt! Så klart at vi heterofile, ikke må bygge oppunder, at barn fra slike familier skal bli mobbet! Vi har en oppgave i å lære våre barn å være tolerente, respektere forskjellene og behandle alle mennesker likt. Når det gjelder utspillet til den kommende likestillingsministeren og saken som omhandler det å lese eventyr om prinser som forelsker seg i prinser på lik linje som å lese om eventyrene der prinsen kaprer prinsessen og halv kongeriket i barnehagene, så kjenner jeg på at jeg faktisk ikke syns dette er helt greit. Jeg lærer mitt barn at det finnes slike forskjeller blant mennesker, men jeg forklarer henne også at det vanligste er å være kvinne og mann. Men som jeg også sa tidligere i innelgget, viktigst av alt, at hun lærer seg å respektere og forstå forskjellen. Men, helt ærlig, ønsker jeg ikke at det er det som skal være det som er det "normale" om du skjønner.. Det er en forskjell! Så kan man spørre seg; hva er galt med å være forskjellig fra andre?

Jeg sender deg med det samme en god klem og masse lykke til videre på vei, både i svangerskapet og på deres vei som en homofil familie. Håper virkelig at samfunnet er tolerent nok til at ditt barn blir godt ivaretatt både i b.hage og skole.
 
Husk at det finnes idioter over alt, samtidig som det også finnes oppegående mennesker over alt! Et barn i deres situasjon vil helt sikkert møte begge typer mennesker, akkurat som dere gjør det. Det viktigste er at dere selv bidrar til at barnet får en trygg oppvekst, er trygge på at dere er der, og dermed blir trygg på seg selv. Uansett hva en minister sier, er jeg helt sikker på at dere vil møte forståelse i en barnehage. De fleste steder er det mye ungt personale, og man kan dra rundt å besøke barnehager før man søker, og da får dere helt sikkert følelsen av hva slags holdninger som er hos de dere møter. Det er de som møter barnet i hverdagen som teller, og personalet vil komme til å snakke om foreldrene i barnehagen enten de er av samme eller motsatt kjønn, uansett hva en minister sier. Føler dere dere forskjellsbehandlet, så klag! Men utover det, ta det som en selvfølge at dere behandles på akkurat samme måte som andre! Barnet vil helt sikkert etter hvert tenke over at dere er to damer i stedet for en av hver, og kanskje føle seg annerledes. Det betyr jo ikke at man går glipp av noe, heller motsatt vil jeg si. Mange opplever å være annerledes på et eller annet vis, og det kan jo også på mange måter snus til en fordel, ved at man blir mer tolerant. Jeg synes synd på de som ikke kan tolerere at alle må få leve sine liv som de ønsker. Det viktigste for barnet, er at foreldrene har det bra sammen og backer/følger opp! Lykke til, og ikke bekymre deg før evt utfordringer dukker opp. Ikke sikkert de gjør det :-)
 
spiller ingen rolle om det er mann og kvinne, kvinne og kvinne eller mann og mann.. kjærlighet er kjærlighet og i kjærlighet finnes det ofte INGEN grenser! det viktigste er at man er lykkelig med partneren sin og da skal dere drite i hva andre mener! mange er så stygge og fordommsfulle at jeg blir kvalm!! vi lever i det 21-århundre for pokker å etter all styggdommen som har vært i tidligere generasjoner så bør man jaggu ha lært å behandle folk med respekt og lære seg å være glad på andres vegne!! nei drit i de fordommsfulle drittsekkene for de kan jaggu ikke ha det godt med seg selv å aldri ha opplevd ekte kjærlighet!! det er min mening! kos deg med partneren din du å nyt graviditeten og tiden etterpå! blir barnet mobbet så tar dere afære når den tid kommer! ikke ødelegg den flotte opplevelsen ved et svangerskap og fødsel ved å sitte å tenke på hva hvis... gjør det beste ut av det og kos dere <3
 
Jeg syns det blir for dumt. Jeg føler selv at nå for tiden er det å enten ha to mammaer eller to pappaer helt normalt :) og begynne å snakke om dette i bhg burde heller ikke gjøre noe da det kan forhindre en rekke uheldigheter som fo eksempel mobbing når man liksom skal tie still om alt sol ikke var vanlig for 100 år siden men som er en del av den tiden vi lever i nå.

Jeg syns det er flott at homofile og lesbiske kan få barn sammen :D


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Nå har jeg ikke satt meg inn i saken, så mulig dette svaret blir litt på siden. Uansett. Alle skal få være den de er, og respekteres for dette. Det er noe jeg forventer at barna lærer i barnehagen. Dermed kan vi ikke dysse ned og legge lokk på helt naturlige deler av livet i dag, som for eksempel at to av samme kjønn stifter familie. Hvem andre er glad i og elsker er en privatsak. Og for at barna skal lære å respektere andre måse faktisk få vite at verden ikke er svart-hvitt, men har mange farger. Så jeg håper at de får høre om homofili på en naturlig, uanstrengt måte i barnehagen så vel som andre steder. Det er ikke propaganda å la barna få vite hvordan verden er.

Personlig har vi fortalt datteren vår om at noen barn kan ha to fedre eller to mødre, helt siden hun var bitteliten, uten at vi har laget noe oppstyr av det. Og da en i familien bestemte seg for å skifte kjønn snakket vi med datteren vår om dette, uten noe om og men. Mitt håp er at hun dersom hun får en venn som for eksempel har to mødre ikke skal reagere i det hele tatt. Og da mener jeg det blir viktig at hun møter holdninger som våre utenfor familien også, som for eksempel i barnehage og skole.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
La oss heller snu på flisa: Er det helt greit å fortelle små barn om barne- og likestillingsminister Solveig Horne?

Jeg grøsser når jeg tenker på alt det den dama har sagt og at hun nå skal sitte som statsråd for akkurat de gruppene hun har uttalt helt sinnsyke ting om.

Jeg føler med dere og håper at dere klarer å heve dere over sånt dritt. På samme måte som jeg håper alle innvandrere som har blitt råka av samme dama gjør det samme. Jeg blir flau over å være etnisk norsk og heterofil når jeg leser om slike som den dama der. Fysj!

*klem*
 
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang. Jeg synes det er så fantastisk at man i 2013 har muligheten til å få barn selvom man er sammen med en av samme kjønn. Jeg synes det er trist at det ikke er lov med surrogati og sæddonasjon i Norge. Av alt, i et så fritt land, så skal ikke det være lov. (Greit, dette er kanskje en annen diskusjon)..

Selv er jeg bifil. Nå har jeg vært sammen med mannen i 5 år, og ser ikke for meg en framtid uten han, men det kunne like gjerne vært en dame jeg var sammen med.

Er enig med deg om at det heller burde vært påbudt enn forbudt å snakke om homofili i barnehagen.

Dette ble rotete, men jeg kjenner det koker inni meg av sånt, så her blåses det ut uten noe særlig system :p
 
Barn aksepterer og forstår meir enn vi trur. Det er gjennom voksne dei blir klar over kva som er "normalt" og ikkje. Dersom voksne har en lik holdning til heterofile og homofile, vil barna og overta den. Barn vil ofte undre seg over at noen har foreldre av ulikt kjønn, og andre har av samme kjønn, men det viktigste då er at barna har noen å snakke med om det, for at dei skal ha forståelse for at det er sånn verden faktisk er. Dette er etter mi meining en del av det å oppdra barna tilå vere en del samfunnet, å forstå at vi alle er ulike, men at vi er like masse verdt fordi om! For min del er eg skeptisk til den nye ministeren, men skal gi ho en mulighet til åvise kva ho stårfor.
 
I barnehagen og skolen til mine barn snakkes det om, og de syntes det er helt naturlig - akkurat som det skal være.
Kan ikke tenke meg at barnehagen ikke skal være tolerent når det kommer til det, skal det være noe må det heller gå på personer.
Og jeg syntes det er merkelig at vi i det hele tatt får en likestillingsminister som setter spørsmålstegn ved dette... Man kan være glad i akkurat hvem man vil, og at man skal "holde det hemmelig" og ikke snakke om det med barn blir bare rart.
 
Synes det skal taes fram som en helt naturlig ting, hverken gjemmes eller presses frem.
For vår del så har vi både familie og venner som er homofile, så det blir helt naturlig i vårt og barnas liv.
 
I barnehagen til datteren min er det en jente med to mammaer. Hun og storesøsteren er født av hver sin mamma, men tipper de har samme donor for de ligner på hverandre. Datteren min lurte på hvor pappaen var, om han var død, men da bare forklarte jeg at det var ikke noen pappa, det var to mammaer i stedet. Det har ikke vært noe tema etter det. Jenta har to mammaer, og det er helt naturlig :)
 
For ett barn er alt helt naturlig, presenterer man ting som det er så aksepterer de de og vil ikke mobbe eller dømme, i motsetning til de fordommer voksne har. Det er de voksne som er problemet her. Jeg ser i grunn ikke noe problem i presentere homofili for barn men er det egentlig noe vits i? Jeg vil tro at dette er noe som evt må forklares eller tas opp dersom det blir noe barna lurer på og situasjonen evt dukker opp eller blir ettibesvart spørsmålforde, hvis ikketrorjeg det bare vil forvirre de. Barn aksepterer at den og den gutten eller jenta har to mammaen eller pappaer. Så lenge den har to foreldre som er glad i en og lærer den at sånn har de det og det er normalt for dem. Jeg syns det er fantastisk at dere har lyktes med å bli gravide. Kjenner flere homofile par som nå har blitt pappaer og mammaen. Var også på sykehuset med ett par som fødte samtidig med meg da min yngste ble født.
 
Takk for alle tilbakemeldingene, folkens. Det var nok midt i frustrasjonen at innlegget ble skrevet - men godt å se at flere blir frustrert over Horne og hennes uttalelser.

Barn skal vi ha, og stolte skal vi være - og de som eventuelt mener at vi ikke burde få barn, de får leve i sin egen lille verden - som jeg overhodet ikke trenger å ta del i. Utolerente folk behøver jeg ikke.

Så får vi se hva fremtiden bringer, både på den ene og den andre måten. Nå skal vi først og fremst ha det veldig fint med at vi har lyktes så langt - og så håper vi det resulterer i noe veldig fint om en åtte måneders tid :) Og hvis det skjer, så vet vi at de aller fleste ønsker både oss og en liten en velkommen!
 
Back
Topp