Hva er egentlig fødselsdepresjon?

Malin1985

Forelsket i forumet
Jeg mener... Jeg vet jo at at man kan bli deprimert og slik etter en fødsel, men hva er egentlig forskjellen på barseltårer og fødselsdepresjon? Kan man ha barseltårer lenge etter en fødsel? Syns det er så fælt at dette temaet skal være så "hysj hysj" ute i det daglige når det er såpass vanlig som det er... det gjør det jo sikkert ikke noe lettere for den stakkars mammaen som har det at hun tror hun er fullstendig alene om det. 
 
Jeg er også enig i at det er dumt at det er et tabu-tema :(
Jeg sliter med fødselsdepresjoner, og etter litt pirking er det nok litt andre faktorer under der og til "vanlige" depresjoner..

Fødselsdepresjon: Man blir gjerne screenet hos hs for dette, et spørreskjema... Men kan jofortelle hovrdan min føles ut for meg.

Min begynte allerede i svangerskapet er det vist nå, jeg forstod ikke dette før. Jeg sov 18t i døgnet, mistet lysten til alt og var generelt trist og hadde fryktelig kort lunte.
Etter fødselen gikk det rett vest, og har gradvis gått nedover til det har landet på et nivå nå.

Slik jeg er nå: Jeg har fryktelig kort lunte, jeg blir sint og frustrert når Emilie gråter, noe som gjør det vanskelig for meg å bl.a. legge henne.
Det er ikke sånn at jeg skader henne, men jeg blir fryktelig sint og frustrert og begynner gråte selv, jeg klarer ikke at hun gråter uten å kjenne et fryktelig sinne.
Noen ganger kan det utløses av så lite som at hun snorker eller vrir på seg også, og det er fryktelig vondt å ha det slik.

Jeg gråter mye, og føler at hun fortjener en mye mye bedre mor. Selvom ved kontroller har jeg fått vist at hun er langt fremme i kontaktnivå og søken, så jeg har visst gjort en bra jobb.

Jeg får mye hjelpo fra forloveden min (som og er bf), han tar over når jeg føler at jeg får nok, og han er hjemme med meg om dagene nå, slik at jeg ikke trenger være redd for å være alene, for det er og en skummel ting, for jeg er så redd for å bli sint, og når jeg da er alene skjer det fortere...

Det sies og at i fødselsdepresjoner er det vanlig og ikke ha morsfølelse og mye kjærlighet, heldigvis har ikke jeg det sånn, jeg har SUPER morsfølelse og elsker jenta mi, og jeg VET at de andre følelsene er et resultat av en sykdm. Heldigvis :)

Så ejg føler mye kjærlighet og gleder, men jeg har mindre lyst til å gå ut og gjøre ting. Men jeg tvinger meg til det, og ser at det føles bedre etterpå..

Det ble langt det her, men det er iallfall kort fortalt hvordan jeg har det.. Om det var noe forklaring i det heletatt?
Men prat med hs om det, de er somregel veldig hjelpsomme..

Jeg går nå til samtaler med en psykolog på BUP, og det Hjelper SÅ mye.. De viser liksom til alt det gode, prater om følelser og hvordan barnet har det og viser deg det gode du gjør rundt barnet..

Det er et flott aparat!
 
*borte*
 
Back
Topp