Aldri gjort det før, men ble ganske flink etter hvert! Lastet også ned Headspace, og startet hver dag med 5-10 min meditasjon - det hjalp meg veldig i en tung tid, til tross for at jeg var litt skeptisk på forhånd. Begynte også å gå kveldsturer alene, ganske sent! Bare meg, podcast, ro og frisk luft!
Disse små endringene hjalp veldig på min mentale helse under prosessen ihvertfall!
Så enig med deg i dette.. !
Det verste (for meg) er at de som sier slikt absolutt ikke forstår hvor uempatisk det de sier er! Veldig provoserende.
)
Med mine aller nærmeste har alle vært støttende.. men møter så klart på de som ikke forstår hvor mye av livet det her okkuperer til tider..Så trist at det er erfaringen deres.
Jeg ventet litt et motsvar angående åpenhet. Det var derfor jeg skrev være åpen med de du stoler på, og som du vet er glad i deg. Jeg har fått enormt mye støtte og forståelse fra mine nærmeste, men skjønner at jeg har vært heldig.
Med mine aller nærmeste har alle vært støttende.. men møter så klart på de som ikke forstår hvor mye av livet det her okkuperer til tider..
Jeg fikk også velmenende råd fra lederen min etterhvert i ivf-prosessen. Jeg hadde mange forsøk uten pauser, og hun spurte om ikke det hadde vært godt med fri fra alle hormonene litt. Da forklarte jeg henne at det var vanskeligere å ta pauser, og hvorfor. En annen gang spurte hun om vi hadde tenkt på adopsjon, og da forklarte jeg henne alle etiske problemstillinger mm. knyttet til det også. Nå var tilnærmingen fra din sjef noe annet, og det er godt mulig jeg ville ha blitt veldig satt ut og ikke tatt til motmæle.
Vi er mange som vandrer rundt å prøver å finne veien, og det er deilig å være her på forumet med damer som har vært det samme stedet som deg
Du har fått mange gode tips og jeg støtter de
Jeg var veldig optimistisk i starten, så da satte jeg alt på vent, for å ha fullt fokus på dette. Jeg ble også gravid på første forsøk, og tenkte at dette var jo enkelt. Men jeg mistet. Og de neste årene gikk med mange forsøk og mange aborter. Det nærmer seg tre år siden vi hadde første uttak nå, og vi har enda ikke fått et barn ut av det. Jeg er gravid nå, i uke 9, men usikkerheten rundt ivf og alle abortene gjør at jeg overhodet ikke slapper av. Dessverre. Det er ganske tungt. Så det er kanskje noe å ta med seg. En graviditet trenger ikke bety at man danser på roser. Kroppen og hodet har vært gjennom enormt mye i flere år, så det er ikke helt åpent for den store jubel. Litt pragmatisk.
Etter noen forsøk skjønte jeg at dette ikke kunne fylle livet mitt, så da ble det fokus på å gjøre som jeg har gjort før. Hobbyer, arrangementer (så mye som korona tillot) og reising. Litt tungt var det at korona satte en demper for det jeg normalt likte å gjøre, og at jeg følte to klosser om benet på samme tid.
Mitt beste bud er å prøve å legge vekk ivf når man ikke er midt oppe i et forsøk. Jeg prøvde å ha fokus på det ved innsett/uttak, og ikke ellers. Lettere sagt enn gjort, men det ble enklere og enklere som årene gikk.
Jeg har vært åpen med familie, venner og arbeidsplass og det har vært stor hjelp. Jeg har dog ikke alltid fortalt alle om alle innsettene. Men de har visst om prosessen.
Lykke til i denne tåka, som jeg føler ivf er
