hva er din største utfordring pga graviditeten?
- Trådstarter Lovlybaby
- Opprettet
Min største utfordring er at jeg ikke klarer å bevege meg som før.. Klarer ikke gå fort, klarer ikke gjøre husarbeid som støvsuging osv pga bekkenet, klarer ikke løfte ting nesten pga visne fingre, og fungerer generelt dårlig i hverdagen.. Men bare 8 uker igjen nå 
Energi er ett problem her og. Å vondt bekken.. Så alt blir ekstra tungt. Blir lite gjort. Prioriterer det eg liker så får mannen vaske 
eg hjelper det eg orker men det er ikkje så mye lenger
eg hjelper det eg orker men det er ikkje så mye lengerMin største utfordring er nok at eg no har så mange "vondter" at eg ikkje klarer ta meg av dotter mi på 16 mnd på den måten eg vil. 
Har så forferdelig dårlig samvittighet kvar gong faren må løfte, legge, leke etc, fordi eg er ubrukelig. Eg er sjølvsagt med, men klarar ikkje like mykje som eg gjerne skulle ønske, og føler at eg må "avvise" ho veldig ofte. I dag har det vore heilt ille, og det kjennes på samvittigheten. Veldig.
Har så forferdelig dårlig samvittighet kvar gong faren må løfte, legge, leke etc, fordi eg er ubrukelig. Eg er sjølvsagt med, men klarar ikkje like mykje som eg gjerne skulle ønske, og føler at eg må "avvise" ho veldig ofte. I dag har det vore heilt ille, og det kjennes på samvittigheten. Veldig.
To store utfordringer:
1: Klarer nesten ikke å gå pga heftig bekkenløsning. Vanskelig å komme seg inn og ut av leiligheta da vi har lang trapp opp hit....
2: Lite energi og dårlig form gjør det vanskelig å skrive bacheloroppgave som jeg tenkte å ha ferdig til babyen kommer...
1: Klarer nesten ikke å gå pga heftig bekkenløsning. Vanskelig å komme seg inn og ut av leiligheta da vi har lang trapp opp hit....
2: Lite energi og dårlig form gjør det vanskelig å skrive bacheloroppgave som jeg tenkte å ha ferdig til babyen kommer...
Forstår deg veldig godt! Du tenker ikke at det er en fin forberedelse for datteren din at du er litt mindre aktiv og at hun er vandt med at pappan hjelper henne mer? Så ikke alt snus på "hodet" når den lille er født..?Min største utfordring er nok at eg no har så mange "vondter" at eg ikkje klarer ta meg av dotter mi på 16 mnd på den måten eg vil.
Mammatilprinsessene
Forelsket i forumet
Absolutt bekkenet... Har ikke sovet en hel natt, på det jeg kan huske! Mye smerter og sliter med å bevege meg.
Vært så si hjemmeværende siden uke 20, er nå i uke 32.
Vært så si hjemmeværende siden uke 20, er nå i uke 32.
Hehe, joda.. Men liker jo ikkje å tenke på at eg kanskje får eeeendå mindre tid til ho når babyen kjem..
Huffa. Er litt mørkt og dystert om dagen, men håper det hjelper med litt ferie! 
Føler med deg. For min del er det endelig litt lysere her det er ikke småtteri å ha et under i magen ❤Hehe, joda.. Men liker jo ikkje å tenke på at eg kanskje får eeeendå mindre tid til ho når babyen kjem..
Her er utfordringen at sålenge jeg tar det rolig er formen fin...men når man føler seg bra så er det jammen ikke lett å ikke skulle handle, vaske klær, leke ute med ungen, ordne babyting etc. Og dersom jeg gjør disse tingene så har jeg vondt i rygg og bekken i flere dager etterpå. 
Jeg tenker som så at når babyen kommer så får jeg kose med baby hele dagen mens vesla er i BHG, og når hun kommer hjem er det pappaens tur å låne baby mens jeg tar meg av eldste.Hehe, joda.. Men liker jo ikkje å tenke på at eg kanskje får eeeendå mindre tid til ho når babyen kjem..
Det er iallfall planen Trøttheten og manglende energi! Inatt fikk jeg 6t sammenhengende søvn, det var deilig og lenge siden! men er trøtt etter å ha vært våken fire timer allerede
men er trøtt etter å ha vært våken fire timer allerede Det er planen her og!Jeg tenker som så at når babyen kommer så får jeg kose med baby hele dagen mens vesla er i BHG, og når hun kommer hjem er det pappaens tur å låne baby mens jeg tar meg av eldste.
Men baby må ha mat! Neidå, svartmaler litt.. Berre veldig sliten etter at både mann og barn har vore sjuke i dagevis, og eg har fått gleden av å holde fortet sånn noenlunde - innimellom feberknusekosar, bæring og snørrete superkyss.. 
Beklager for å si det jenter, men jeg er så glad for å lese at det ikke bare er jeg som ikke er full av energi og en fullstendig solstråle disse månedene!
I det siste har jeg nesten følt meg mer og mer skitten innvendig av dårlig samvittighet over at energien ikke strekker til, og jeg bare humper meg rundt med vondt bekken.
Graviditeten er langt fra hva jeg har sett det for meg - jeg har vel blitt lutt lurt av TV hvor alle er så nydelige og perfekte med det ekstra glimtet i øyet. Det glimtet mangler nok her
Jeg og samboeren min har hatt noen "kjedelige" måneder pga energien min gikk ut allerede i høstferien, så romantikken og det spontane kjærlighetslivet har vi takket farvel til dessverre. Så det begynner å gå opp for meg at livet jeg en gang kjente er over, og et nytt kapittel er åpnet, både på godt og vondt
I det siste har jeg nesten følt meg mer og mer skitten innvendig av dårlig samvittighet over at energien ikke strekker til, og jeg bare humper meg rundt med vondt bekken.
Graviditeten er langt fra hva jeg har sett det for meg - jeg har vel blitt lutt lurt av TV hvor alle er så nydelige og perfekte med det ekstra glimtet i øyet. Det glimtet mangler nok her
Jeg og samboeren min har hatt noen "kjedelige" måneder pga energien min gikk ut allerede i høstferien, så romantikken og det spontane kjærlighetslivet har vi takket farvel til dessverre. Så det begynner å gå opp for meg at livet jeg en gang kjente er over, og et nytt kapittel er åpnet, både på godt og vondt
Største utfordring er nok smerter (bekken og magesmerter, samt kynnere) som begrenser all aktivitet veldig. Føler meg temmelig ynkelig og hjelpelaus, kan knapt kjøpe melk og brød utan såpass med vondt at eg blir redd. Har heldigvis ein fanatisk mann som utan å mukke tar seg av både huset og mine ungar. Og eg er veldig glad for at svangerskap ikkje er nokon varig tilstand.
Lammende kvalme og oppkast frem til uke 20, bekkenløsning fra før uke 12, treningsforbud pga kynnere og blodtrykk. Vondtene gjør at jeg har veldig lite tålmodighet og humøret svinger. Så godt som alt husarbeid faller på mannen min, og jeg føler meg som en elendig mamma for barna mine, spesielt nå den siste tiden før det kommer en til.. Føler meg isolert nå, ser sjelden andre mennesker enn mannen min og barna mine, og klarer ikke komme meg ut alene pga bekkensmerter. Så siste tiden nå er tung både psykisk og fysisk.
Jeg tenker at det blir mer tid og energi til eldstemann når babyen er ute. Da kan jeg amme lille og gi ansvaret til far etterpå, og ta med eldste ut for lek etcHehe, joda.. Men liker jo ikkje å tenke på at eg kanskje får eeeendå mindre tid til ho når babyen kjem..
Må jo utnytte det at minste sover mest denne våren/sommeren Det er lett å la seg lure av kjendiser etc som forteller om enkle svangerskap og gløder jevnlig på skjerm og papir. Men det er ulikt for alle; min yngste søster har hatt to lette svangerskap, mens jeg og mellomste søsteren har hatt masse problemer.Beklager for å si det jenter, men jeg er så glad for å lese at det ikke bare er jeg som ikke er full av energi og en fullstendig solstråle disse månedene!
I det siste har jeg nesten følt meg mer og mer skitten innvendig av dårlig samvittighet over at energien ikke strekker til, og jeg bare humper meg rundt med vondt bekken.
Graviditeten er langt fra hva jeg har sett det for meg - jeg har vel blitt lutt lurt av TV hvor alle er så nydelige og perfekte med det ekstra glimtet i øyet. Det glimtet mangler nok her
Jeg og samboeren min har hatt noen "kjedelige" måneder pga energien min gikk ut allerede i høstferien, så romantikken og det spontane kjærlighetslivet har vi takket farvel til dessverre. Så det begynner å gå opp for meg at livet jeg en gang kjente er over, og et nytt kapittel er åpnet, både på godt og vondt
Livet blir aldri det samme med barn, men utnytt sommeren godt og planlegg kjærestetid da
De små sover mye i begynnelsen (vanligvis) og da kan dere gjøre mye sammen