Hva er din årslønn og samlet inntekt i husholdningen?

[Druesaft]

Hvor mye tjener du i året og hvor mye utgjør den samlede inntekten til deg og partner?

Med renteøkning, høyere matpriser og drivstoff begynner man jo å bli litt spent på hvordan det skal påvirke privatøkonomien…

Jeg tjener ca. 700.000 i året. Mannen min går snart opp i lønn og da med barnetrygd har vi vel 1,45 mill i året. Det er jo en grei inntekt, men føler likevel ikke vi har mer enn vi må for å kunne betale på lån, barnehage, sfo, fritidsaktiviteter osv.

 

[Maddieh]

Lite. Vi er to uføre, så nå sliter vi..

 

[XuperB]

Samlet inntekt på 850000, og det går jo sånn akkurat - men kjenner at det ikke skal så mye til for å velte økonomien nå. Heldigvis har vi ikke hatt like ekstreme priser på strøm som andre steder i landet, men merker økt utgift til diesel (må kjøre til jobb da det utover skolebuss er null kollektivtransport her).

 

[Katta]

Vi har vel ca 1,1 eller deromkring. 3 barn i barnehage/Sfo (10 000 i måneden!), jeg kjører 5 mil hver dag med bensinbil, stort og gammelt hus som er nokså dårlig isolert... Vi merker det absolutt. Foreløbig er vi så heldige at vi har sluppet unna med å gå noe med på sparing, men jeg tror vi må ta litt større grep fra neste måned, spesielt hvis renta skal opp. Vi er et stykke unna å gå i minus, men jeg føler at økonomien er mer sårbar hvis vi ikke får satt av litt til sparing.

 

[Miss_30]

Litt over 300 tusen. Jobber 50%. Samboer tjener mellom 6 og 700 tusen. Blir nok mer i år pga reisejobb. Barnetrygd kommer i tillegg. Endelig ferdig med sfo på eldste nå, så nesten 3000 kr mindre i måneden der. Samboer ønsker at jeg skal jobbe mer, men jeg orker ikke før jeg får ny jobb. Jobber turnus og hater det.

 

[Veivalsa]

Mannen tjener rundt 370 000 i året og jeg er stuudent, har pleid å ha studielån og 120 000 i årsinntekt i tillegg. Så LOL til den økonomien, haha. Vi er vandt med å bruke lite penger og har ikke boliglån enda (av åpenbare grunnet, lite inntekt, hehe). Jeg regner med at samboer får litt mer jobb og noe høyere lønn om ikke så lenge, håper hvertfall det. Og jeg er straks ferdig studert og skal ut i arbeidslivet, men har ikke tatt noen utdanning hvor faste jobber står og venter på meg så jeg regner ikke med noen stabil og høy inntekt med det første
Vi har husleie da, den er på 12 000 i mnd, oppå der kommer strøm, internett og alt annet. Jeg skulle absolutt ønske at de 12 000 var nedbetaling av et boliglån, men samtidig er vi heldige med at vi kan få hjelp fra familie når vi skal kjøpe en bolig. Vi har dog bestemt oss for at vi liker jobbene og arbeidssituasjonene våre og ønsker å jobbe mindre når barna er små. Det betyr mer tid sammen og absolutt mindre penger. Men en konsekvens av det, er at vi sannsynligvis flytter 1,5 time vekk fra her vi bor for å kunne kjøpe oss en bolig. Om vi skal kjøpe noe her vi bor nå, blir det veldig lite plass for pengene og det kjennes ikke verdt prisen det koster når vi kan få en enebolig for samme sum litt unna.

 

[Druesaft]

Samlet inntekt på 850000, og det går jo sånn akkurat - men kjenner at det ikke skal så mye til for å velte økonomien nå. Heldigvis har vi ikke hatt like ekstreme priser på strøm som andre steder i landet, men merker økt utgift til diesel (må kjøre til jobb da det utover skolebuss er null kollektivtransport her).

Slik vi også har det. Det går rundt, men får ikke spart noe, og hvis noe dyrt ryker da blir det fort veldig trangt.

 

[Druesaft]

Vi har vel ca 1,1 eller deromkring. 3 barn i barnehage/Sfo (10 000 i måneden!), jeg kjører 5 mil hver dag med bensinbil, stort og gammelt hus som er nokså dårlig isolert... Vi merker det absolutt. Foreløbig er vi så heldige at vi har sluppet unna med å gå noe med på sparing, men jeg tror vi må ta litt større grep fra neste måned, spesielt hvis renta skal opp. Vi er et stykke unna å gå i minus, men jeg føler at økonomien er mer sårbar hvis vi ikke får satt av litt til sparing.

Vi har også tre barn og 10.000 i utgifter per måned til sfo og barnehage. Det er mye penger det. Og bompenger, fritidsaktiviteter, lån osv. Vi har jo egentlig ganske gode inntekter, men likevel har vi ikke sjans til å spare oss opp noe. Men vi har brukt mye penger på oppussing og reiser.

 

[Druesaft]

Litt over 300 tusen. Jobber 50%. Samboer tjener mellom 6 og 700 tusen. Blir nok mer i år pga reisejobb. Barnetrygd kommer i tillegg. Endelig ferdig med sfo på eldste nå, så nesten 3000 kr mindre i måneden der. Samboer ønsker at jeg skal jobbe mer, men jeg orker ikke før jeg får ny jobb. Jobber turnus og hater det.

Det blir deilig når man slipper å betale så mye for sfo og barnehage, men enda mange år igjen for vår del. Går 10.000 i måneden kun på det :-O Skjønner godt at du ikke vil jobbe mer enn 50 % i turnus. Det er slitsomt. Skulle gjerne jobbet mindre og hatt mer tid med minsteungen som akkurat har begynt i barnehage, men med lån og alt av utgifter som må betales har vi dessverre ikke sjans til det

 

[Druesaft]

Mannen tjener rundt 370 000 i året og jeg er stuudent, har pleid å ha studielån og 120 000 i årsinntekt i tillegg. Så LOL til den økonomien, haha. Vi er vandt med å bruke lite penger og har ikke boliglån enda (av åpenbare grunnet, lite inntekt, hehe). Jeg regner med at samboer får litt mer jobb og noe høyere lønn om ikke så lenge, håper hvertfall det. Og jeg er straks ferdig studert og skal ut i arbeidslivet, men har ikke tatt noen utdanning hvor faste jobber står og venter på meg så jeg regner ikke med noen stabil og høy inntekt med det første
Vi har husleie da, den er på 12 000 i mnd, oppå der kommer strøm, internett og alt annet. Jeg skulle absolutt ønske at de 12 000 var nedbetaling av et boliglån, men samtidig er vi heldige med at vi kan få hjelp fra familie når vi skal kjøpe en bolig. Vi har dog bestemt oss for at vi liker jobbene og arbeidssituasjonene våre og ønsker å jobbe mindre når barna er små. Det betyr mer tid sammen og absolutt mindre penger. Men en konsekvens av det, er at vi sannsynligvis flytter 1,5 time vekk fra her vi bor for å kunne kjøpe oss en bolig. Om vi skal kjøpe noe her vi bor nå, blir det veldig lite plass for pengene og det kjennes ikke verdt prisen det koster når vi kan få en enebolig for samme sum litt unna.

Vi hadde det slik som du beskriver her i flere år. Vi var bare 21 og studenter begge to da jeg ble gravid med første. Jeg jobbet ved siden av studiene, så fikk litt foreldrepenger og stipend. Etter hvert fikk mannen min jobb, men det tok noen år før jeg kom meg ut i arbeidslivet. Det som er rart er at vi faktisk var mye mer fleksible i starten. Vi hadde det økonomisk romslig, selv om vi hadde lav inntekt fordi vi hadde ikke noe lån eller bil. Jeg husker vi kjøpte mye god mat uten å se på prisen, gikk mye på kafé og reiste mye. Siden vi ikke var i jobb reiste vi også bort til utlandet en måned i slengen. Storkoste oss rett og slett. Vi har begge vært i jobb de siste fire årene, og har steget godt i lønn på samme tid, men likevel føles det ikke som om vi har mer å rutte med, siden utgiftene har steget i takt med inntektene. Nå eier vi jo egen bolig, så vi betaler jo sånn sett til oss selv, men i det daglige føler jeg vi må være mer forsiktig med pengene nå enn da vi var yngre altså. Håper dere finner dere en fin enebolig da. det er en fantastisk følelse når man har fått kjøpt sin første bolig

 

[Miss_30]

Det blir deilig når man slipper å betale så mye for sfo og barnehage, men enda mange år igjen for vår del. Går 10.000 i måneden kun på det :-O Skjønner godt at du ikke vil jobbe mer enn 50 % i turnus. Det er slitsomt. Skulle gjerne jobbet mindre og hatt mer tid med minsteungen som akkurat har begynt i barnehage, men med lån og alt av utgifter som må betales har vi dessverre ikke sjans til det

Gleder meg veldig til å slippe helt utgifter på bhg/SFO. Minst 3 år til tror jeg. Jeg burde jobba 70-80% sånn egentlig, men jeg har så lite utgifter, så det går bra Vil helst jobbe 100% dagtid da og håper det ordner seg med tida.

 

[Veivalsa]

Vi hadde det slik som du beskriver her i flere år. Vi var bare 21 og studenter begge to da jeg ble gravid med første. Jeg jobbet ved siden av studiene, så fikk litt foreldrepenger og stipend. Etter hvert fikk mannen min jobb, men det tok noen år før jeg kom meg ut i arbeidslivet. Det som er rart er at vi faktisk var mye mer fleksible i starten. Vi hadde det økonomisk romslig, selv om vi hadde lav inntekt fordi vi hadde ikke noe lån eller bil. Jeg husker vi kjøpte mye god mat uten å se på prisen, gikk mye på kafé og reiste mye. Siden vi ikke var i jobb reiste vi også bort til utlandet en måned i slengen. Storkoste oss rett og slett. Vi har begge vært i jobb de siste fire årene, og har steget godt i lønn på samme tid, men likevel føles det ikke som om vi har mer å rutte med, siden utgiftene har steget i takt med inntektene. Nå eier vi jo egen bolig, så vi betaler jo sånn sett til oss selv, men i det daglige føler jeg vi må være mer forsiktig med pengene nå enn da vi var yngre altså. Håper dere finner dere en fin enebolig da. det er en fantastisk følelse når man har fått kjøpt sin første bolig

Ja, det er rart hvordan ting baller på seg etterhvert. Og vi har bare ett barn i bhg akkurat nå og får litt redusert pris pga lav inntekt, sånne ting hjelper jo veldig på
Ja, det håper jeg også! Målet er å ha funnet noe innen 2,5 år når eldste begynner på skolen så vi har enda litt tid på oss

 

[Druesaft]

Ja, det er rart hvordan ting baller på seg etterhvert. Og vi har bare ett barn i bhg akkurat nå og får litt redusert pris pga lav inntekt, sånne ting hjelper jo veldig på
Ja, det håper jeg også! Målet er å ha funnet noe innen 2,5 år når eldste begynner på skolen så vi har enda litt tid på oss

Plutselig sitter dere også med faste jobber, hus, bil og lån opp til ørene :-D hvor gamle er dere? Vi gikk fra å være blakke leieboere uten noe klar plan til å begge være i full jobb og med egen bolig på fire måneder. Det var helt sprøtt. Plutselig bare klaffet det.

 

[Veivalsa]

Plutselig sitter dere også med faste jobber, hus, bil og lån opp til ørene :-D hvor gamle er dere? Vi gikk fra å være blakke leieboere uten noe klar plan til å begge være i full jobb og med egen bolig på fire måneder. Det var helt sprøtt. Plutselig bare klaffet det.

Vi er 29 og 30 - så jeg føler ikke at vi er så innmari unge lenger heller med det sagt, så hadde vi tenkt til å vente med å få minste til etter jeg var ferdig med studier, hadde fått jobb og vi hadde fått kjøpt oss et sted å bo. Men yngste ble til mens jeg hadde spiral, og jeg er såklart veldig glad for at vi fikk henne så enkelt og uten å prøve. Men ja, håper løsningen blir å flytte litt vekk. Mannen min har vært ferdig utdannet siden høsten 2018, så jobber kommer ikke kasta etter en

 

[Småbarnspappa]

Ca 700-750, totalt ca 1,4.
Leieinntekt på 9000/mnd (i egen bolig, så skattefritt).
Barn i bhg og SFO fra høsten og 4,5 mill i huslån, så renteøkninger merkes jo godt.

Har ikke billån nå, men bytter fort bil neste år.
Anser inntekten som gjennomsnittlig og føler ikke vi har rom for veldige eskapader i form av ferier og slikt, men har det likevel romslig “nok” i hverdagen til å tilby barna fritidsaktivitetene de måtte ønske, kjøpe maten vi vil og ikke “knipe” så det kjennes.

 

[Druesaft]

Ca 700-750, totalt ca 1,4.
Leieinntekt på 9000/mnd (i egen bolig, så skattefritt).
Barn i bhg og SFO fra høsten og 4,5 mill i huslån, så renteøkninger merkes jo godt.

Har ikke billån nå, men bytter fort bil neste år.
Anser inntekten som gjennomsnittlig og føler ikke vi har rom for veldige eskapader i form av ferier og slikt, men har det likevel romslig “nok” i hverdagen til å tilby barna fritidsaktivitetene de måtte ønske, kjøpe maten vi vil og ikke “knipe” så det kjennes.

likt som oss da, men dere har leieinntekter i tillegg - det kommer jo godt med. Skulle gjerne hatt det også. Vi har vel totalt 3,7 i lån. Heldigvis fikk vi fastrente på 2 millioner på 1,58 % for fem år høsten 2020, så renteøkningen bør gå høvelig bra for vår del

 

[Kengu]

Ca 700-750, totalt ca 1,4.
Leieinntekt på 9000/mnd (i egen bolig, så skattefritt).
Barn i bhg og SFO fra høsten og 4,5 mill i huslån, så renteøkninger merkes jo godt.

Har ikke billån nå, men bytter fort bil neste år.
Anser inntekten som gjennomsnittlig og føler ikke vi har rom for veldige eskapader i form av ferier og slikt, men har det likevel romslig “nok” i hverdagen til å tilby barna fritidsaktivitetene de måtte ønske, kjøpe maten vi vil og ikke “knipe” så det kjennes.

Inntekten deres er jo ikke gjennomsnittlig. Den er over gjennomsnittet

 

[Småbarnspappa]

Inntekten deres er jo ikke gjennomsnittlig. Den er over gjennomsnittet

Det stemmer at den er litt over snittet, jeg ordla meg klønete. Snittlønn i fjor i Norge var 585000 (median er nok et bedre mål, den var noe lavere).

Det jeg mener er at jeg anser inntekten min som ganske “vanlig”. De fleste i min vår/omgangskrets tjener mer enn meg, uten at det merkes noe særlig.