Jeg hater dessverre noen jeg og[:(]
Klarer ikke kvitte meg med de vonde følelsene..men det hjelper å skrive om det her. Ikke quote.
Mannen min sin bror tok livet sitt og han var min beste venn. Vi stilte opp for han alltid, men pga psykiske problemer klarte han ikke mer.Problemer han hadde hatt siden han var liten sier onkler og tanter. De merka det allerede på han i barndommen.. at han hadde psykiske problemer.
Min svigerfamilie, da spesielt svigerbror med dame og svigersøster med mann, ga min mann og meg skylda for at han tok livet sitt. [:(] I telefonsamtalen hvor svigerbror fortalte oss hva de mente, så sa han at det ikke var noe vits i å fortelle til øvrige familie hva de beskyldte oss for, for ingen ville likevel tro på oss! Hva faen?? For en idiot! Har aldri møtt sånne mennesker før.
Vi konfronterte svigersøster og mann med det svigerbror hadde fortalt oss, men de NEKTA selvfølgelig og da de kontaktet svigerbror for å høre hva han hadde sagt, så nekta han for at han hadde snakka med oss og at vi fant opp hele historien.. For noen møkkasekker! Svigerfar trodde heller ikke på oss.
I tillegg fikk vi ofte mld på tlf fra svigerbror hvor han skrev stygge stikk til oss om at familien snakker, at det har eskalert osv osv. Forfølgelsen pågikk i over ett år etter dødsfallet og jeg kan ikke beskrive hvor vond den tiden var for oss. Savnet etter min bestevenn... bekyldningene, og hatet som bygde seg opp! Vi viste selvfølgelig meldingene til min manns familie, men de sa at det kunne gjelde hva som helst! Svigerbror ringte også mye for å komme med syke påstander. Jeg mista 4 fostre etter hverandre. Måneden etter at vi tok et stort oppgjør med dem og kutta all kontakt, ble jeg gravid etter 18 mnd med prøving og 4 SA`er og sitter her med tulla mi på 7 mnd[:)]
Vi har tatt opp samtalen til svigerbror og gitt det til politiet. Hvis noen av de plager oss igjen, så ville politet ta saken pga alvorlighetsgraden (mye som er skjedd som jeg ikke kan skrive om også). Er glad vi tok opp samtalen. Vi har bytta mobnr og mail også.
Det er mye mer jeg hater ved dem. De ødela mye da jeg og mannen min gifta oss. De godtok meg aldri. De stilte ikke opp for mannen min da han var liten og ble mobba helt grusomt på barneskolen. Han spydde hver dag før han skulle på skolen pga redsel. Han ble slått hver dag. Ingen gjorde noe[:(] Han fikk aldri en klem av faren sin!
Jeg kunne ha fortsatt i en evighet.
Jeg ble fortalt av svigerfar og dama hans at svigersøster har vært sjalu på meg hele veien og at hun derfor aldri har godtatt meg. Hun har det jeg har; en mann, barn, hus. Hva har hun å være sjalu på? Mannen min sier at det er fordi han alltid var der for alle i familien før han møtte meg. Han stilte opp, hjalp til, og gjorde alt for dem som aldri gjorde noe for han. Så da han møtte meg og fikk sin egen familie, hadde han ikke tid til å fly for dem mer. det var så ille at jeg har måttet lære mannen min å ikke gjøre ALT for meg og barna også. Han stod ofte på gulvet og så på TV fordi han trodde han måtte reise seg å gjøre ting hele tiden uansett. Hvis jeg nevnte at jeg var sulten, så tok han det som hint og hoppa opp for å lage mat før jeg fullførte setningen. Nå klarer han heldigvis å slappe av og å ta imot alt jeg gir han[:)]
De fortalte meg ting som svigersøster sa om meg, og jeg var knust. Knust fordi jeg ikke kunne bli godtatt av noen av dem. En grusom følelse[:(] Alt jeg gjorde ovenfor svigersøster ble galt. Da vi hadde kontakt skrev jeg en kommentar på et bilde av dattra hennes på facebook. Jeg skrev at hun var så vakker og så våken. Dette ble det stor sak av og svigersøster fikk mannen sin til å ringe min mann å fortelle at jeg ikke var som jeg skulle fordi jeg åpenlyst skrev at babyen deres alltid var trøtt og ikke hang med! HALLO? Forstår dere eller? Sånn var det med alt! Jeg prøvde så sykt hardt og mislyktes hver eneste gang.... og gråt og gråt og gråt!
Den eneste trøsten er at vi har det så utrolig bra uten dem i livet vårt. Vi er lykkelige, krangler aldri (utrolig, men sant), vi har 2 vakre og friske barn og etter endel profesjonell hjelp har jeg klart å komme meg gjennom det mye sterkere enn før. men må si at sjokket over å møte mennesker som med hensikt er onde mot andre, aldri vil legge seg! Trodde det bare fantes sånne mennesker på film før jeg traff mannen min. Heldigvis har vi min familie. De har støtte oss gjennom alt. De har vært vitner til mange telefonsamtaler og hadde det ikke vært for dem, vet jeg ikke om folk hadde trodd alt vi har blitt utsatt for fra mannen min sin familie.
Kunne bare ønske at jeg ikke hatet... men det gjør jeg [:(] Det har bare vært for mye..8 år med beskyldninger, mobbing, utestengelse, misforståelser gjort med vilje.. ondskap.
