Hva er det som skjer med meg??

[baby 79]

Hva er det som skjer med meg??
Jeg har vært i topp form hele svangerskapet og hatt masse energi og følt meg veldig sterk og glad... nesten som jeg skulle gått på lykkepille eller noe sånt..har bare strålet av glede..

Nå sitter jeg bare å gråter og gråter...føler meg trist, jeg har stilt opp og stilt opp for familie og venner når de trenger det bestandig.. Nå har jeg 1 mnd. igjen til terminen..og bilen har streika.. jeg kommer meg ikke på butikken å få handlet eller noe..trening kan jeg også bare glemme.. dyrt å ta taxi også..

Når jeg spør familien om skyss eller låne bilen hører jeg bare et sukk.. og det er så vanskelig.. Jeg har gått 1,5 mil med bekkenløsning den siste uka, og har fått kjeft med jormora.. Jeg føler meg så sviktet..

Jeg som nesten ikke gjør annet enn å hjelpe her og hjelpe der...får ingenting igjen når vi trenger hjelp..

Dette gjør at jeg bare gråter og gråter og mister gleden helt..

Noen som har noen trøstende ord?

Hilsen tjukkebolla som snart blir mamma...

 

[Mrs b]

stakkars deg,dette hørtes urettferdig ut!

håper du får orden på bilen så du får komt deg rundt,hvet hvordan livet kan "stoppe opp"pga at man mangler bil.man får jo ikke gjort noen ting å det er virkelig stressende!så jeg vet hvordan du har det.


men nå er det ikke lenge igjen til babyen kommer å da må du få orden på bilen...eller enda bedre da må folk hjelpe deg![:D]

det ordner seg skal du se!

lykke til!

 

[baby 79]

Av mine søstre er vel jeg den som er mest utadvent.."roper" ut når det er noe som er urettferdig..og som sier hva jeg mener.. dette gjør vel at de er "trygg" på meg..og vet hvor de har meg.
De er mere lukket og det gjør at mamma blir litt mere usikker og lar de få det de vil og tilbyr de alt ..så vet hun hvertfall at hun har tilfredstilt de..

Mens jeg viser følelser og viser min sårbarhet, er det lettere for de å få ut sin frustrasjon på meg, for de føler seg trygg på meg..

Hvis søstene mine blir uenig tør de ikke ta det opp med hverandre..de kommer til meg..så blir jeg mellommann..

Men jeg er glad jeg har den egenskapen jeg har. De er kanskje litt misunnelig på meg også..
Jeg har tatt meg utdannelse, og har et større nettverk, kjøper meg nye klær, går til frisøren og lever livet.. men de har kun mamma og familien,

Så når jeg trenger støtte, gotter de seg nesten litt, for at ikke alt er bra liksom..

Kanskje overreagerer jeg, men det er slik det føles ...