Hva er det med dette å lære ungene å si dumme bordet hvis de slår seg i bordet??

cleo_84

cleo_84

Gift med forumet
Bare jeg som ikke synes noe om at min 1,5 år gamle sønn kommer hjem fra barnehagen og kaller alle ting han ser dumme hvis han dulter bort i dem? Han har ikke så stort vokabular at jeg synes ordet dumme burde være en av dem...
 
Har ikke vært borti at barnehagen har lært henne det, men har sagt det selv et par ganger her hjemme faktisk. Vært litt for å avlede oppmerksomheten litt bort fra at hun fikk vondt, og sagt det på en tullete måte så hun har begynt å le av det. Så ikke tenkt noe over at det var noe negativt å gjøre egentlig, men så har ikke vi sagt det så ofte at vesla har begynt å herme etter det da
 
Helt enig.
 "Åh falt du og slo deg på bordet? Dumme bordet". Eller " Nei, hva gjorde jeg nå da? Åh, nå var farmor dum altså"

Farmoren til mini var helt ekstrem på det der. Hver gang så sa jeg at "Vi kaller ingen dumme her i huset, verken mennesker, dyr eller ting".
 
Kan ikke forstå hvorfor ting er dumme dersom man selv dulter borti det nei...
Vi pleier å si stakkar bordet, det fikk sikkert vondt dersom noen slår seg på bordet
 

*TattooMom* skrev:
Har ikke vært borti at barnehagen har lært henne det, men har sagt det selv et par ganger her hjemme faktisk. Vært litt for å avlede oppmerksomheten litt bort fra at hun fikk vondt, og sagt det på en tullete måte så hun har begynt å le av det. Så ikke tenkt noe over at det var noe negativt å gjøre egentlig, men så har ikke vi sagt det så ofte at vesla har begynt å herme etter det da

Sånn har vi også gjort, jeg har vel ikke tenkt over det, men jeg husker min mor pleide å si det til meg da jeg var lita. Er vel kanskje ikke så pedagogisk strålende når man tenker over det, men tror ikke det er det værste heller. 

 

*TattooMom* skrev:
Har ikke vært borti at barnehagen har lært henne det, men har sagt det selv et par ganger her hjemme faktisk. Vært litt for å avlede oppmerksomheten litt bort fra at hun fikk vondt, og sagt det på en tullete måte så hun har begynt å le av det. Så ikke tenkt noe over at det var noe negativt å gjøre egentlig, men så har ikke vi sagt det så ofte at vesla har begynt å herme etter det da
Sign.

 
Vi pleier å spørre: "Hvordan gikk det med bordet?" istedet. Det funker fint for å avlede oppmerksomheten her.
 
Det er selvfølgelig ingen nødvendighet å kalle enhver gjenstand dum om man skulle dulte borti den. Men, jeg tror heller ikke barn tar nevneverdig skade av at noen voksne skulle kalle bordet dumt. Jeg tror også det er forskjell på de som tøyser litt innimellom, og det å konsekvent kalle ting for dumme om man skulle slå seg på dem.

Når det gjelder dette med å unngå at barn skal kunne ord som "dumme" eller lignende, hvilke ord er egentlig ok å bruke i denne sammenheng? Eller skal kun positive følelser formidles?

For meg blir det litt overpedagogisk tullball å beskytte barn mot ordet "dumme". Om bordet virkelig er dumt er en helt annen sak. 
 
helt enig med deg! jeg ville tatt det opp med barnehagen.
 
helt enig med deg! jeg ville tatt det opp med barnehagen.
 

Betty Poop skrev:
Det er selvfølgelig ingen nødvendighet å kalle enhver gjenstand dum om man skulle dulte borti den. Men, jeg tror heller ikke barn tar nevneverdig skade av at noen voksne skulle kalle bordet dumt. Jeg tror også det er forskjell på de som tøyser litt innimellom, og det å konsekvent kalle ting for dumme om man skulle slå seg på dem.

Når det gjelder dette med å unngå at barn skal kunne ord som "dumme" eller lignende, hvilke ord er egentlig ok å bruke i denne sammenheng? Eller skal kun positive følelser formidles?

For meg blir det litt overpedagogisk tullball å beskytte barn mot ordet "dumme". Om bordet virkelig er dumt er en helt annen sak. 

Enig i denne:)
 

*lykkeligst* skrev:
Kan ikke forstå hvorfor ting er dumme dersom man selv dulter borti det nei...
Vi pleier å si stakkar bordet, det fikk sikkert vondt dersom noen slår seg på bordet

ja det er mye bedre og kan faktisk overføres til dersom de er uheldige og dunker borti andre barn.
 

Betty Poop skrev:
Det er selvfølgelig ingen nødvendighet å kalle enhver gjenstand dum om man skulle dulte borti den. Men, jeg tror heller ikke barn tar nevneverdig skade av at noen voksne skulle kalle bordet dumt. Jeg tror også det er forskjell på de som tøyser litt innimellom, og det å konsekvent kalle ting for dumme om man skulle slå seg på dem.

Når det gjelder dette med å unngå at barn skal kunne ord som "dumme" eller lignende, hvilke ord er egentlig ok å bruke i denne sammenheng? Eller skal kun positive følelser formidles?

For meg blir det litt overpedagogisk tullball å beskytte barn mot ordet "dumme". Om bordet virkelig er dumt er en helt annen sak. 
Poenget er vel heller at det ordet veldig fort kan overføres til å brukes da i negative sammenhenger, som det å kalle andre dumme. Ordet i seg selv når man kaller bordet dumt er vel ganske uskyldig, men samtidig så er det en ganske lite gutt dette er snakk om. Og det er også snakk om hva som er målet med det? Er det fordi at barnet skal ha noe annet å skylde på at man sier det? Istedenfor at man lærer seg at man skal være litt mer forsiktig i nærheten av bordet, så skal man bli sint på bordet fordi det står der det står? Synes i grunn ikke det har noe med pedagogikk å gjøre, heller at det er ikke gir mening  i en normal sammenheng.

Må man bruke noen ord i det hele tatt, bør det ikke holde å trøste barnet og be det om å være litt mer forsiktig neste gang? 
 

cleo_84 skrev:

Betty Poop skrev:
Det er selvfølgelig ingen nødvendighet å kalle enhver gjenstand dum om man skulle dulte borti den. Men, jeg tror heller ikke barn tar nevneverdig skade av at noen voksne skulle kalle bordet dumt. Jeg tror også det er forskjell på de som tøyser litt innimellom, og det å konsekvent kalle ting for dumme om man skulle slå seg på dem.

Når det gjelder dette med å unngå at barn skal kunne ord som "dumme" eller lignende, hvilke ord er egentlig ok å bruke i denne sammenheng? Eller skal kun positive følelser formidles?

For meg blir det litt overpedagogisk tullball å beskytte barn mot ordet "dumme". Om bordet virkelig er dumt er en helt annen sak. 
Poenget er vel heller at det ordet veldig fort kan overføres til å brukes da i negative sammenhenger, som det å kalle andre dumme. Ordet i seg selv når man kaller bordet dumt er vel ganske uskyldig, men samtidig så er det en ganske lite gutt dette er snakk om. Og det er også snakk om hva som er målet med det? Er det fordi at barnet skal ha noe annet å skylde på at man sier det? Istedenfor at man lærer seg at man skal være litt mer forsiktig i nærheten av bordet, så skal man bli sint på bordet fordi det står der det står? Synes i grunn ikke det har noe med pedagogikk å gjøre, heller at det er ikke gir mening  i en normal sammenheng.

Må man bruke noen ord i det hele tatt, bør det ikke holde å trøste barnet og be det om å være litt mer forsiktig neste gang? 

Jeg har ikke sagt noe sted at man ikke kan gjøre alle disse tingene. Det er klart man kan det. Samtidig klarer jeg ikke å se hva som er skrekkelig med at noen i barnehagen har kalt f.eks. bordet dumt. 

Jeg aner ikke hva målet har vært. Distrahere? Sette ord på negative følelser? Tulle? Det kan garantert gjøres på en hel drøssevis av andre måter også, men jeg klarer ikke å se det skrekkelige og forferdelige i det at en i barnehagen har ordlagt seg på denne måten. 

Og igjen, hvilke ord er ok å bruke for små barn om de vil uttrykke negative følelser? Æsj? (By the way, et annet negativt ladet overbrukt ord, som jeg sjelden har hørt blitt diskutert.)

 

Betty Poop skrev:

cleo_84 skrev:

Betty Poop skrev:
Det er selvfølgelig ingen nødvendighet å kalle enhver gjenstand dum om man skulle dulte borti den. Men, jeg tror heller ikke barn tar nevneverdig skade av at noen voksne skulle kalle bordet dumt. Jeg tror også det er forskjell på de som tøyser litt innimellom, og det å konsekvent kalle ting for dumme om man skulle slå seg på dem.

Når det gjelder dette med å unngå at barn skal kunne ord som "dumme" eller lignende, hvilke ord er egentlig ok å bruke i denne sammenheng? Eller skal kun positive følelser formidles?

For meg blir det litt overpedagogisk tullball å beskytte barn mot ordet "dumme". Om bordet virkelig er dumt er en helt annen sak. 
Poenget er vel heller at det ordet veldig fort kan overføres til å brukes da i negative sammenhenger, som det å kalle andre dumme. Ordet i seg selv når man kaller bordet dumt er vel ganske uskyldig, men samtidig så er det en ganske lite gutt dette er snakk om. Og det er også snakk om hva som er målet med det? Er det fordi at barnet skal ha noe annet å skylde på at man sier det? Istedenfor at man lærer seg at man skal være litt mer forsiktig i nærheten av bordet, så skal man bli sint på bordet fordi det står der det står? Synes i grunn ikke det har noe med pedagogikk å gjøre, heller at det er ikke gir mening  i en normal sammenheng.

Må man bruke noen ord i det hele tatt, bør det ikke holde å trøste barnet og be det om å være litt mer forsiktig neste gang? 

Jeg har ikke sagt noe sted at man ikke kan gjøre alle disse tingene. Det er klart man kan det. Samtidig klarer jeg ikke å se hva som er skrekkelig med at noen i barnehagen har kalt f.eks. bordet dumt. 

Jeg aner ikke hva målet har vært. Distrahere? Sette ord på negative følelser? Tulle? Det kan garantert gjøres på en hel drøssevis av andre måter også, men jeg klarer ikke å se det skrekkelige og forferdelige i det at en i barnehagen har ordlagt seg på denne måten. 

Og igjen, hvilke ord er ok å bruke for små barn om de vil uttrykke negative følelser? Æsj? (By the way, et annet negativt ladet overbrukt ord, som jeg sjelden har hørt blitt diskutert.)

Jeg skjønner poenget ditt med dette med negative ord, og at ting i dag skal være så fryd og gammen. Og der er jeg helt enig med deg, men samtidig så synes jeg ikke det er riktig at barna skal lære så tidlig, spesielt når de ikke har så mange ord at det gjør noe, dette å kalle noe dumt. I hvert fall ikke i den sammenhengen. 
 
Ja det syns jeg er litt vel overreagering spør du meg..
 
Jeg er opptatt av å forklare for min datter at det ikke er lovt å si dumme til mennesker, men at hun sier dumme til ting hadde jeg faktisk ikke brydd med om. Her lærer vi å bruke ordene riktig og da er det faktisk lovt f.eks å si at det var dumt. Det er ikke lett det der for om en ser på barne tv(Ole brumm) blant annet så sier robin mange ganger: Dumme bjørn til Ole Brumm. Jeg mener at du overreagerer veldig og at noen kan mene at du faktisk skal ta det opp med barnehagen til og med, gjør at jeg iallefall er glad for at jeg ikke jobber i barnahage om folk skal klage og syte på alt...
 

Betty Poop skrev:
Det er selvfølgelig ingen nødvendighet å kalle enhver gjenstand dum om man skulle dulte borti den. Men, jeg tror heller ikke barn tar nevneverdig skade av at noen voksne skulle kalle bordet dumt. Jeg tror også det er forskjell på de som tøyser litt innimellom, og det å konsekvent kalle ting for dumme om man skulle slå seg på dem.

Når det gjelder dette med å unngå at barn skal kunne ord som "dumme" eller lignende, hvilke ord er egentlig ok å bruke i denne sammenheng? Eller skal kun positive følelser formidles?

For meg blir det litt overpedagogisk tullball å beskytte barn mot ordet "dumme". Om bordet virkelig er dumt er en helt annen sak. 

Enig.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp