Hva er det lurt å forberede seg på når det gjelder amming?

Lynna19

Lynna19

Glad i forumet
Nå nærmer det seg sommerferie og da tenkte jeg at jeg skulle lese meg opp på litt ulike ting. Printe ut på jobb og lese i ferien :)

Jeg kjenner det er viktig for meg å få til ammingen, men jeg er veldig redd for å ikke få det til. Derfor tenkte jeg at amming er en ting jeg vil lese litt om. Hva tenker dere at jeg bør lese meg opp på når det gjelder amming? Det står mye på nett og på ammehjelpen, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, det er en jungel. Og er det andre ting det også er lurt å lese synes dere?Jeg tenkte å lese boka "mamma for første gang" blant annet

Anbefaler dere å kjøpe brystpumpe før babyen kommer?
 
Last edited:
Lynna19 skrev:
Nå nærmer det seg sommerferie og da tenkte jeg at jeg skulle lese meg opp på litt ulike ting. Printe ut på jobb og lese i ferien :)

Jeg kjenner det er viktig for meg å få til ammingen, men jeg er veldig redd for å ikke få det til. Derfor tenkte jeg at amming er en ting jeg vil lese litt om. Hva tenker dere at jeg bør lese meg opp på når det gjelder amming? Det står mye på nett og på ammehjelpen, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, det er en jungel. Og er det andre ting det også er lurt å lese synes dere?Jeg tenkte å lese boka "mamma for første gang" blant annet
Klikk for å utvide …
Jeg har den boka og den er utrolig fin, stort fokus på amming :) og fint skrevet.
 
Tålmodighet, god tid og ro:happy: Sitte godt med god støtte til både din og babyens kropp. Ellers må man vel for det meste følge kroppens og babyens signaler.

Det kan være nyttig å lese litt om hvordan babyen gaper over brystet, posisjon på leppene osv. Jeg hadde en som måtte ha litt hjelp til å få godt grep.

Ellers anbefaler jeg deg å ikke «lese deg ihjel». For noen kan det være stressende med for mye informasjon, og det fins millionvis av ulike babyer og bryst, som ikke nødvendigvis følger skjemaet.

Jeg tror de fleste har et sterkt ønske om at ammingen skal gå bra, men jeg tror det også er viktig å være bevisst på at det ikke fungerer for alle, og at det ikke er noe nederlag hvis det ikke går. Jeg mener man absolutt bør amme hvis man kan, men det er nok altfor mange som har fått barseltiden ødelagt fordi de strever seg utslitt med amming - uten å lykkes.

Ønsker deg lykke til med forberedelsene, og håper du får en god ammeopplevelse:happy::Heartred
 
Har ingen bok å anbefale, men vil gi deg et tips.

Når jeg fikk mitt første barn, ante jeg ikke hva jeg gjorde, og hørte blindt på barnepleieren på sykehuset. Hun hadde bestemt seg for at ungen SKULLE ta puppen nærmest umiddelbart, og satte dette som et krav for å bli flyttet til barselhotellet. Den lille nyfødte var trøtt og ville helst sove, og jeg mistenker at hun var både svimmel og kvalm etter den påkjenningen hun nettopp hadde vært igjennom. Hun ville altså ikke ha pupp! Barnepleieren presset henne på, opp med munnen og klasket hodet inn i puppen, nærmest kvalte ungen før hun slapp taket :'(
Det var hjerteskjærende!! Dette drev hun med lenge men måtte til slutt gi opp og lot henne sove. Ungen tåler fortsatt ikke at jeg holder hånda mot nakken hennes!
Hele oppholdet på barselhotellet gikk med til å få riktig sugetak. Pumping, koppmating, skjold, you name it! Det verste er at pleierne på hotellet mente man godt kunne vente litt etter fødsel med å gi mat dersom barnet ikke viste interesse der og da - heller la det komme naturlig.
Barseltiden ble bare strev, og timevis med pumping. Prøvde sporadisk å legge henne til uten hell.
Etter tre uker spurte helsesøster om jeg ville prøve, og jaggu tok ungen puppen! Da hadde jeg pumpet meg opp, hadde godt med melk og hun var mye sterkere i kjeven. En mnd senere fullammet vi, og fortsatte med pupp til hun ble to år.

Denne gangen har jeg bedt sykehuset om å ikke presse barnet til å ta pupp, men la det komme naturlig. Må selvfølgelig passe på så barnet ikke går for mye ned, men det stresset jeg opplevde sist var uutholdelig og førte til puppevegring i lang tid og utrolig mye ekstraarbeid for ei usikker nybakt mor. Tenker hvor mye mer tid og overskudd jeg ville hatt om hun fikk den tiden hun trengte etter fødsel.
 
Eg tenker at det er lurt å vite litt om riktig tak hos ungen, og om hvilke faktorer som påvirker melkeproduksjonen din (tilbud og etterspørsel, økedøgn, nattamming, osv). Fjerde trimester er eit begrep som kan vere lurt å sette seg inn i, kordan barnets behov er den første tida :) Og så kanskje nokon av dei vanligste utfordringene med amming, tette melkeganger, brystbetennelse, sopp, stramt tungebånd osv, sånn at du kan kjenne igjen om det er noko gale og vite litt kva du må gjøre med det. Eg hadde mykje tette melkeganger i starten og dreiv mykje med akrobatamming for å få løst det opp :D I tillegg hadde eg ein form for spasmer i melkegangene (hugser ikkje kva dei kallte det), som var veldig smertefullt, men gjekk ove etter kvart. Fekk god hjelp både av min mor som jobber på nyfødtintensiv, og snakka med ammehjelpen på telefon. Viktig å oppsøke hjelp tidlig om det dukker opp problemer eller spørsmål!
 
Jeg hadde ikke tenkt stort over at det var noe annet enn å legge barnet til brystet, og så diet det.. Vel, det var jo litt mer utfordrende enn det.

Hos oss var lille prematur og litt liten, så han fikk mme umiddelbart på sykehuset i kopp, mens jeg pumpet og la ham til nå og da.

Jeg tenker at det å snakke med jordmor i forkant kan være lurt, og hun kan også se på brystene dine for å se om du har innovervendt brystvorte og slike ting.

På barsel opplevde jeg å få mye hjelp, og masse ulik hjelp. Alle barnepleierne og jordmødrene har ulike erfaringer. Noen mødre opplever at det er vanskelig fordi alle sier forskjellig, mens jeg opplevde det som at de alle kom med ulike tips og så fikk jeg hjelp til å prøve meg frem.

Mitt beste råd er å ta det med ro, og be om hjelp, og være åpen for veldig mange ulike synspunkter og veiledere.
 
Jeg har kjøpt brukt bøker på finn: amme abc og mamma for første gang. trur jeg da bare betalte 300kr totalt. samme som en ny bok. ønsker å lese mamma for første gang selv om jeg har et barn fra før men det er snart 11 år siden jeg fikk barn. følte jeg var så ung og alt gikk galt, depresjon, brystbetennelse og kort tungebånd.

Jeg har veldig lyst å få til ammingen denne gangen og jeg skal kjøpe meg en god brystpumpe for å være sikker på at jeg ikke mister melka. :)
 
Jeg leste "Mamma for første gang" og følte at den ga et godt og realistisk bilde av hvordan det ville bli. Jeg er enig med de andre her som sier at det ikke er vits i å "lese seg ihjel", for det er uansett måte på hvor mye du får forberedt deg. :) For meg holdt det med den boka, og så leste jeg vel kanskje litt på Ammehjelpens nettsider.

Bruk sykehuspersonalet for det det er verdt hvis du sliter mens dere fortsatt er på barsel. Husk også at du kan få ammehjelp på sykehuset de første ukene etter at dere er kommet hjem. Man får kanskje mange forskjellige tips og råd, men jeg syntes det var veldig verdifullt. Jeg slet veldig med at babyen ikke ville suge skikkelig, så jeg fikk MASSE hjelp. Det var helt gull!

Og så er det viktig å huske på en selv oppi det hele. Det ER veldig ofte en skikkelig jobb å få i gang ammingen, men blir det for mye for deg, så er det inget nederlag å enten delamme eller gi mme. Hvis hver dag føles som en kamp, bør man kanskje vurdere om det er riktig å fortsette ❤️
 
Steg 1 har du i boks, og det er viljen din på å skulle få dette til!
Nummer 2, ha roen og tålmodigheten med deg, det føles ikke helt «naturlig» helt i starten.
Det kan være ganske vondt, puppene dine er ikke vant med den behandlingen de får :p

3, hør på barnepleierne, men ikke undervurder dine egne instinkter!
F.eks med førstemann så hadde jeg en litt røff fødsel og de ville da kun lære med å amme han liggende på siden. Dette var noe jeg kjente dypt inni meg var helt feil. Det føltes ikke riktig, jeg syns ikke han fikk godt nok tak og det var grisevondt!
Fikk da selvfølgelig masse sår og blødende brystvorter.. ikke noe godt.
(Jeg har mindre pupper, altså jeg må ligge nesten skrått nedover for at han skal få den rett i munnen, ikke sånne store pupper du kan slenge bort til han :p og de første dagene er ikke de fyldige melkepuppene på plass :p)

Jeg hadde veldig problemer med at han ikke suttet så mye og bare sovnet osv. Noe som vi i senere tid har funnet ut bar pga litt stramt tungebånd (gir også dårlig sugetak) enda jeg spurte om det, så sa de det var helt fint. Skulle absolutt spurt flere og ikke godtatt alle svar med en gang siden «jeg er jo bare en uerfaren førstegangsmor»

4, ta med det purelan, multimam-kompress, osv, vær førevar. Når du først blir sår så er det veldig lett å miste motivasjon, og det er hvertfall ikke kos!

5. Går litt igjen på 3eren, men du trenger ikke høre på ALT barnepleierne sier.
Som med førstemann f.eks fikk vi og streng beskjed på av hun at han måtte vekkes hver 3 time og mates. (Han var 4.2kg så han led ingen nød) hun veide han før amming og etter og såg at han fikk i seg litt lite. Istedenfor å prøve å finne en løsning på det ga hun han nan og sa til oss at vi skulle kjøpe det på vei hjem, om han ikke virket mett etter måltidene skulle vi gi han det.

Og vi gjør jo alt vi får beskjed på.. og derfor tror jeg at amming av førstemann gikk til h****


Med andremann derimot hadde jeg lært og jwg følgte det jeg følte var riktig. Fikk til ammingen med engang, reiste hjem 7 timer etter fødsel og alt var helt supert :-D
 
Lynna19 skrev:
Nå nærmer det seg sommerferie og da tenkte jeg at jeg skulle lese meg opp på litt ulike ting. Printe ut på jobb og lese i ferien :)

Jeg kjenner det er viktig for meg å få til ammingen, men jeg er veldig redd for å ikke få det til. Derfor tenkte jeg at amming er en ting jeg vil lese litt om. Hva tenker dere at jeg bør lese meg opp på når det gjelder amming? Det står mye på nett og på ammehjelpen, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, det er en jungel. Og er det andre ting det også er lurt å lese synes dere?Jeg tenkte å lese boka "mamma for første gang" blant annet
Klikk for å utvide …

Sniker
Snakk med jordmor om amming, les alt på ammehjelpen.no og sjekk om hs har en egen ammeveileder som du kan kontakte når du kommer hjem fra sykehuset. Den veilederen kan komme på hjemmebesøk akkurat som jordmor og det var GULL verdt for meg. Ring ned helsestasjonen hvis du sliter, det gjorde jeg også mye - og vi fikk det til slutt til.
Lykke til :)
 
Åh, i tillegg må jeg bare nevne; de mursteinpuppene som dukker opp noen dager etter fødsel - de går over! Puppene er ikke sånn hele ammeperioden.
Mine pupper er enorme i utgangspunktet, og når melka kom og de ble til murstein trodde jeg virkelig at amming ikke var for meg. Klarte ikke ligge på ryggen eller siden i senga uten at det ble dritvondt. Helt grusomt! Men tok ca en uke så myknet de igjen. Mot slutten av ammeperioden var de som slappe sekker, men masse melk fordi!
 
Støtter det som har blitt sagt ovenfor her. Jeg leste alt jeg kom over av Nylander og innlegg på Ammehjelpen-gruppen på Facebook for å forberede meg, noe som egentlig bare gjorde meg stresset og redd for alt som kunne skjære seg. Jeg har hatt tette melkeganger og en brystbetennelse, som ikke var noe særlig, men har ellers verken opplevd lekkasjer, åpne sår, blødende brystvorter eller sopp, som jeg satt med følelsen av at "alle" fikk under amming. Jeg hadde godt utbytte av å se noen videoer på youtube som viste hvordan man kunne sikre godt sugetak og Cottermans håndgrep (til god hjelp da puppene ble knallharde og baby ikke fikk tak). Etter at barnet ble født hadde jeg også mye bedre utbytte av Ammehjelpen-gruppen på Facebook, da jeg i større grad klarte å sile ut det som var relevant for meg.

Vil også si at selv om det er kjempebra å gå inn i dette med et ønske om å få til ammingen, er det ingen skam dersom det ikke går helt som du ønsker. Jeg endte opp med å delamme da han ble tre måneder på grunn av altfor dårlig vektoppgang, til tross for utallige tiltak, og syntes dette var overraskende vanskelig å takle. Livet ble veldig mye bedre da jeg senket skuldrene og aksepterte at jeg hadde gjort det jeg kunne. Masse lykke til :happy:
 
Jeg var ikke forberedt på hvor vondt det var. I starten så trekker livmor seg sammen når man ammer, så man får kramper. Jeg hadde ganske sterke og måtte ta smertestillende for å klare å amme.
Jeg ble også ganske sår, puppene er ømme i begynnelsen.
Jeg fikk altfor mye melk, og derfor etterhvert betennelse. Plagdes mye med div. pupperelaterte vondter de første 3-4ukene.
Etter det gikk det greit, og jeg ammet til hun var over 2 faktisk..
For meg er det skrekken å ikke skulle kunne amme, grøss å gru å måtte stå opp på natt å varme melk. Eller å måtte drive å koke utstyr og planlegge hvordan ordne mat når man er ute.
Så alt strevet jeg hadde, så var det alikavel veldig verdt det.

For noen går det greit å amme, mens andre har litt startvansker. Anbefaler å bruke tid på å sette seg inn i det og prioritere amming første tiden. Gjør det veldig vondt, må man nesten bare bite tennene sammen og huske at det går over.
Og riktig ammeteknikk er ganske viktig.

Lykke til:)
 
Det har kommet utrolig mange bra tips over her!

Jeg vil legge til at ammepute er et kjempefint hjelpemiddel. Om du aldri kommer i gang med ammingen, vil den også være fin å ha til flaskemating og bare kos :happy: Jeg har god erfaring med Cozyfix.

Når det gjelder Ammehjelpens Facebookgruppe så har jeg fått mange gode råd derfra. MEN: Jeg vil faktisk fraråde deg å melde deg inn før ammingen er etablert. Det er noen av medlemmene der som jeg syns drar det litt langt for å fremme amming. Jeg ble selv til en viss grad påvirka til å tro at morsmelkerstatning nærmest var som gift for babyen. Må være forferdelig å være medlem der om man sliter veldig med amminga... Ammehjelpens hjemmesider er veldig bra da :happy:

Mitt siste råd er faktisk å ha noen kartonger med ferdigblandet morsmelkerstatning stående. Å bare vite at du har det i bakhånd tror jeg vil få deg til å slappe av mer og ha større sannsynlighet for å lykkes. Kanskje får du aldri bruk for de :happy:
 
"Mamma for første gang" er veldig god. Anbefaler også å lese på ammehjelpen.no.
 
Sniker fra oktober :) Mitt beste tips: Sett av masse tid til bare å være hjemme med babyen, ikke planlegg aktiviteter, besøk som gjør deg blyg for amming osv. Det kan bli mye småamming/hyppig amming den første tiden, babyer ammer når de vil og ikke hver tredje time som ved MME :)
 
Takk for at dere har tatt dere tid til å skrive om deres tanker, erfaringer og opplevelser rundt amming, det setter jeg pris på :Heartpink Jeg har lært mye av det dere har skrevet og jeg skal ta det med meg videre :happy:
 
Sniker litt fra oktober. :) Lille hos oss hadde et så sterkt sugebehov at jeg rakk å bli sår allerede på barsel (han hadde fint sugetak og alt fungerte fint ellers). Vi fikk en stoooor gutt, og han var tydeligvis VELDIG sulten - melka hadde kommet men ikke for fullt, så jeg fikk rett og slett ikke metta stakkaren. Ikke vær redd for å be om et lite påfyll av MME (de brukte sånne små tablettglass med en liten slurk, bare) - det er utrolig hvor lite som skal til før de slår seg til ro. Jeg ba om det for sent, og rakk å bli ganske sår før vi dro hjem (litt sår er det normalt å bli). Prøv å ikke bli stresset om du ikke får metta baby med egen produksjon de første dagene. :Heartred

Det er hverken et nederlag eller et tegn på at du ikke kommer til å få til amminga - noen babyer har bare et større behov de første døgnene enn det kroppen har rukket å innstille seg på enda. :Heartred
 
En ting jeg vil ta med meg frå forrige baby jeg hadde, er å ikke gi melk på flaske før ammingen er på plass. Jeg opplevde da at gutten min ville ha mat på enklest mulig måte, og det var på ingen måte et sjakktrekk Mtp. ammingen. Det stoppet opp for vår del, og han ble etter 4 mnd en flaskebaby
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp