Jeg elsker at 11 åringen min senest i dag trakk på seg teppet jeg strikket til ham da jeg gikk gravid med ham. Det er lappet flere steder og godt brukt. Det er det aller første nøstebarnteppet jeg strikket, og det eneste jeg ikke har strikket på skrå. Det har blitt mange tepper siden. Til begge jentrne mine også, til tantebarna mine og ungene til forloveren min og til svigerinna mi (ikke ungene hennes. Til henne. Hun er 10) og et jeg strikket for betaling for en ukjent.
Teppene til mine tre barn ligger i bilen og en kald morgen trekker det over beina. Det luner og varmer fort.
De er ikke supernydelige, men de er godt brukt og helt herlige.