Hva er det egentlig med barn?

[Lady_Z]

Hadde akkurat 3 nabo unger på døren her. De er 4 og 5 år gammel. Jeg tenkte de ville være med min sønn på 4 år, og åpnet døren for de... "Har LA tatt noen steiner av Milla?" sier de i det jeg åpner døren. Nei, sier jeg. Han er hos pappaen sin og har ikke vært hjemme på noen dager. Ungene ser litt stygt på meg før de sier "jo, han har det. For han var utenfor hos Milla for lenge siden. Og da tok han noen steiner." Jeg smiler tilbake og sier: "han har sikkert ikke tatt de, men heldig vis finnes det mange steiner ute så det er jo bare å finne noen nye." Da får jeg nok en gang ett stygt blikk før de snur seg og går. På vei bortover terassen sier hun ene: "jeg vet han har tatt de."

Hvorfor skal unger være sånn mot hverandre? De er 4/5 år gammel! Blir så trist inni meg!

 

[lille_mjau]

barn kan være skikkelig fæle og da mener jeg at noen kan være på grensen til ondskapsfulle.
Her er det noen større barn som liker å leke med datteren min på 7 år. De tar henne med ut på sykkeltur og så drar de fra henne. Når min datter kommer gråtende hjem, så kommer de løpene tilbake for å fortelle at det var ikke det som skjedde..
Det virker som om jeg er den eneste voksne som snakker til de barna, for jeg får store øyne når jeg ber dem om å dra, for jeg vil ikke at min datter skal leke med noen som ikke kan oppføre seg.
Foreldre har et ansvar å oppdra barna sine, så de kan fungere i et samfunn. Så når barn er slemme, så er det vondere enn når voksne er det..

 

[Piksi]

I know! Noen er altså SÅ stygge, selv så tidlig.
Jg leverte i bhgn forrige dagen og de er fire store i bhgn og de tre andre kom løpende mot oss og sa at vi bare måtte gå inn for de "vi store" (altså de tre av fire) skulle få leke ute alene!
Min ble jo så lei seg. Og jeg kjenner jeg blir lei meg på hans vegne jeg også
Og allerede på 4 år har de begynt å holde noen utenfor lek. Hvordan lærer de det SÅ tidlig???

 

[Lady_Z]

Jeg jobber jo i barnehage selv, og har sett mye rart. Men der er det lettere å ta tak i det. Her i nabolaget er familiene så sammensveiset, og vi er bare "til flyttere" som leier en leilighet. Så vi er liksom ikke en av de. Så synes det er vanskelig å gjøre noe med det... Har også opplevd at de samme barna løper i fra min sønn når de leker. Eller låner leker til han, koser seg noen minutter, for så å ta lekene tilbake fra han og si at han ikke får låne!

 

[junibaby15]

Ja, det er skummelt så slemme så små barn kan være

Min lille barnehagejente kan komme og være lei seg for at det og det, og de som ikke vil leke osv. Men kjenner jeg henne rett så er hun nok ikke en engel hele tiden selv.

 

[Piksi]

Jeg jobber jo i barnehage selv, og har sett mye rart. Men der er det lettere å ta tak i det. Her i nabolaget er familiene så sammensveiset, og vi er bare "til flyttere" som leier en leilighet. Så vi er liksom ikke en av de. Så synes det er vanskelig å gjøre noe med det... Har også opplevd at de samme barna løper i fra min sønn når de leker. Eller låner leker til han, koser seg noen minutter, for så å ta lekene tilbake fra han og si at han ikke får låne!

Jeg får vondt inni meg altså

 

[Jorlin]

Jobber i skolen. Står daglig å ser på barns lek, og tenker mye tilbake til egen barndom. Jeg vet at man lett tenker at alt var bedre før, men leken er anderledes! Jeg kan da ikke huske at vi fokuserte sånn på de negative sidene ved hverandre?? Synes all lek er negativt ladd på en måte. De klarer ikke løse egne konflikter eller å føye seg etter andres meninger. Var da ingen som sto å meglet for oss da vi var små? Eller var det det, men jeg rett å slett ikke husker? Nei, det er virkelig synd at de ikke bare kan være venner...

 

[Mrs. Lynch]

Så vondt

 

[lykkeliten90]

Hm.. Har i grunn en oppfatning og holdning om at ingen barn er slemme jeg! Litt trist at voksne mennesker kan tillate seg å mene slikt. Men for all del, unger kan gjøre og si mye rart/ lite gjennomtenkt. De er også svært selvsentrerte, og det vil jo gjenspeiles i deres måte å være på.. Det er vi voksne som må lære barna sosial kompetanse.Vi må også la unger prøve å løse konflikter selv når de er modne for det...

 

[Kneslepipp]

Ingen kan være så onde som barn dessverre :-(


..inkludert mine egne, selvfølgelig...

 

[Frk. Tvert I. Mot]

Skal jeg være helt ærlig, så ser jeg ikke at dette var så gale jeg. Det er små barn som hadde en overbevisning om at noe hadde skjedd. Barn sier det som det er. Og når ditt barn ikke var tilstede en gang, så gjør det jo enda mindre. Det er sikkert glemt igjen i morgen!

Jeg tror ikke det handler om at de vil være eller er stygge, de tenker bare ikke lenger, de er ikke voksne! Jeg hadde senest for noen dager siden en 7 åring som ville gå til ene nabobarnet og spørre om det hadde stjelt ene uteleken hennes fordi vi hadde sett dette barnet ute den dagen. Jeg ga klar beskjed om at hun kunne spørre om h*n hadde sett den, men ikke om h*n hadde stjelt den, og forklarte hvorfor - da var det helt greit. Men hun klarte ikke tenke seg til dette selv, for hun lurte jo på om h*n hadde stjelt den. Ærlig og oppriktig kaller jeg det, selv om man må lære og ta ting på en litt annen måte.

 

[Lutzern]

Hm.. Har i grunn en oppfatning og holdning om at ingen barn er slemme jeg! Litt trist at voksne mennesker kan tillate seg å mene slikt. Men for all del, unger kan gjøre og si mye rart/ lite gjennomtenkt. De er også svært selvsentrerte, og det vil jo gjenspeiles i deres måte å være på.. Det er vi voksne som må lære barna sosial kompetanse.Vi må også la unger prøve å løse konflikter selv når de er modne for det...

Jeg tror en av grunnene kan være at voksne bagatelliserer og unnskylder atferden med at "de er bare barn". Men små barn kan gjøre slemme ting - med vilje. Hvis man ikke tror det så kan det være årsaken også. Og at det stilles få krav til de hvordan de skal oppføre seg fordi de er så små - altså undervurderes. Eller evt overvurderes ift hva de skal klare å lære på egenhånd uten rettledning og grenser.

 

[lykkeliten90]

Jeg tror en av grunnene kan være at voksne bagatelliserer og unnskylder atferden med at "de er bare barn". Men små barn kan gjøre slemme ting - med vilje. Hvis man ikke tror det så kan det være årsaken også. Og at det stilles få krav til de hvordan de skal oppføre seg fordi de er så små - altså undervurderes. Eller evt overvurderes ift hva de skal klare å lære på egenhånd uten rettledning og grenser.

Ja... Men er forskjell på å gjøre slemme ting, og det å være slem... Stor forskjell! Ingen barn er slemme! Og selvfølgelig skal det reageres dersom man ser at noen behandler andre ugreit! Igjen- barn er ikke født med sosial kompetanse, det er noe man ( forhåpentligvis) lærer etter hvert som man blir eldre. Man møter nye utfordringer, lærer hvordan man samhandler, kommuniserer og løser konflikter på gode måter. Dette er de voksnes ansvar å lære små barn...

 

[Lutzern]

Ja... Men er forskjell på å gjøre slemme ting, og det å være slem... Stor forskjell! Ingen barn er slemme! Og selvfølgelig skal det reageres dersom man ser at noen behandler andre ugreit! Igjen- barn er ikke født med sosial kompetanse, det er noe man ( forhåpentligvis) lærer etter hvert som man blir eldre. Man møter nye utfordringer, lærer hvordan man samhandler, kommuniserer og løser konflikter på gode måter. Dette er de voksnes ansvar å lære små barn...

Det er jo bare en detalj i hvordan man bruker språket. Det betyr ikke at folk mener barn er ondskapsfulle demoner. Å være slem betyr i dagligtale å gjøre noe slemt.

Barn er født sosiale vesener og lærer dette rimelig kjapt. 4 åringer kan man forvente ganske mye av. Det er tydelig at ts sitt barn blir holdt utenfor

 

[Tekanna]

Så trist at det allerede i så ung alder vises tendenser til utestenging


Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har mors beste barn selv, og hadde mitt barn kommet slik på døra til noe og sagt noe slikt. Så hadde jeg likt å fått beskjed. Slik at jeg kunne ha snakket med barnet mitt om det. Og forhåpentligvis unngå slike episoder i fremtiden.

 

[Drømmer.89.]

I know! Noen er altså SÅ stygge, selv så tidlig.
Jg leverte i bhgn forrige dagen og de er fire store i bhgn og de tre andre kom løpende mot oss og sa at vi bare måtte gå inn for de "vi store" (altså de tre av fire) skulle få leke ute alene!
Min ble jo så lei seg. Og jeg kjenner jeg blir lei meg på hans vegne jeg også
Og allerede på 4 år har de begynt å holde noen utenfor lek. Hvordan lærer de det SÅ tidlig???

De begynner på små barns avdeling alderen "voksne" rundt om kring er ikke nok bevist gjort at de lærer barna selv siden de kopiere alt som de ser og høre rundt (voksne som snakker, tv, fortellinger, div) og må huske de at de kan lese kroppsspråk bedre en vi voksne gjør

 

[Drømmer.89.]

Jobber i skolen. Står daglig å ser på barns lek, og tenker mye tilbake til egen barndom. Jeg vet at man lett tenker at alt var bedre før, men leken er anderledes! Jeg kan da ikke huske at vi fokuserte sånn på de negative sidene ved hverandre?? Synes all lek er negativt ladd på en måte. De klarer ikke løse egne konflikter eller å føye seg etter andres meninger. Var da ingen som sto å meglet for oss da vi var små? Eller var det det, men jeg rett å slett ikke husker? Nei, det er virkelig synd at de ikke bare kan være venner...

Men de som jeg merker og stor forskjell på er at når vi vokste opp så fikk vi tilsnakk av den voksne som har der til stede, men nå så er de liksom frekt vist vi snakker til noen som har gjort noe galt. De har ingen respekt for de eldre og de hadde jo vi før.

 

[Mari=)]

Jeg jobber jo i barnehage selv, og har sett mye rart. Men der er det lettere å ta tak i det. Her i nabolaget er familiene så sammensveiset, og vi er bare "til flyttere" som leier en leilighet. Så vi er liksom ikke en av de. Så synes det er vanskelig å gjøre noe med det... Har også opplevd at de samme barna løper i fra min sønn når de leker. Eller låner leker til han, koser seg noen minutter, for så å ta lekene tilbake fra han og si at han ikke får låne!

Sender deg en klem, kjenner følelsen av å "bare" være en tilflytter som leier og trenger derfor ikke bli inkludert i naboskapet. Håper det løsner for både for store og små!

 

[lykkeliten90]

Det er jo bare en detalj i hvordan man bruker språket. Det betyr ikke at folk mener barn er ondskapsfulle demoner. Å være slem betyr i dagligtale å gjøre noe slemt.

Barn er født sosiale vesener og lærer dette rimelig kjapt. 4 åringer kan man forvente ganske mye av. Det er tydelig at ts sitt barn blir holdt utenfor

Mitt poeng er ikke at det disse ungene gjør er greit... Å være sosiale vesen, er ikke det samme som å ha sosial kompetanse... Det lærer man ved å ha gode rollemodeller, veiledning og selvfølgelig møte forskjellige utfordringer i livet. Og jeg er veldig uenig med deg i at det å være slem, og å gjøre noe slemt er det samme. Å kalle barn for slemt, er bare ikke greit! Håper virkelig ikke du sier det til et barn iallfall. Det skaper kun skam, tvil og usikkerhet. Min teori er at kaller man et barn noe mange nok ganger, så tror barnet at det er slik det forventes å være... Og du sier barn lærer ganske kjapt. Da blir mitt spørsmål til deg: hvem lærer barna av? Og hvor ligger ansvaret da?

 

[Lutzern]

Mitt poeng er ikke at det disse ungene gjør er greit... Å være sosiale vesen, er ikke det samme som å ha sosial kompetanse... Det lærer man ved å ha gode rollemodeller, veiledning og selvfølgelig møte forskjellige utfordringer i livet. Og jeg er veldig uenig med deg i at det å være slem, og å gjøre noe slemt er det samme. Å kalle barn for slemt, er bare ikke greit! Håper virkelig ikke du sier det til et barn iallfall. Det skaper kun skam, tvil og usikkerhet. Min teori er at kaller man et barn noe mange nok ganger, så tror barnet at det er slik det forventes å være... Og du sier barn lærer ganske kjapt. Da blir mitt spørsmål til deg: hvem lærer barna av? Og hvor ligger ansvaret da?

selvfølgelig kaller jeg ikke barn det, det var ikke jeg som skrev det heller - mener bare at ordleggingen til de som har skrevet det ikke nødvendigvis er bokstavelig. Altså "nå var du slem" betyr "nå gjorde du noe slemt". På samme måte som om du sier at et barn ER lei seg så definerer ikke det hvordan barnet ER hele tiden.

Ja nettopp det siste der. Barn lærer av respons fram omverdenen. Og i dag er foreldre så innmari opptatt av å møte barna med respekt og forståelse (som er kjempebra i seg selv) at de ikke tørr å gi de negativ respons i tillegg. Og mange voksne, slik som jeg tolker deg, unnskylder barna med at "de er så små så de har ikke lært det ennå" og så får de ingen negative holdninger på sin atferd. Ja de voksne sier at det ikke er greit, men de mener at barnet egentlig ikke har gjort noe galt fordi det "bare er et barn" og det merker de. Det hjelper ikke å si "dette er ikke greit" når du sier med energien din at du egentlig ikke forventer noe mer. Det er mange voksne som synes at barn kan få gjøre mye vi ikke hadde tolerert av voksne, men da unnlater vi jo å gi de veiledning av hva som ikke er greit. Det er hvertfall slik jeg tolker innlegget ditt...de er bare barn så da er det ikke så farlig. Og om voksne har den holdningen så påvirker det barna.