1. Begynte med legging rundt 20-21 fra 6 ukers tid, fordi han ikke klarte å roe seg i stua, selv om vi hadde lite lys på osv. Han måtte ha et mørkt og rolig soverom for å falle til ro om kvelden.
2. Begynte ved bare å gå opp på soverommet. Mange kvelder var jeg der hele kvelden helt til han sovnet. Ved en ny baby tror jeg bare det blir bæresjal og amming i sjalet for å få babyen til å sovne fort
jeg vugget i armkroken og ammet, men det kunne ta lang tid.
Tidspunktet for legging ble stadig flyttet ettersom det passet med rutinene. Tror det var 19:30 ved 3 mnd feks.
3. Som baby var ny bleie og pysj eneste ritualet. Synes han fikk tørr hud av å bade hver dag, så det ble heller noen ganger i uka
Nå er han snart 2, så nå er det mer "opplegg" med kveldsmat, (evt bad), pysj, tannpuss og opp på rommet for å lese 2 faste bøker.
4. Han sovnet ofte ved puppen til 6 mnd. Deretter l han i vår seng og lå inntil oss i armkroken og sovna. Hadde ofte turneshow en halvtime fra 6 mnd. Løftet han over i hans seng når hn hadde sovnet.
Ved 8-9 mnd kunne han krabbe og da begynte vi å øve på å sovne i egen seng. Etter kos i seng med oss lå han i senga si mens vi hold og strøk på han. Noen kvelder roet han seg ikke og måtte opp i armkroken i stedet, men hn ble ofte mer gira av det.
Ved 12 mnd var han vandt til å sovne i senga si, vi lå ved siden av i gjestesenga og hadde en hånd inn mellom sprinklene for å holde han i senga.
Jeg prøvde av og til å gå litt ut v rommet, men han ble så stressa at jeg tolka det som at hn ikke var klar for å være alene enda.
Ved 19 mnd begynte jeg å sitte i døråpningen og hele gå bort å legge han ned om han bare reiste seg opp. Men stort sett lå han rolig npr jeg var i rommet. Så gikk jeg litt ut og inn, sa jeg måtte ordne litt nede på kjøkkenet, og kom alltid tilbake hvis han gråt/klagde. Noen kvelder løftet jeg han opp og hadde i armkroken før jeg la han ned igjen. Han trenger noen ganger dette 3tter å ha lagt seg, og er da ofte rolig etter jeg går ut resten av legginga.
Bare gjør det som kjennes mest naturlig ut. Babyer kan sove med mindre støtte gradvis, men det er individuelt når de er klare for det og hvilken progresjon som fungerer. Så det er ikke noe rett eller galt etter min mening (utenom skrikekurer, altså hvis klokka skal bestemme når du skal gi nærhet er ikke ungen klar
men det er sikkert ikke i det du tenker på uansett
Men om de gråter og du er der for å trøste, er det såklart ikke det samme. Gråt er en måte for spedbarnet å roe seg ned på ved overstimulering og utviklingstrinn, men de trenger en voksen til å være der sammen med seg.
https://bufdir.no/Foreldrehverdag/Baby/Babyer_og_sovn/
Står mye fint her også