Hva er den beste egenskapen til ditt barn med spesielle behov?

Guttemamma10og13

Gift med forumet
Det lurer eg på i dag. Ofte blir det mye prat om alt de ikke får til på møter, i bhg, osv. Så eg vil lage en fin tråd om det positive med å ha barn med spesielle behov :)
 
Så bra initiativ! :D

Jeg kunne nevnet i fleng hva som er så fantastisk med datra mi, men det kan alle om sine barn!

Men jeg må si at det å få et barn med spesielle behov har gitt meg og min familie så mye, vi har fått erfaringer å kunnskap som vi ellers ikke ville fått. Sånne ting som kan være veldig greit å vite. På den måten har jeg også blitt "tøffere", en figther, som vi med barn med spes.behov ofte må være ihht helsevesenet/støtteapparatet rundt og generelt alle som vi å våre barn er innom.
I begynnelsen når vi ikke helt skjønte omfanget av funksjonshemningene til datra vår så var jeg veldig sår siden ho var sist ute med å gå, liten i vekst, snakket ikke osvosv. Nå som tiden er gått er jeg så utrolig stolt av å ha et barn som trenger det "lille" ekstra. Alt ho har klart, alt vi har klart, å at vi har blitt så utrolig sterke siden vi har vært igjennom så mye! Jeg er superstolt av at vi kommuniserer med både ord og tegn, å jeg er stolt av å være min datters kjemper. Man lærer seg virkelig å sette pris på det lille i hverdagen å ellers!

Med all stoltheten og gleden, så møter du de som ikke helt forstår hvor mye mer ekstra krefter og tid et barn med spes.behov tar, å som syns du er kjip som ikke er med på ting å tang så ofte som andre/de vil.

Man får virkelig ting i perspektiv når man har et barn med spes.behov.
Husker for to år siden hvor vi sto fremfor en hjerteoperasjon på vår tre år gamle datter, hvor ei i 40åra på jobben fortalte at livet nettopp gikk i grus når ho måtte avbestille en sydentur fordi venninna ikke kunne være med likevel. Sånt syns jeg er fasinerende. Mange nyanser rundt omkring ;)

Dette ble grusomt langt ;D
 
Min store, lille snart femåring er den mest positive, blide og sta gutten jeg vet om :) Han er godt likt i barnehagen og er en naturlig del av gruppen. Han lærer nye ord nesten hver dag, og prøver så godt han kan når vi ber han gjenta nye ord. Han har blitt flink til å gå på tur, synger med melodi, kler av seg selv og hopper fra høyder.
Han er som sagt nesten alltid blid og sprer glede rundt seg, er omsorgsfull og gir verdens beste klemmer <3
Han gir oss nyanser og opplevelser i livet vi aldri ville vært foruten :)
 
Så bra initiativ! :D

Jeg kunne nevnet i fleng hva som er så fantastisk med datra mi, men det kan alle om sine barn!

Men jeg må si at det å få et barn med spesielle behov har gitt meg og min familie så mye, vi har fått erfaringer å kunnskap som vi ellers ikke ville fått. Sånne ting som kan være veldig greit å vite. På den måten har jeg også blitt "tøffere", en figther, som vi med barn med spes.behov ofte må være ihht helsevesenet/støtteapparatet rundt og generelt alle som vi å våre barn er innom.
I begynnelsen når vi ikke helt skjønte omfanget av funksjonshemningene til datra vår så var jeg veldig sår siden ho var sist ute med å gå, liten i vekst, snakket ikke osvosv. Nå som tiden er gått er jeg så utrolig stolt av å ha et barn som trenger det "lille" ekstra. Alt ho har klart, alt vi har klart, å at vi har blitt så utrolig sterke siden vi har vært igjennom så mye! Jeg er superstolt av at vi kommuniserer med både ord og tegn, å jeg er stolt av å være min datters kjemper. Man lærer seg virkelig å sette pris på det lille i hverdagen å ellers!

Med all stoltheten og gleden, så møter du de som ikke helt forstår hvor mye mer ekstra krefter og tid et barn med spes.behov tar, å som syns du er kjip som ikke er med på ting å tang så ofte som andre/de vil.

Man får virkelig ting i perspektiv når man har et barn med spes.behov.
Husker for to år siden hvor vi sto fremfor en hjerteoperasjon på vår tre år gamle datter, hvor ei i 40åra på jobben fortalte at livet nettopp gikk i grus når ho måtte avbestille en sydentur fordi venninna ikke kunne være med likevel. Sånt syns jeg er fasinerende. Mange nyanser rundt omkring ;)

Dette ble grusomt langt ;D

Så kjekt at du synes det =) Helt enig i at man får virkelig satt ting i perspektiv med barn med spesielle behov =)
 
Sebastian sin beste egenskap er garantert hans fantastiske smilende vesen, han er alltid blid. Viss ikke han er blid så er han redd/lei seg, sint eller sjuk. Han er derfor ganske lett å lese, selv uten noe språk.
Hans milepæler blir så utrolig store, og stoltheten man føler er til å sprekke av. Han har ett kjempe pågangsmot og gir seg ikke, utrolig utholdenhet han har =)
 
Min gutt er så utrolig snill og omtenksom av seg!:Heartbigred
 
Min gutt (7 år) med mild autisme:

- Kan ikke lyge ;) Han snakker alltid sant og prøver ikke å skjule noe for oss.
- Er perfeksjonist! Har nydelig håndskrift, slurver ikke
- Er snill med andre barn
- Flink å svømme
 
Han er blid som dagen er lang, har masse empati og er en skikkelig storsjarmør!❤️
 
Back
Topp