Hva er best å gjøre når en 2-åring er trassete? (Har begynt å slå)

[User_131995]

Vi er offisielt inne i toårskrisa her og jenta vårs har blitt veldig flink å teste grenser.

Det er mye hun tester ut for tiden, blant annet det å løpe i sofa. Og hun har nylig begynt å slå eller klore, som regel for å se reaksjonen våres (bare hjemme) eller når hun blir sint/frustrert. Jeg kan se hun leter etter en reaksjon når hun gjør det på trass og det blir nesten som en lek for henne. Hun ler og prøver seg igjen uansett hva; om vi holder henne igjen, prøver å distrahere, tar hånda vekk uten reaksjon eller med reaksjon.

Jeg har hørt at å gi «for mye» respons kan gjøre det vondt verre og at man heller bør fjerne de fra situasjonen. Har prøvd å gi respons for å teste det også; er veldig tydelig på at det ikke er greit, men hun ler og prøver seg igjen. Igjen og igjen. Vi holder oss nå til å fjerne henne fra situasjonen eller ta vekk hånda uten å si noe, men forklare etterpå. Det repeterer seg likevel utallige ganger uansett.

Frøkna vår ligger i følge barnehagen foran med både språk og forståelse, så hun forstår mye og kan si mye. Leser flere plasser at det anbefales å vente med å forklare til småbarn, men jeg har prøvd i det siste å forklare helt enkelt hvorfor hun ikke får lov når hun er rolig. Føler liksom selv at jeg gjør de riktige tingene, men uten resultat så langt.

Dere som har vært igjennom slike faser eller går igjennom det nå; hva er det best å gjøre for å få en toåring til å slutte? Er dette noe som kan ta lang tid og at vi bare må fortsette som vi gjør nå og se om det går seg til? Eller er det sånn at de helst burde skjønt det etter et par ganger? Jeg er ny i foreldrerollen og føler meg liksom litt hjelpeløs hehe…

 

[Sokk1]

Jeg fikk tips om å heller fortelle henne hva vil at hun skal gjøre. Sånn at da hun ble voldsom, så viste jeg henne hvordan man stryker isteden og sa "snille hender". Nå som hun er eldre (2,5 år) og kan være litt voldsom med lillebror, ha jeg hatt samme tilnærming - vi kan kose på han sånn og sånn, og også vist henne hvordan hun kan håndtere å være sint (bruke ord, trampe i gulvet). Høres banalt ut, men det har fungert veldig godt her. Hvis hun blir helt bajas under lek, flytter jeg meg også eolignutbav situasjonen, og sier at jeg får vondt og ikke vil leke hvis jeg får vondt.

 

[Sokk1]

Og, hun er 2 år. Hun skjønner kanskje ting etter to ganger, men hun kommer til å teste det 7869 ganger likevel

 

[Veivalsa]

Mi har også begynt med dette nå, blir 2 år i mars. Hun kaster leker, og sier «ikke lov å kaste» mens hun løper rundt og ler

Føler at det ikke finnes èn fasit her, men det viktigste er at hun vet at det ikke er lov, hun sier det jo til og med selv Når de veit at noe ikke er lov, er det oftest for å få oppmerksomhet at de gjør det. Hun her har jo en storebror å være litt sjalu på også og konkurrere med, så på et punkt her nå i jula skjønte jeg at hun gjør jo det her for å få meg vekk fra broren. Utspekulert også, vettu
Jeg varierer mellom full ignorering eller å få henne i gang med en lek. Feks sette meg å leke med duplo, sammen med henne og broren. Da er det liksom ikke like interessant å kaste leker.

Men ved slåing og kloring som er bare for gøy/teste grenser i denne alderen, så snur jeg meg med ryggen til henne og sier «jeg kan ikke leke med deg når du klorer. Det gjør vondt». Og neste blir at jeg går vekk fra henne. Hun kan følge etter såklart, men det er ikke så spennnede når man blir avvist, for de har det jo gøy med at vi kjefter/irettesetter og tror det er leking nesten.

En annen mulighet er å gi et alternativt til å få mer kontakt. Noen ganger er det dette de vil. «Jeg vil ikke at du klorer, men vil du leke? Skal jeg kile deg?/løpe etter deg?» Jenta mi vil veldig gjerne at jeg kiler henne og det står egentlig over å få kjeft for kasting av leker, men hun klarer ikke alltid å si dette. Hun bare kaster leker i stedet.

Så ja, man må bare prøve seg frem. Noen ganger trenger de å bli ignorert, andre ganger avledes og i andre tilfeller trenger de alternative måter å ta kontakt med oss på, fordi de egentlig ønsker mer tid sammen. Og å få kjeft har blitt en morsom lek for oppmerksomhet.
Jeg opplever at jenta mi skjønner veldig mye om jeg snakker til henne som om hun var hvem som helst/en voksen om sånne situasjoner som dette. Altså med litt moderering, men må ikke være «mamma får vondt, mamma lei seg» kan helelr være «Du må ikke slå meg. Da får jeg vondt og blir lei meg. Jeg vil heller leke noe annet, skal vi leke med duplo?» såklart med litt tilpasning dette også, ikke alltid det hjelper å si i det øyeblikket barnet slår, men feks rett etter man snur ryggen til eller har vendt seg vekk.

Også kan man avlede ved å sette barnet i situasjoner for mestring og positiv adferd. De fleste i denne alderen elsker å hjelpe til, mi liker å dekke på, bære ett og ett bestikk og legge på bordet, putte klær i vaskemaskina, dra våte klær ut og i balja, gi meg ett og ett plagg når vi skal legge henge opp eller legge sammen tøy, være med å lage mat, rydde ut av handleposer, rydde ut av barnehagesekken sin, moppe gulvet, vaske med støvklut.

 

[User_131995]

Jeg fikk tips om å heller fortelle henne hva vil at hun skal gjøre. Sånn at da hun ble voldsom, så viste jeg henne hvordan man stryker isteden og sa "snille hender". Nå som hun er eldre (2,5 år) og kan være litt voldsom med lillebror, ha jeg hatt samme tilnærming - vi kan kose på han sånn og sånn, og også vist henne hvordan hun kan håndtere å være sint (bruke ord, trampe i gulvet). Høres banalt ut, men det har fungert veldig godt her. Hvis hun blir helt bajas under lek, flytter jeg meg også eolignutbav situasjonen, og sier at jeg får vondt og ikke vil leke hvis jeg får vondt.

Dette har jeg også prøvd, men da slår hun igjen og ler.. Det funka før nemlig, når det kom til å være forsiktig med dyrene eller oss. Men nå virker det som hun bare gjør det på gøy og er ekstra vrien!

 

[User_131995]

Og, hun er 2 år. Hun skjønner kanskje ting etter to ganger, men hun kommer til å teste det 7869 ganger likevel

Absolutt… Eeer så gøy altså, haha!

 

[User_131995]

Mi har også begynt med dette nå, blir 2 år i mars. Hun kaster leker, og sier «ikke lov å kaste» mens hun løper rundt og ler

Føler at det ikke finnes èn fasit her, men det viktigste er at hun vet at det ikke er lov, hun sier det jo til og med selv Når de veit at noe ikke er lov, er det oftest for å få oppmerksomhet at de gjør det. Hun her har jo en storebror å være litt sjalu på også og konkurrere med, så på et punkt her nå i jula skjønte jeg at hun gjør jo det her for å få meg vekk fra broren. Utspekulert også, vettu
Jeg varierer mellom full ignorering eller å få henne i gang med en lek. Feks sette meg å leke med duplo, sammen med henne og broren. Da er det liksom ikke like interessant å kaste leker.

Men ved slåing og kloring som er bare for gøy/teste grenser i denne alderen, så snur jeg meg med ryggen til henne og sier «jeg kan ikke leke med deg når du klorer. Det gjør vondt». Og neste blir at jeg går vekk fra henne. Hun kan følge etter såklart, men det er ikke så spennnede når man blir avvist, for de har det jo gøy med at vi kjefter/irettesetter og tror det er leking nesten.

En annen mulighet er å gi et alternativt til å få mer kontakt. Noen ganger er det dette de vil. «Jeg vil ikke at du klorer, men vil du leke? Skal jeg kile deg?/løpe etter deg?» Jenta mi vil veldig gjerne at jeg kiler henne og det står egentlig over å få kjeft for kasting av leker, men hun klarer ikke alltid å si dette. Hun bare kaster leker i stedet.

Så ja, man må bare prøve seg frem. Noen ganger trenger de å bli ignorert, andre ganger avledes og i andre tilfeller trenger de alternative måter å ta kontakt med oss på, fordi de egentlig ønsker mer tid sammen. Og å få kjeft har blitt en morsom lek for oppmerksomhet.
Jeg opplever at jenta mi skjønner veldig mye om jeg snakker til henne som om hun var hvem som helst/en voksen om sånne situasjoner som dette. Altså med litt moderering, men må ikke være «mamma får vondt, mamma lei seg» kan helelr være «Du må ikke slå meg. Da får jeg vondt og blir lei meg. Jeg vil heller leke noe annet, skal vi leke med duplo?» såklart med litt tilpasning dette også, ikke alltid det hjelper å si i det øyeblikket barnet slår, men feks rett etter man snur ryggen til eller har vendt seg vekk.

Også kan man avlede ved å sette barnet i situasjoner for mestring og positiv adferd. De fleste i denne alderen elsker å hjelpe til, mi liker å dekke på, bære ett og ett bestikk og legge på bordet, putte klær i vaskemaskina, dra våte klær ut og i balja, gi meg ett og ett plagg når vi skal legge henge opp eller legge sammen tøy, være med å lage mat, rydde ut av handleposer, rydde ut av barnehagesekken sin, moppe gulvet, vaske med støvklut.

Ja ikke sant! Jeg vet at hun vet det ikke er greit, så det er vel derfor det er ekstra gøy ja!

Har ikke prøvd det å si at jeg ikke kan leke når du slår, snu ryggen til og ignorere. Det verste er jo at jeg leste om det en stund før denne fasen begynte, men har helt glemt det av. Det skal jeg prøve! Det er jo ikke gøy å bli ignorert nei..

Det var også lurt, å spørre om vi heller skal kile/løpe eller noe annet som er like gøy for henne. Har prøvd å distrahere med roligere ting, men da sier hun alltid nei og blir irritert.

Sånn har jeg gjort det angående sofa, men ikke slåinga. Når hun løper i sofa sier jeg som regel «skal vi heller ta putene på gulvet og hoppe der?» og det synes hun er gøy, så hun glemmer av sofaen.