Hva burde vi snakke om før babyen kommer?

L

Lillespire95

Flørter med forumet
Hei! Er 20 uker på vei med mitt første barn, å har tenkt litt på hva man som par burde snakke om og avklare før baby kommer? Dere som allerede har barn har kanskje noen tips? Hvilke ting var det som ble tema for diskusjon/og eller irritasjon i barseltiden, å gjerne tiden etter?

Arbeidsfordeling?
Besøk?
Nattevåk?

Jeg skjønner at tiden etter fødsel kan bli tøff, så vil gjerne prøve å gjøre det vi kan for at ting skal gå så «greit» som mulig :angelic:

Kom med tips og deres tanker!
 
Forventninger til hverandres og egen familie hva gjelder besøk, grensesetting, hva man forventer av hjelp osv. :)
 
Egentid, passe på at alle parter får nok søvn og at man ikke teller poeng for hvem som gjør hva.
 
Omveltningen av selve kjæresteforholdet, hva dere forventer av hverandre som kjærester og hva som kan bli en utfordring der.
 
Lillespire95 skrev:
denne var så fin! Takk :)
Klikk for å utvide …

Vil og anbefale dere å snakke om hvem som takler lite søvn best.
Og hvordan skal dere håndtere lite søvn?
Skal han sove en full natt fordi han skal på jobb eller skal han og ta den lille på natt?

den brant vi oss på iallefall. Jeg var helt utslitt (tåler dårlig lite søvn) og var på god vei inn i en fødselsdepresjon (av ulike årsaker, men lite søvn var veldig trigger). Kjæresten måtte rett og slett trå til mer, selvom han skal på jobb. Men vi er jo på jobb 24/7 med den lille, så nå syns jeg ikke det er en gyldig grunn lenger (at han skal på jobb :whacky011 )

Kan og være greit å si at han er like god som deg som forelder, det eneste han ikke kan er å amme. For det er lett å gi en skrikende baby tilbake til mammaen, men pappa er like god til å bysse og trøste
 
hvor mye har nattevåking å si i det store bildet? Vi har ikke fått barn ennå, men har begynt å snakke om forventninger og "arbeidsfordeling". Samboeren min har en veldig krevende jobb, og med tanke på mulig forfremmelse i slutten av -25 trenger han å sove nok til å fortsatt kunne prestere på jobb. Hvordan løser dere dette i hverdagen? Er det ikke ofte mor som i litt større del må opp pga amming/mating osv uansett? og pga fødselspermisjon kan følge soverutinene til barnet litt mer på dagtid. Eller funker det ikke sånn i praksis?
 
CamiBy skrev:
hvor mye har nattevåking å si i det store bildet? Vi har ikke fått barn ennå, men har begynt å snakke om forventninger og "arbeidsfordeling". Samboeren min har en veldig krevende jobb, og med tanke på mulig forfremmelse i slutten av -25 trenger han å sove nok til å fortsatt kunne prestere på jobb. Hvordan løser dere dette i hverdagen? Er det ikke ofte mor som i litt større del må opp pga amming/mating osv uansett? og pga fødselspermisjon kan følge soverutinene til barnet litt mer på dagtid. Eller funker det ikke sånn i praksis?
Klikk for å utvide …
Det er vanskelig å forutse, varierer litt fra barn til barn, både hvordan de sover på natta og på dagen. (Og det kan gå i faser, så det som funker en uke er helt annerledes noen uker senere.) Hvis barnet sover i lengre strekk på dagen betyr ikke det at man nødvendigvis klarer å sove selv (selv om man er sliten) eller at barnet liker å sove innendørs i seng. Så selv om mor er hjemme i permisjon kan man ha behov for avlastning på søvnfronten i perioder. Vi venter nummer to og selv om utgangspunktet er at den som har permisjon også tar nettene vil vi nok dele litt på det. Eller at den ene legger seg tidligere og den andre tar første skiftet, det kommer jo også litt an på hva man får til av amming etc.
 
CamiBy skrev:
hvor mye har nattevåking å si i det store bildet? Vi har ikke fått barn ennå, men har begynt å snakke om forventninger og "arbeidsfordeling". Samboeren min har en veldig krevende jobb, og med tanke på mulig forfremmelse i slutten av -25 trenger han å sove nok til å fortsatt kunne prestere på jobb. Hvordan løser dere dette i hverdagen? Er det ikke ofte mor som i litt større del må opp pga amming/mating osv uansett? og pga fødselspermisjon kan følge soverutinene til barnet litt mer på dagtid. Eller funker det ikke sånn i praksis?
Klikk for å utvide …

Det var sånn vi og tenkte, og brant oss noe veldig. Viktig å huske at søvn er et grunnleggende behov, og blir faktisk brukt som torturmiddel.
Ikke gitt at ungen sover i mange timer på dagen, sånn at mor får hentet seg inn.
Mor har jo den viktigste jobben hjemme, og det er å ta vare på den lille hjemme og gi alt det den trenger, mat, ren bleie, men og klare å være tilstede, leking, prating osv.

Her endte det med at far måtte trå til når jeg fikk fødselsdepresjon og var så trøtt og utslitt at jeg ikke husket alfabetet, faktisk ikke tull, klarte ikke å si alfabetet :laughing002 Kan det igjen nå da!
 
Licath skrev:
Det var sånn vi og tenkte, og brant oss noe veldig. Viktig å huske at søvn er et grunnleggende behov, og blir faktisk brukt som torturmiddel.
Ikke gitt at ungen sover i mange timer på dagen, sånn at mor får hentet seg inn.
Mor har jo den viktigste jobben hjemme, og det er å ta vare på den lille hjemme og gi alt det den trenger, mat, ren bleie, men og klare å være tilstede, leking, prating osv.

Her endte det med at far måtte trå til når jeg fikk fødselsdepresjon og var så trøtt og utslitt at jeg ikke husket alfabetet, faktisk ikke tull, klarte ikke å si alfabetet :laughing002 Kan det igjen nå da!
Klikk for å utvide …
wow! det er virkelig unntakstilstand ja! Godt å høre at når det står på som verst så blir det alltid bedre, ting roer seg etterhvert. Er jo umulig å vite helt hva man går til på forhånd. Håper du har fått innhenta deg helt nå<3
 
CamiBy skrev:
wow! det er virkelig unntakstilstand ja! Godt å høre at når det står på som verst så blir det alltid bedre, ting roer seg etterhvert. Er jo umulig å vite helt hva man går til på forhånd. Håper du har fått innhenta deg helt nå<3
Klikk for å utvide …

Klarer å si alfabetet nå :laughing002 :cool:
Nå har ungen snudd helt og sover som en helt, men var veldig heftig når det stod på.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp