Hva burde jeg si?

[~Blikk~]

Siden jeg sliter veldig med bekkenet er det utrolig vanskelig for meg å reise på tur med 3åringen... Jeg klarer ikke løpe etter han hvis han stikker av rett og slett, noe han så klart prøver på ganske ofte, han vil jo utforske verden litt på egenhånd. Noen ganger må jeg ta han med i butikker, som i dag... Han skulle handle noen gaver som måtte kjøpes i dag og mannen min er ikke hjemme. Han stikker av og gjemmer seg til tross for at vi har gjort en avtale på at han MÅ gå sammen med meg før vi gikk inn. 
Får lurte han til meg etter en stund og forteller han at han ikke kan løpe fra meg for da får jeg så vondt i beina mine. Han nevner babyen, så sier jeg til han at ja, babyen får det ikke godt i magen hvis jeg må løpe etter han... Vet jeg ikke skal knytte babyen opp mot mine smerter, men føler nesten han viser mer hensyn og forståelse når jeg gjør det. Han har veldig fokus på babyen og er opptatt av at babyen skal ha det bra, både med kos og mat.
Noen som har noen gode ideer til hvordan jeg burde snakke med han om dette på riktig måte? 

 

[Toneliza]

Jeg har også inntrykk av at min 3-åring har stor omsorg for babyen i magen og at han skjønner hvis jeg sier at jeg får vondt når han klatrer over meg f.eks, eller at jeg ikke kan bære ham så mye lengre. Så jeg tror du gjør helt rett allerede :-)

 

[Bebibooms]

huff, vanskelig... men råder deg til ikke å bruke babyen, si bare at mamma har vondt i ryggen... ikke magen... har selv erfart sjalu 3 åringer, trenger ikke komme med en gang, men om d blir for mye mas og hensyn til den lille s å vil de reagere :( dette var i mitt forrige svskap vi fikk merke sjalusien...

 

[~Blikk~]

---

Anik skrev:

Hvis du hører på mamma skal du få is

Pedagoisk rett:P   Neida men kan hende det ikke er lurt å knytte babyen til smertene som du sier for da vil de kanskje etterhvert gi babyen "skylda" for at mamma ikke fungere som før....

---

Hahaha, stakkars han kommer jo til å ese så mye ut at han ikke klarer å løpe fra meg innen babyen kommer
Heldigvis klarer vi å unngå mange slike situasjoner fordi pappa'n stiller mye opp, men virker som om NM er mer opptatt av at babyen skal ha det bra enn mamma'n sin, for var først når jeg sa at babyen ikke liker at jeg løper at han hørte på meg. Æsj, dette er vanskelig. Det skulle vært en god fasit på det å være forelder!

 

[Nuttah]

Det er så vanskelig å vite hva som er rett, for alle barn er forskjellig, og dermed reagerer forskjellig på det i lengden.
Jeg bruker babyen når det er snakk om hopping og slikt oppå meg. Jeg har vært mye dårlig i formen, og ikke klart noe annet enn å sitte eller ligge til tider. Men jeg prøver å unngå i det store og det hele å nevne om jeg har vondt her og der uavhengig om det er babyen som er grunnen. Hvis ungene skal ha meg til å løfte, springe og slike ting er jeg heller rask med å foreslå andre ting som jeg KAN gjøre, og det er aldri noe problem. For jeg tror ikke det er bra å hele tiden skal skylde på vondt her og der. Det skjer jo så klart at det blir nevnt at jeg har vondt, men prøver å unngå det.

Men så lenge de ikke blir fratatt oppmerksomheten de krever, så ser jeg ikke noe problem i å bruke baby eller vondter :) Man skal jo lære å vise de omsorg og omtanke for andre mennesker :)
I en slik situasjon som i byen ville jeg nok gjort akkurat det samme som deg hvis det funket. Det er jo ikke slik at dere leker når dere springer gjennom byen etter gutten? :P

Finn ut det som er best for deg og dere :) Lykke til!

 

[Lille sol]

Hvis han er tre år, og forstår såpass av dette med babyen i magen din, forstår han også andre ting. Jeg bruker å gi mine barn et valg, og i ditt tilfelle ville jeg sagt at han må holde meg i hånda så lenge vi er på butikken / i byen. Dersom han ikke vil det, må han vise deg at han klarer å gå attmed deg uten å løpe avgårde. Stikker han da, så har du GOD grunn til å holde hånda hans når du får tak i han igjen...

Et alternativ er sånt bånd til å ha rundt håndleddet hans, dersom han ikke viser interesse for å holde avtalen deres... jeg har aldri brukt slikt selv, men det kan være et tredje alternativ dersom du føler deg hjelpeløs. Dersom du er konsekvent vil han fort lære hva som er "best" for han selv..


Til slutt: veldig viktig å gi han MASSE OPPMERKSOMHET OG ROS når han gjør det riktig!!!!  Du kan aldri få fullrost et barn for mye.... 
Liker så godt dette sitatet:  " Det du fokuserer på, får du mer av!" 
= fokuserer du på det negative, får du mer negativitet
men fokuserer du på det positive, får du mer positivitet.



Lykke til!