Husredd/mørkredd

Skrømt (Vimsa)

Skrømt (Vimsa)

Forumet er livet
VIP
Er det noen som sliter med dette? Jeg føler jeg tidvis sliter så mye med dette at det er litt mer enn normalt..

Uansett hvor sliten jeg er, så sovner jeg ikke før langt på natt. Det begynner å bli ganske slitsomt. Jeg bor alene, men har alltid slitt med dette - selv med andre i hus. Bare det å ta seg en dusj, eller legge meg med soveromsdøra lukket er nesten umulig uten å få en klump i magen. Må innrømme jeg er litt lei. Og det går utover søvn i stor grad da jeg ikke sovner før jeg er utslitt ofte.

Jeg ser for meg det verste somregel, og lytter for å høre om jeg hører noe overalt. Redd for innbrudd og det som er. Er det normalt? Dette er aldri et problem på dagtid, annet enn det å gå i dusjen med lukket dør. Det klarer jeg ikke. På natten har jeg ofte lys både på kjøkkenet og på soverommet, da det liksom føles tryggere. Det er jo helt absurd, men sånn er det nå en gang.

Føler dette plager meg såpass at jeg gjerne skulle blitt kvitt det, men jeg har vondt for å se for meg at det skal gå over også. Har liksom alltid tenkt at dette er helt normalt, men det slår meg at det er rart også. At hver eneste skygge og lyd skal være så skummelt...

Tar gjerne imot tips og råd.
 
Det høres jo forferdelig ut å ha d sånn! Jeg er selv husredd altså, men d er ikke så ille som deg. Som en over skrev her så hjalp d faktisk meg og å ha katten/hunden min hos meg. Ville snakket med fastlegen om dette og bedt om henvisning til noen som kan hjelpe, mestringsenheten (noe som heter d?) eller psykolog el no.
 
Jeg er også hus-/mørkredd og har problemer med dusjen. Men har som andre i tråden dyr som heldigvis tar det helt bort. :) Sov noen netter alene i et hus i mai, og måtte da låse soveromsdøra + sjekke under senga og i skapet.
Det høres fryktelig vondt og tungt ut for deg, så ja, du må nesten gjøre noe for å få det bedre! Om det er å jobbe med deg selv for å bli kvitt redselen, eller å gjøre tiltak slik at du unngår bli redd.
 
Slitsomt.. Hadde det hjulpet å ha alarm? Man kan sette på alarmen slik at man kan bevege seg inni huset men alarmen går hvis dør(og eventuelt vinduet) blir åpnet. Og eventuelt få seg hund :)
 
Jeg er ikke særlig husredd, særlig siden jeg har mannen.

Men én ting kan jeg skrive under på, dyr. Vi har hatt hund i mange år og enhver lyd jeg hørte "var nok henne". Nå har vi vært uten hund noen mnd og noen lyder er det jo fortsatt... Å ha en hund eller katt å skylde på gjør alle lyder litt mindre farlig
 
Jeg var veldig husredd, men blir bedre og bedre
Men frykter det slår tilbake for fult om vi flytter. Tar tid å venne seg til alle lyder i nytt hus til de forskjellige årstidene. Men prøver å tenke på at de fleste innbrudd skjer i hjem der ingen er hjemme.
 
Haha, det der er akkurat slik som jeg har vært! Nå føler jeg meg trygg med mannen, da.
Men når jeg var alene var jeg håpløs.. Lå og hadde helt angst for at noen var inne i huset eller brann :p
Hadde ofte nødnummeret klart til å trykke.
Men, ja, tror ikke det er normalt egentlig :p Jeg er ganske engstelig.
vet ikke om det er like overdrevent med deg.
Men det som kan hjelpe (bortsett fra en mann) er:
Innbuddsalarm. Skikkelig brannalarm. Husdyr (gjerne en hund med skummel bjeffing). Meditasjon.

Det er alt jeg kan komme med, har dessverre ikke bedre tips :p For jeg vet jo at du i lik grad som meg sikkert VET at det ikke er noen der, det brenner ikke osv, det er bare noe som utløser panikken i deg.
 
Slet mye med det før, men vendte meg av med det etter samlivsbruddet for da måtte jeg jo være alene :(

Nå er jeg mest redd for naboen når jeg er hjemme alene. Men takk og pris så er han kastet ut nå :)
 
lurer også på om alarm kunne fått det til å føles bedre? jeg sover aldri godt første dagen på nye steder, det er bare sånn jeg er .. men nå er jeg sjelden uten mannen. når han er borte på jobb er alle dører vidåpne og lyset i stuen på. nå har vi nettopp installert alarm med hjemme-modus til natten, og jeg gleder meg til å prøve det, tror kanskje det hjelper litt.
 
Huff, masse sympati, jeg har det også sånn når jeg er alene. Utrolig slitsomt. Sov knapt på ei uke første gang jeg var alene i huset vi bor i nå. Kan ikke se for meg hvor slitsomt det må være å ha det sånn hele tiden :(

Jeg låser dører til kjeller, soverom og bad og har gardiner lukket der jeg kan se ut på bakkenivå. Har lys på hver natt, mye lys hvis jeg er alene. Syns det går bedre om sommeren når det er lyst ute.. Fått tips om mer lys i hagen, slik at man har bedre oversikt. Men så er det lydene da.. ;)

Eventuelt installere alarm, som nevnt over? Det finnes systemer der du kan ha panikk-knapp med deg, ville det kanskje hjelpe? Ellers må det kunne gå an å få hjelp for dette på samme måte som andre redsler.

Hvis det ikke blir bedre kan du kanskje vurdere å flytte til et mindre «skummelt» sted? Jeg bodde alene i leilighet i mange år, dette var ikke et problem da. (Kun å gå i kjelleren på natta ;) ) Der var jeg litt over bakkeplan og hadde færre innganger å holde kontroll på, det hjalp nok på trygghetsfølelsen. Var bekymret på forhånd, for jeg har altid vært husredd. Men det gikk altså bra! Nå derimot, jobber med saken ;)
 
Vil først si at du er veldig tøff som faktisk bor alene, og sover alene tråss frykten din! Det er rette veien å gå- møte frykten. Har du mulighet til å skaffe deg en hund?
Kanskje har du litt klaustrofobi? Redselen din dukker opp på kvelden når du skal legge deg, fordi hjernen din har «lært» seg at natten er skummel. Dette må nå avlæres.
Tips!
Skriv.. skriv ned hva du er redd for, og hva det gjør med deg.. skriv deretter en alternativ tanke.. Google kognitiv terapi.

I kveld ble jeg stående fast i en tunell på 7 km. Kø.. og veiarbeid. 40 min ble jeg stående mellom lastebiler og asfaltarbeidere.. er det farlig?? NEI!!
Men når en begynner å fantasere om at: tenk om det blir brann? Tenk- nå sitter jeg inni et fjell uten mulighet til å komme meg ut- kø på begge sider.. å begynne å fantasere om skumle ting mater frykten. Istedet tenkte jeg- endelig et øyeblikk for meg selv, høy musikk, og surfe på tlf. Da slapp frykten taket, og før heg viste ordet av det bevegde køen seg...
 
Bkno7757882 skrev:
Kanskje du kan prøve profesjonell hjelp? Kjipt å ha det sånn.
Klikk for å utvide …
Ja det er kjipt, og jeg har faktisk vurdert det. For jeg får så dårlig søvn av det her, og ligger på anke til langt på natt. Jeg bor i en 4-manns bolig så i utgangspunktet burde det ikke vært et problem sånn egentlig. Jeg bor ei heller på bakkeplan. Men fantasien råder til tider.
 
frk•sillymilly skrev:
Det høres jo forferdelig ut å ha d sånn! Jeg er selv husredd altså, men d er ikke så ille som deg. Som en over skrev her så hjalp d faktisk meg og å ha katten/hunden min hos meg. Ville snakket med fastlegen om dette og bedt om henvisning til noen som kan hjelpe, mestringsenheten (noe som heter d?) eller psykolog el no.
Klikk for å utvide …
Ja jeg vurderer om jeg faktisk skulle hatt hjelp med det, for det hemmer meg så sykt når det kommer til søvnkvalitet. Ikke minst er angst vondt.
 
Takk for fantastiske tilbakemeldinger! Setter stor pris på det. Ser at mange nevner både dyr og alarm. Dyr har vel til en viss grad fungert for meg tidligere, men begrenset - desverre. Da jeg var yngre installerte mamma alarm, men til ingen nytte det heller da fantasien antagelig er det største problemet av de alle. Jeg skremmer meg selv rett og slett. Jeg er inne på at jeg bør gjøre noe med det her, for det er tydelig at jeg ikke "vokser" det av meg. Jeg bort i en 4-mannsbolig, så sånn sett burde jeg og ha følt meg trygg. Men den gang ei... Og det er irriterende og slitsomt på en gang for jeg forstår jo at det er absurd. Jeg har gått i annen terapi tidligere, så sånn sett er jeg ikke redd for å be om hjelp. Jeg sliter generelt med tvangstanker pga Tourettes og lurer på om det har en innvirkning på at jeg spinner så veldig på slike ting. Sjekker dører og ser i døråpninger veldig ofte for å forsikre meg om at det ikke er noen der også. Dette er nok godt innlært å vanskelig å kvitte seg med alene.

Det er jo ikke noe jeg unner noen andre, samtidig er det godt å lese at jeg ikke er helt alene med slike problemer [emoji173] Godt å lese andres erfaring også. Bare så lei av at dette skal styre kvelder og netter. Selv i hus med andre kan det til tider ta overhånd og jeg blir liggende våken for å være helt sikker. Undres hvorfor det er sånn. Jeg har aldri opplevd noe slikt som skal tilsi at jeg er så redd heller....
 
Jeg er latterlig husredd... Til den grad at jeg ikke sov en eneste natt alene før jeg var i midten av tyveårene... Da min frykt kom bodde vi i enebolig hvor jeg visste av erfaring at det var veldig lett å klatre opp på verandaen jeg hadde utenfor rommet mitt og dårlig dør inn til meg i tillegg til at jeg hadde en fyr i livet mitt som jeg visste fort kunne møtt opp...

For meg var det kun flytting som hjalp... Flyttet til leilighet med mannen, med folk jeg kjente rundt oss i de andre leilighetene :) Jobben min har base i en blokk og jeg har kjempegøy puls hver gang jeg beveger meg rundt der på kvelden fordi jeg ikke har oversikt/kontroll...

De få gangene jeg er alene på natta er det fullstendig uaktuelt med dusj, selv med åpen dør, eller sove med lukket dør på soverommet. Begge deler gir meg skyhøy puls :O På soverommet ender det gjerne med at jeg sovner utslitt med telefonen i hånda...

Har dessverre ingen tips :/ Min løsning er å bare stå i det, så vil det stort sett gå godt [emoji14] Håper vi en dag kan føle oss tryggere!
 
Var det før, men går gradvis mer og mer over heldigvis.
Når det er så gale som du skriver, ville jeg ha søkt hjelp
 
Kakemonster88 skrev:
Jeg er latterlig husredd... Til den grad at jeg ikke sov en eneste natt alene før jeg var i midten av tyveårene... Da min frykt kom bodde vi i enebolig hvor jeg visste av erfaring at det var veldig lett å klatre opp på verandaen jeg hadde utenfor rommet mitt og dårlig dør inn til meg i tillegg til at jeg hadde en fyr i livet mitt som jeg visste fort kunne møtt opp...

For meg var det kun flytting som hjalp... Flyttet til leilighet med mannen, med folk jeg kjente rundt oss i de andre leilighetene :) Jobben min har base i en blokk og jeg har kjempegøy puls hver gang jeg beveger meg rundt der på kvelden fordi jeg ikke har oversikt/kontroll...

De få gangene jeg er alene på natta er det fullstendig uaktuelt med dusj, selv med åpen dør, eller sove med lukket dør på soverommet. Begge deler gir meg skyhøy puls :O På soverommet ender det gjerne med at jeg sovner utslitt med telefonen i hånda...

Har dessverre ingen tips :/ Min løsning er å bare stå i det, så vil det stort sett gå godt [emoji14] Håper vi en dag kan føle oss tryggere!
Klikk for å utvide …
Kjenner meg alt for godt igjen i det der... Jeg har alltid vært sånn. Uansett hvor jeg bor, og om jeg bor med noen. Dog er det verre når jeg er alene. Hver eneste lille lyd får meg til å se meg over skulderen og ofte holder jeg meg våken til det begynner å lysne. Men det er jo vanvittig slitsomt...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp