Husleie til samboer

millemarie

millemarie

Forelsket i forumet
Til dere som bor i huset til deres samboer eller mann (uten å ha kjøpt deg inn)

Hvordan har dere ordnet dette økonomisk? Betaler dere husleie? Barnehageregningen? Deler på alle regninger?

Hva med mat? Splitter dere 50% ?
Og spesielt til dere som er i et forhold med barn fra før når du ikke har fra før (mtp penger til mat)

Vi krangler ikke om dette, men dette er noe jeg tenker på ofte. Vil liksom at vi skal dele rettferdig for begge parter :)
 
Jeg betaler 2500 kr i leie til samboer + tar hele barnehageregningen.
Også har vi ca 40/60 deling i mat (han har tre fra før, og vi har en felles)

Jeg betaler 90% av alt vårt felles barn trenger :) ikke fordi han ikke ønsker å bidra, men han sier at halvparten av det jeg kjøper ikke er nødvendig mener han:)
 
Vi eier sammen, men mamma løste det ved at hun betalte halvparten av fellesutgifter + halvpart av løpende utgifter/slitasje. Større utgifter ifm huset tok stefaren min.

I tilfeller hvor det er mine og dine barn, tenker jeg spesielt matposten kanskje bør fordeles litt mer enn 50/50 ja. Men hvor mye ekstra den med barn boende skal betale inn går mer på alder, hvor mye mat de generelt spiser (forskjell på jente på 10 år og gutt 14 i voksealder). Faste utgifter ellers (strøm, kommunal/fellesutgifter etc) hadde jeg fordelt 50/50.

Og mulig andre er uenige, men syns ikke den parten som ikke eier skal betale husleie (typ ren utgift til eiende part) for å bo der.
 
Vi delte 50/50 på alle faste utgifter inkl husleie, det eneste unntaket var selve huslånet det betalte jeg (var min leilighet). Nå gjaldt dette i kort tid siden vi ganske fort kjøpte hus sammen. Hvis planen er å bli boende ville jeg ha kjøpt meg inn og delt 50/50 på utgifter. Nå er vi ganske enige om innkjøp til barna, men siden dere er uenige kan et utgangspunkt være sifo sitt referanse budsjett (en enkel oversikt her https://www.dnb.no/dnbnyheter/no/din-okonomi/slik-forbereder-du-lommeboka-pa-barn)
 
Stolt mamma skrev:
Vi delte 50/50 på alle faste utgifter inkl husleie, det eneste unntaket var selve huslånet det betalte jeg (var min leilighet). Nå gjaldt dette i kort tid siden vi ganske fort kjøpte hus sammen. Hvis planen er å bli boende ville jeg ha kjøpt meg inn og delt 50/50 på utgifter. Nå er vi ganske enige om innkjøp til barna, men siden dere er uenige kan et utgangspunkt være sifo sitt referanse budsjett (en enkel oversikt her https://www.dnb.no/dnbnyheter/no/din-okonomi/slik-forbereder-du-lommeboka-pa-barn)
Klikk for å utvide …
Neida vi er ikke uenige, jeg lurte bare på hva andre gjorde siden vi hadde funnet systemet selv. Hvordan de fleste løser det liksom :)
 
Har dere en type samboerkontrakt da?
Man tenker jo ikke at det skal bli slutt da, men gitt en sånn situajson er det lite gunstig for deg å ikke stå som deleier av huset hans. Mens du i praksis sakte er med og betaler huset gjennom husleie til han. Det burde jo anses som at du langsommere enn når man kjøper seg inn med en høy sum, likevel ender opp som medeier av huset innen en viss tid.
 
Da jeg var i den situasjonen (uten barn) så betalte jeg en tredjedel av rentene på lånet i leie til samboer (avdragene på lånet blir sparing for samboer og en tredjedel av rentene får han skive av på skatten så det var jeg ikke med å betale).
Så jeg tenker at det er fair, men ville aldri betalt noe merr. Om du tar mer av felleskostnadene ville jeg først sikret at du får satt litt på en egen sparekonto hver mnd (som mannen din får via avdrag på lånet). Dette er viktig slik at du ikke står på bar bakke ved ett evt samlivsbrudd og han har ett ferdig nedbetalt hus.
 
Vi deler 50/50 på faste utgifter inkl barnehage. Mat deles stort sett 50/50 av det begge normalt spiser. Evig diskusjon rundt det punktet. Betaler en sum i mnd som husleie. Syns en symbolsk sum er helt innafor. Hadde jeg ikke bodd her måtte jeg betalt mer i leie ett annet sted uansett.

Deler nødvendige ting til barnet vårt 50/50 så lenge begge er enig på forhånd at det må kjøpes.

Der vi bodde før betalte vi 50/50 av strømregningen, jeg tok regningen for felleskostnadene i blokken og mat. Han betalte alt boliglån selv.
 
Veivalsa skrev:
Har dere en type samboerkontrakt da?
Man tenker jo ikke at det skal bli slutt da, men gitt en sånn situajson er det lite gunstig for deg å ikke stå som deleier av huset hans. Mens du i praksis sakte er med og betaler huset gjennom husleie til han. Det burde jo anses som at du langsommere enn når man kjøper seg inn med en høy sum, likevel ender opp som medeier av huset innen en viss tid.
Klikk for å utvide …
Nei eller husleia jeg betaler pr mnd skal liksom være halvparten av strøm, tv, nett osv. Ikke på huslån :)
 
Her eier mannen huset (vi er gift,han har særeie etter mitt ønske) jeg betaler ikke på huset, men jeg er med på fellesutgifter slik som strøm, mat og billån på våre to biler. Når baby kommer om noen få uker så blir det jeg som betaler størsteparten der, samt barnehage når den tid kommer :) Han tjener nesten 200k mer enn meg i året, så vi har en fordeling som fungerer fint for oss nå, samt at jeg har en privat sparekonto jeg setter inn penger på til å ha enten i backup eller kjøpe meg inn i huset/evt ved nytt huskjøp.
 
Mannen hadde gård fra før. Vi er gift, og jeg flyttet inn hos han. Felles økonomi. Da vi giftet oss tok jeg på meg halvparten av lånet (selv om han betaler alt fortsatt fra sin konto), og det står nå typ 2mill på meg og 2 mill på han. Jeg handler alt av mat, klær, ting vi trenger, og han betaler generelle regninger som strøm og lån. Hvis han eller jeg går tom for penger så overfører vi bare i mellom hverandre. Planen er at jeg skal «få eierskap» i gården når jeg ikke lengre får skattefradrag fra bsu (ved 35 år). Uansett om vi hadde blitt skilt så hadde jeg aldri «krevd» gården fra han. Vi tøyset litt med særeie da vi var forlovet, men ettersom jeg kommer til å få arv, og han ikke, og ved særeie kunne jeg holdt arv utenfor, så takket han fort nei til det, hehe.
 
MaJea1992 skrev:
Her eier mannen huset (vi er gift,han har særeie etter mitt ønske) jeg betaler ikke på huset, men jeg er med på fellesutgifter slik som strøm, mat og billån på våre to biler. Når baby kommer om noen få uker så blir det jeg som betaler størsteparten der, samt barnehage når den tid kommer :) Han tjener nesten 200k mer enn meg i året, så vi har en fordeling som fungerer fint for oss nå, samt at jeg har en privat sparekonto jeg setter inn penger på til å ha enten i backup eller kjøpe meg inn i huset/evt ved nytt huskjøp.
Klikk for å utvide …
Dette tenker jeg er viktig: at du klarer spare til boligkjøp. Det blir ikke riktig hvis en er med å betale ned huset til den andre gjennom husleie, uten å sitte med sikkerhet selv. Den som betaler på eget huslån betaler også til seg selv, mens den andre betaler på den andres verdier uten å spare noe i eiendommen slik den andre jo gjør. samtidig kan ingen regne med å bo gratis, så å være med å betale noe må man nok regne med.


Tenker trådstarter og samboer må rydde opp og se om det finnes andre måter enn de gjør i dag. Feks en felleskonto til utgifter til barnet og husholdningen der begge setter inn penger slik dere blir enige om.
 
Håper du investerer en del penger på si som er dine slik at du unngår kvinnefella, for dette høres ut som oppskriften på å stå helt alene på bar bakke om noe skulle skje.
 
  • Liker
Reactions: HCS
Før så betalte han boliglånet sitt selv inkluder renter, kommunale utgifter osv, jeg betalte strøm, internett og mat
Nå er vi gift og har fellesøkonomi på alt, så alt blir betalt 50/50
 
Samboeren betalte halvparten av rentene i husleie her. Det vi elstw var mest riktig i iforhold til rettigheter og.. Så han har ingen rettighet i leiligheten. Så Resten av lånet tar jeg siden jeg eier og han ikke har kjøpt deg inn. Alle andre utgifter blir delt på to blandt annt felleskostnadene i borettslaget, strøm mat osv deler vi på to.
 
MaJea1992 skrev:
Her eier mannen huset (vi er gift,han har særeie etter mitt ønske) jeg betaler ikke på huset, men jeg er med på fellesutgifter slik som strøm, mat og billån på våre to biler. Når baby kommer om noen få uker så blir det jeg som betaler størsteparten der, samt barnehage når den tid kommer :) Han tjener nesten 200k mer enn meg i året, så vi har en fordeling som fungerer fint for oss nå, samt at jeg har en privat sparekonto jeg setter inn penger på til å ha enten i backup eller kjøpe meg inn i huset/evt ved nytt huskjøp.
Klikk for å utvide …
Hvorfor i alle dager skal du betale mesteparten på ungen? Han tjener mer enn deg. Han eier huset.. Så i praksis vil du ikke få noe fortjeneste på huset om dere selger(om det ikke er one regler her jeg ikke vet om)men sitte igjen med mindre siden du betaler løpende utgifter som ikke gir gevinst slik som et ut hus?
 
mymy skrev:
Hvorfor i alle dager skal du betale mesteparten på ungen? Han tjener mer enn deg. Han eier huset.. Så i praksis vil du ikke få noe fortjeneste på huset om dere selger(om det ikke er one regler her jeg ikke vet om)men sitte igjen med mindre siden du betaler løpende utgifter som ikke gir gevinst slik som et ut hus?
Klikk for å utvide …
Det var da voldsomt...?
Jeg betaler ikke noe på huset, ikke renter, ingenting. Strøm og andre forbruksvarer deles 50/50. Jeg har en egen sparekonto jeg setter inn penger på for å enten kjøpe meg inn i huset eller egenkapital til eget ved eventuelt brudd. Huset skal ikke selges da dette er et oppussingsobjekt vi begge ønsker å holde på med. Det er en klausul her, og det er at ALL verdiøkning på huset etter inngått ekteskap så er 50% av dette mitt ved et eventuelt brudd, som vil si at joda, jeg blir sittende med gevinst. Det måtte bli sånn da det var en annen medlånetaker og kausjonist inni bildet her også, og jeg har en annen økonomisk situasjon nå kontra da vi giftet oss.
Jeg betaler mer på ungen fordi jeg er den som sitter igjen med mest når måneden er omme, fordi jeg har vesentlig mindre i utgifter enn han.
 
Før vi fikk barn bodde samboer i min leilighet. Vi løste det ved at han betalte husleie til meg hver mnd, og da vi bestemte oss for å kjøpe hus sammen, så jeg på den husleien han hadde betalt, og regnet det som egenkapital fra hans side. Det var en viss trygghet for oss begge, for hvis det hadde blitt slutt hadde han uansett skulle betalt husleie et sted, og når vi bestemte oss for å kjøpe sammen hadde det vært urettferdig at jeg hadde «tatt pengene hans» i et par år. Derfor løste vi det sånn :happy:

Når det kommer til utgifter som en familie på snart 4 (hvor vi er forlovet men ikke gift enda), så deler vi 50/50 etter inntekt. Jeg tjener litt bedre enn ham, og syns dermed det er rettferdig at ca halve lønna mi går til fellespotten, og ca halve lønna hans går til fellespotten. Som eksempel, hvis jeg hadde hatt 35000 kr utbetalt i måneden, så går 17500 kr til fellespotten, og hvis han hadde hatt 28000 kr utbetalt i måneden, så går 14000 kr til fellespotten. Hvis vi skulle delt alt helt likt 50/50 ville jeg kunne lagt til side mer sparepenger selv. Og hva er egentlig vitsen med det? Vi er jo sammen om tingene.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp