Huskjøp oppdatering, flere spørsmål

T

Tiemi

Flørter med forumet
Skrev et innlegg for en stund siden om at kjæresten skulle kjøpe hus, jeg er arbeidsledig og at vi diskuterte hvordan vi skulle dele utgiftene. Vi har funnet ut at jeg skal eie jeg også, men mindre enn han, hvor mange prosent vet jeg ikke enda, men det blir ettersom hvor mye jeg har råd til. Syntes det er bedre å eie litt enn ingenting. Men så har vi sett på et hus med utleie leilighet i kjelleren, og da er spørsmålet mitt: hvor skal disse pengene gå? Hvis vi eier feks 30/70, er det da riktig at leien vi får inn også deles 30/70? Den kommer selvsagt til å gå inn på lånet, men greit og vite hva som er rett. Jeg trodde kanskje at leien ble delt 50/50 så de pengene ikke går til noen av oss, men det blir kanskje feil. Når det kommer til andre utgifter så har han en årslønn på 450000 kr uten overtid, så jeg mener det er rettferdig at han bidrar med mer (men hvor mye mer?) jeg kommer aldri til å tjene så mye, da fikk jeg til svar at han hadde gjort seg fortjent til pengene.. Joda, greit det, men skal jeg tjene så mye så må jeg jo jobbe 24 timer i døgnet og noen må jo passe barnet. Jeg kommer jo til å gå hjemme med vårt barn det første året, er dette noe som burde tas hensyn til?
 
Jeg blir helt matt! Misforstå meg rett, men hvorfor i alle dager skal alt deles sånn?
Hvorfor har dere ikke felles økonomi? 
Alt blir jo SÅ mye lettere da! :/ Mannen min tjener sikkert 2/3 mer enn meg, men han penger er like mye mine! det er VÅRE! 

Men ja, om lånet er delt 30/70, så er det jo mest rettferdig at leien deles der.. 

Hadde det ikke vært best å tatt det som et avdrag på lånet? 
Da går jo summen din ned med 30 deler og hans med 70 deler! 
 
Jeg er helt enig med deg! Men det er desverre ikke han, så dette er det vi har kommet frem til foreløpig. Leien blir som et avdrag på lånet ja :)
 
huffoghuff!! Det er jo litt farlig å begynne sånn! 
Alltid ha pengediskusjon! :/ huff! 
tror ikke jeg hadde flyttet sammen med han før han forsto hvor tåpelig det er! :P 
 
Jeg skjønner ikke hvordan dere kan tenke at det skal gå sånn? Skal dere da dele alt av andre utgifter 30/70 også da? Mat og alt? Det er jo helt feil.. Jeg tror ikke jeg hadde akseptert det om jeg hadde hatt det sånn. I min situasjon er det jeg som tjener mest, og jeg kunne aldri krevd det av han.. Det blir jo det samme som at han skal sitte som den kongen og du skal slite deg gjennom hverdagen? Bor en sammen og har barn sammen så bør en dele alt likt. Som du sier så kommer du til å gå hjemme med barnet og på den måten tape evt. inntekt og siden du er arb.ledig så får du jo ikke jobbet deg opp permisjonspenger.. Han har sikkert gjort seg fortjent til pengene, men hva med deg da? Du skal gå gravid i 9 mnd og være hjemme med barnet deres i 1 år. Da burde pengene være delt likt mener jeg!

Jeg blir egentlig sjokka over det her jeg :S
 
helt enig med deg tyren, men desverre så er det noen menn som tror at penger er det viktigste en har i livet! :/ 
 
Jeg vet... Men han er jo så sta! Har snakket, kranglet og diskutert dette det siste døgnet så jeg vet egentlig ikke hva mer jeg skal si eller gjøre. Tenkte og ha en felleskonto til mat og div, der vi setter inn samme sum, eventuelt han litt mer.
 
Det er flere som gjør det på denne måten. Men selv om huslånet blir 30/70 skal ikke alt annet deles sånn også, det blir feil. Alt annet burde deles 50/50 eller egentlig burde han bidra litt mer på mat fronten o.l. siden han tjener mer.
Men det er alltid lurt å ordne en time i banken så kan dere få litt profesjonell hjelp. så slipper dere krangle så mye også:)

Lykke til:)
 
blir lettere sjokkert over samboeren din jeg.. Å starte e familie sammen, og ville leve med hverandre, så deles vel alt likt. Jeg hadde vært så skuffet over hva pengene er verdt fremfor forholdet, familien dere lager er, så jeg vet ikke om jeg hadde giddi. Det er min mening da. Håper d løsner for dere og lykke til:)
 
Kjenner jeg blir frustrert på dine vegne!
 
Uansett hva dere blir enige om: få det ned i en samboerkontrakt. Dersom det blir et brudd en gang, kan det lett oppstå uenighet om hvilken brøk dere har brukt når det gjelder utgifter.
Å kontakte en advokat for å få laget en slik kontrakt, er ofte lurt. Det blir gjerne ikke så dyrt heller. Jeg arbedier selv på et advokatkontor og vi mottar ofte slike henvendelser. Vi avtaler en fast pris med klienten i forkant og vanligvis tilsvarer denne ca 2 timers arbeide.

Min personlige mening: din samboer burde være mer opptatt av ditt ve og vel nå som du går gravid med hans barn, og hvordan dere alle tre kan få den beste mulige fremtid sammen, enn å konsentrere seg om hvordan han best kan berike seg selv.

Min mann og jeg fikk barn sammen lenge før vi giftet oss. Han satte straks i gang å lage til en samboer avtale som skulle sikre både meg og barnet om noe skulle skje med ham eller om det ble brudd. Han var på det tidspunktet ferdig med høyere utdannelse og gikk inn i jobb med høy inntekt. Jeg var student. Han mente at det også var rettferdig at jeg ble kompensert for den tiden jeg gikk gravid, pluss det året jeg skulle gå hjemme - dersom noe skulle skje slik at vi ikke lenger var sammen. Han fikk jo fortsette på karrieren sin, mens jeg måtte sette alt på hold.

At min mann viste de hensynene ovenfor meg den gangen -vil jeg si har bidratt til å styrke forholdet vårt. Jeg har en enorm respekt for hans integritet og lojalitet, som følge av det. For meg var det en uselvisk kjærlighetserklæring.

 
Takk for svar... Men hva mener dere jeg burde gjøre? Tror dere en advokat er enig i hva jeg mener? Jeg tror nemlig advokaten kommer til å være mer enig med han.. Vi har tenkt til å ta et møte i banken først, så eventuelt advokat.. Nå fikk jeg faktisk en meld av han, om at jeg kunne eie 10% mer enn jeg betaler, siden jeg går hjemme. Kanskje det er en mulighet? Bedre enn forrige forslag hvertfall..
 
sånn det er hos oss eier jeg 3/4 av huset for jeg hadde bolig fra før, og samboer hadde betalingsanmerkning fra tidligere når vi møttes og skulle kjøpe hus.. Men dette er bare på papiret. Jeg anser at han eier halve huset og har like mye rett til å være med på avgjørelser i ft oppussing og andre beslutninger som jeg har, selv om det på papiret er mest mitt.. Vi betaler utfra hvordan vi tjener penger, en måned har jeg mer utbetalt enn han pga bonuser, eller at han ikke har hatt offshoretur, og en annen måned betaler han mer enn meg. Vi regner ikke på hvem som har betalt mest og når.. Vi har lagd et barn som ligger i magen, vi skal være sammen "for alltid" og mine penger er hans penger og motsatt... Likevel har vi en samboerkontrakt som sier at ALT jeg hadde med meg inn i forholdet er mitt og skal være med meg ut av forholdet om det blir slutt. En har jo ingen garantier derfor er det lurt å sikre seg ved hjelp av en samboerkontrakt, det kan de hjelpe med i banken! Kort sagt, dersom det mot formodning skulle bli slutt eier jeg mer av boligen og har en høyere prosentdel av lånet, det vil jeg alltid ha. Men i praksis deler vi på alt utfra hvor mye hver av oss tjener. Vi er enige om at begge skal ha en viss sum på egen konto til kos og glede, feks til shopping eller en bytur. I dag opererer vi med 4000 hver i måneden som begge har på hver vår konto, så går resten av lønningene inn på en felleskonto som vi trekker alt av lån/regninger/møbler/ større innkjøp fra. Feks når jeg måtte ha ny pc, det måtte jeg ikke kjøpe for "egne" penger... Vi skal jo leve sammen og kan ikke operere med mitt og ditt, det hadde funka dårlig for min del! Hvor gamle er dere? For min del høres det barnslig Ut det Han holder på med.. Håper mannen din "vokser" opp og ser at ikke mitt og ditt fungerer når dere nå skal starte en familie:) lykke til!
 
Jeg er 23, han er 26 :) vi har vært samboere siden 2010, men det er først nå som Huskjøp er inne i bildet at han har blitt sånn. Veeeldig opptatt av at rett skal være rett. Og det er jo jeg også, men når man skal ha barn så er det jo litt anerledes og flere ting som spiller inn mener jeg da.
 
alt blir annerledes når det er barn inne i bildet.. Men til hans forsvar er han jo veldig ung. Er han sikker på hva han vil? Så lenge han er det, så finner dere helt sikkert en løsning ved å bruke noen utenforstående som kan rådgi dere:) men stå på krava dine, du er ikke urimelig :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp