Krølla82
Forumet er livet
Dere husker vel kanskje ensomtråden(e) mine på generell og hvor deppa, lei meg og ensom jeg har vært.
Nå er jeg MYE gladere jeg begynner å bli bedre og bedre kjent med ei jente som er like gammel som meg og har en sønn som er 2 uker eldre enn Kristoffer. Hun bor ca 200 meter unna meg. Og naboen min som jeg nevnte har jeg også fått et mye bedre forhold til, vi har vært ute og trilla tur sammen, sittet ute og skravla. Syns det er kjempe koselig. Har også møtt ei kjempe hyggelig jente her inne også, og vi har også trillet tur sammen, håper det blir fler av de. Og jeg håper at jeg får mulighet til å møte enda fler av de jentene fra Hedmark her inne.
Jeg føler meg også mye bedre med meg selv etter at jeg starta å trene, jeg føler at jeg tør mer å si i fra og at jeg nå ønsker å bli sett i stedenfor å gjemme meg. For jeg vet at jeg har mye å by på og at jeg er en bra person. Jeg har også fått opp øynene for at jeg fortjener å ha venner, jeg kan være en god venn og noen vil faktisk ha meg som venn og setter pris på meg for den jeg er. Og det er en kjempe god følelse.
Jobbsøkinga går det så som så med,men jeg søker i vei og jeg skal ikke la meg stoppe av avslag. Det finnes en jobb der ute til meg, jeg har bare ikke funnet den enda.
Så til dere andre som sliter med de samme tingene som meg. Det finnes håp, du må ta tak i livet ditt og gjøre noe med det. Det er ingen andre som kan fikse det enn du.
Vil ønske dere en super helg alle sammen![:)]
Nå er jeg MYE gladere jeg begynner å bli bedre og bedre kjent med ei jente som er like gammel som meg og har en sønn som er 2 uker eldre enn Kristoffer. Hun bor ca 200 meter unna meg. Og naboen min som jeg nevnte har jeg også fått et mye bedre forhold til, vi har vært ute og trilla tur sammen, sittet ute og skravla. Syns det er kjempe koselig. Har også møtt ei kjempe hyggelig jente her inne også, og vi har også trillet tur sammen, håper det blir fler av de. Og jeg håper at jeg får mulighet til å møte enda fler av de jentene fra Hedmark her inne.
Jeg føler meg også mye bedre med meg selv etter at jeg starta å trene, jeg føler at jeg tør mer å si i fra og at jeg nå ønsker å bli sett i stedenfor å gjemme meg. For jeg vet at jeg har mye å by på og at jeg er en bra person. Jeg har også fått opp øynene for at jeg fortjener å ha venner, jeg kan være en god venn og noen vil faktisk ha meg som venn og setter pris på meg for den jeg er. Og det er en kjempe god følelse.
Jobbsøkinga går det så som så med,men jeg søker i vei og jeg skal ikke la meg stoppe av avslag. Det finnes en jobb der ute til meg, jeg har bare ikke funnet den enda.
Så til dere andre som sliter med de samme tingene som meg. Det finnes håp, du må ta tak i livet ditt og gjøre noe med det. Det er ingen andre som kan fikse det enn du.
Vil ønske dere en super helg alle sammen![:)]
