Den ene hunden,en basset hound, tok lillegutt til seg og flokken med det samme. Han forstod at dette var nytt medlem og allerede første dagen "gikk han til angrep" (knurret og glefset etter) kusinen min som prøvde å gå imellom meg og Filip. Han vokter kurven eller vognen når lillegutt sover, og lar filip veive med armer og dra ham i de lange ørene sine når han har fått tak.
Den andre hunden min,en st.bernard, har holdt seg litt unna ham, sett bort når jeg har forsøkt å få de til å hilse f.eks. Har bare latt ham være, så de siste ukene har han kommet bort å snust forsiktig på Filip på eget initiativ, lar ham styre det selv rett og slett.
Ingen av dem er sjalue nei, de får fremdeles masse kos og griseører + de vanlige turene sine så det går helt fint :o)