Hunder del 2

x1x*Lille Snodig*

Betatt av forumet
Hei jenter.
Jeg vil bare komme med noen opplysninger om hunder. Jeg er utdannet hundetrener.
Ser at dere skriver at hunder i utgangspunktet bjeffer for å varsle. Dette er nok ikke tilfelle. De bjeffer også når de kjeder seg og er redde eller også bare fordi de er så vannvittig glade.

Grunnen til at de kan stå å bjeffe i timesvis er at når de bjeffer skilller de ut et stoff i hjernen som gjør dem godt. de får derfor en positiv asiosasjon ved å bjeffe.

Kjempe trist å høre at den ene hunden knurret til barnet deres. Hunder knurrer fordi de blir redde, i dette tilfelle KAN det ha vært for at den var redd for at gutten skulle ta fea han katten. Alt som rører seg er for en hund leking eller jakting og derfor glede.

Er ening i at mange absolut ikke akulle hatt hund. Jeg har selv en rase som har generelt dårlig rykte fordi mange gjenger har de og bruker dem i hunde kamper. Men hunder blir som du selv oppdrar dem. Hunden vår Smule er fantastisk snill, men noen det skjer jo at han knurrer eller bjeffer på folk, dette er fordi han føler seg truet i en situasjon, han sier rett å slett bare i fra.

Hunder tåler MINDRE enn det folk tror.

Kom gjerne med sp-mål om hunder til meg så skal jeg svare så godt som mulig.
Vennlig hilsen lille snodig og amstaffen Smule
 
Du er akkurat hva jeg trengte!!! [:D] Jeg har en greyhound/schæfer tispe påca 1 år, jeg fikk henne da hun var 5 mnd fra omplassering (FOD) Eieren hadde psykiske problemer og kunnei kke lengre ha henne. Hun knyttet seg svært raskt til meg, utpreget enmannshund, jeg kunne ikke gå fra henne en halv centimeter før hun peip og hylte. Nå kan jeg gå 10 meter før hun piper (i det minste) Hun knyttet seg til samboer ( dvs hun viste glede når hun så han og sånt) Men ikke på samme måte, hun adlyder heller ikke han som hun adlyder meg. Vi er redde for hvordan hun vil ta det kommende barnet, da hun er veldig sjalu. Hun tåler ikke at noen ,hverken dyr eller mennesker er i nærheten av meg, hun reagerer også på samboer om han skal komme bort til meg (hyler,kaster seg immelom, om vi overser henne begynner hun hoppe på oss og bjeffe, småbite i samboer) Hun er veldig stor og er fæl til å hoppe opp på folk når hun blir ivrig, også barn, en annen ting er at hun har svært sterke løpsinstinkter så om barn løper setter hun etter og hopper på de. Hva er din mening? Har du noen råd?
 
Vil legge til en annen ting som bekymrer meg, hun hopper gjerne opp på benker, komfyrer ol og stjeler mat, når hun blir "ferska" vet hun at hun vil få kjeft og da tisser hun på seg av redsel, er ikek dette et tegn på svært dårlig psyke?
 
Hei.

Det er kjempe fint at dere overser henne når hun gjør gale ting. Dere bør rett å slett trene på at hun ikke skal være i nærheten av deg hele tiden. Siden hun er en omplasserings hund og har vært på FOD så har hun i den tiden hun har vært der hatt lite oppmerksomhet og trygghet. Nå har hun, fått det av deg og ikke minst fått masse trygghet. La samboeren ta henne med på tur alene, du kan være hjemme å ta deg en god kopp med te elle en lang avslappende dusj i mens[:D] Hun må få gode minner og tanker rundt samboeren din også, slik at hun knytter seg til han, han kan ha med masse godbiter til henne. Begynn etterhvert å gå tur sammen med dem. Møt andre som har rolige å fine hunder. Start f.eks en miljøtrenings gruppe slik at hun får møte andre hunder mens hun er på tur. Veldig viktig at dere går tur og ikke står i ro.
Når det gjelder det at hun må være i nærheten av deg hele tiden, tren på lenger og lenger avstand men vær nøye med at du bare tar litt og litt. Veldig viktig at du ikke går for fort fram. Ha henne i bånd, sitt ved siden av henne, er hun rolig roser du, gi godbit. så øker du avstanden etterhvert. Piper hun overser du det og går tilbake til den avstanden hun ikke piper på, (men pass på å la det gå 5 sekunder etter at hun har pepet før du roser henne. dette gjelder på all trening. Gjør du ikke det blir det noe vi kaller for baklengskjeding, hun tror da du roser henne fordi hun pep!!!!). Etterhvert øker du avstanden.

Når hun hopper på dere eller andre: Snu ryggen til henne og overse henne toltalt.

Håper det hjalp litt, men HUSK det kan ta litt tid. ikke forvent deg noe forandring med en gang.
Alt går ut på å¨endre hennes asiasjoner. Hun føler redsel ved at du går bort fra henne. Antagelig ble hun etterlatt mye alene av forrgie eier. FOD og andre omplasseringa anstalter er sjelden bra for hunder.

Lykke til[:D]
 
Når det gjelder mat. Prøv å ta fra henne muligheten til å stjele mat. Det er en spretten liten jente skjønner jeg. Hun kan feks få en regel om at hun ikke får være på kjøkkenet når dere lager mat, men om hun stjeler mat : Ikke kjeft, og ikke straff henne, gå rolig bort til henne å ta fra henne maten, overse piping. Grunnen til at hun tisser på seg er rett å slett fordi hun blir kjempe redd!! Hunder som blir kjempe glade for å få besøk kan også tisse på seg. en helt naturlig reaksjon.[:D]
 
Husk å vær konsekvente på de reglene dere setter opp for henne. ellers forstår hun ikke hva hun får lov til og ikke får lov til.
 
ok, tusen takk [:)] Vi har trent litt litt klikkertrening og det liker hun, men jeg må lære meg og bli flinkere til å droppe den negative forsterkningen! Og samboer følger ikke samme opplegg som meg, ikke rart det er vanskelig da! hehe, jeg er ganske utålmodig og det er hunden også, om det går for lang tid mellom hvert klikk legger hun seg bare ned isteden [>:] Hun har veldig god blikkkontakt, og har lært å peke på ting med nesen med targeting, mens denne musmatte treningen får vi IKKE til.. Vet du om noen hundeskoler, hundetreninger i nærheten av meg? Flisa (mellom kongsvinger/elverum)
 
åh dette var interesant....

jeg har også et problem med min hund.en liten tass på 13 mnd.

jeg fikk han når han var 4 mnd ca.litt sent syns nå jeg men.å der han bodde før tisset di bare på aviser som lå på gulvet,dette ble et problem for oss når vi skulle lære han å tisse ute,å det er et problem enda.jeg må tving han til å gå på do når vi lufter han utfor huset om kvelden.for selv om vi går lang tur i ti tiden så klarer han ikke å holde seg hele natta.
det har blitt bedre på dagen,da holder han seg til vi går på tur.men på natta er det nyttes løst.jeg kjefter å går ut med han når jeg klarer å ta han på fersken,å han viser tydelig at han vet hva han gjør galt.å orde nei sjønner han veldig godt.nå virker det som om det har blitt en vane å jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.må vaske opp etter han omtrent hver dag.noen gode råd?

han er også veldig knyttet til meg,blir helt febrilsk når jeg går ut.men vi har vendt han til å være alene hjemme på dagen.
han er veldig lydig inne (utenom tissinga da)men ute må vi ha han i bånd hele tiden.han stikker av så fort han får sjansen,vi kjefter å kjefter,å han viser at han skammer seg,men gjør det om å om igjen.har prøvd alt vil jeg si.hva kommer dette av?

dette ble litt langt,men håper du kan hjelpe.
 
Tror du kommer til å få mye til å gjøre fremover lille snodig..hehe...[:D]

Har 2 border collier, en på snart 3 å en på 1 år.. De er ute hunder i stor garde, og jeg er ute med dem mange ganger i løpet av dagen å aktiviserer dem..o.l.. Har ikke noe særlig problem med bjeffing å sånt, der er de eksemplariske! Har litt liknende problem som janneb, men ikke så slvorlig.. Fikk han når han var ca 4 måneder, å da hadde han ikke oppdragelse.. Han knytta seg veldig til meg men det er blitt bedre nå[;)]

Mitt "problem"; i sommer var det en 3 åring som syns det var veldig kjekt å plage ham.. Han fikk ikke lov til å gå vekk.. Han prøvde å knurre, og små glefsa litt forsiktig ut i lufta.. Jeg mener dette var for å forsvare seg, å gi beskjed at nå var det nok.. Men er så livredd for at han skal gå på en liten unge, tror ikke det. Men etter dette er det noe som liger i bakhodet mitt... Hva syns du jeg bør gjøre? Tusen, tusen takk lille snodig!!!!![:)]
 
Hei lille snodig.

Har et barn på snart 5 måneder, pluss en rottweiler på 2 og et halvt år...
Han har blitt veldig stille og virker litt ulykkelig etter at vi fikk barn.
Vi koser masse med han, men jeg skal nok innrømme at han får ikke like mye oppmerksomhet lenger som han gjorde...
Han er vant til å få all oppmerksomhet og nå må han dele den med et lite barn.
Han er verdens snilleste hund, aldri hatt noe problemer med han..
Han er borte og hilser på nurket støtt og stadig, slikker han på hånda. Sander(baby) synes dette er veldig moro, og strekker seg etter han får å klappe han...
I går lekte dem sammen også, med en ball.. Sander pøvde å ta den mens Argus(hund) ertet han.. Moro å se på [:)]

Blir så trist når jeg ser at humøret hans er foandret. Alltid vært en skikkelig gladgutt og nå virker han rett og slett veldig deprimert..
Noen forslag til hva vi kan gjøre???????
Håper du kan hjelpe meg. Vet ikke om du har erfaring med slikt.
 
Hei på deg. Stardust
Hvordan rase har du??

Den lille kompisen deres er ikke mer en 13 månder, det er jo bare8-9 år i mennske alder. Dette skal nok gå bra.[:D]

Det første dere må gjøre er å ikke bli sint på han, det hjelper ikke. Hunden blir bare redd og lei seg, akkura som barn. Tisser han inne, går du rolig bort til ham, ikke si noe, ikke se direkte på han og ta han med ut.
Når dere er ute å går tur må du rose han når han tisser ute. (Du føler deg nok litt teit[:D] ihvertfall når andre går forbi, me detter er helt nødvendig) Si at han er flink, si bra og si det med rolig og trygg stemme, akkurat som når barna våre har vært flinke til noe.
Om natten legger dere ut en avis nærmest mulig utgangsdøra, slik at tisser på den. Etterhvert blir det helt naturlig å ikke tisse inne, for da får han ingen ros, "det er jo mye gøyere å tisse ute for da får mamma sånn fin stemme"[;)]
Siden han ikke er mer en 13 månder så kommer ikke dette til å bli noe problem. Men det er ikke sikkert at han klarer å si i fra at han må ut å tisse. Derfor må du være oppmerksom på han etter at han sovet, spist, når dere kommer hjem fra jobb osv. Begynner han å bli litt rastløs kan det være tegn på at han må tisse.


Da vi fikk Smule tisset og bæsjet han bare inne, da var han 12 månder. Vi måtte begynne helt fra bånn: Først fikk han en godtbit og når han spiste den, sa vi "bra" sånn fortsatte vi lenge til han forstod at når vi sa bra så var han flink til noe. Det tok oss 5 månder før han ble helt reinslig inne, det høres nok lang tid ut, men det var ikke mere jobb enn å si bra akkurat i det urinstrålen slapp ut.

Dette kommer til å gå kjempe bra. Bare å spørre om dere lurer på noe annet. skal prøve å hjelpe[:D] Send gjerne som privat mld så det er helt sikker at jeg ser mld.

Lykke til hilsen Lille Snodig og renslige Smule[;)]
 
Lille snodig:

Hei sann. Ser du skriver at du er hundetrener!??! Kan jeg spørre deg om hvilken utdannelse har du og hvor du er trener og hva du trener?
Jeg om min hvite boxer gutt Klein driver aktiv med lydighet. Skulle ha vært med i en konkuranse gruppen til Østfold hundeskole nå men så ble jeg gravid og måtte ventet med dette til over nyttår før vi begynner igjen.

Jeg leste at du hadde en amsatff som het Smule. Så klart det er fiiiiiiiiiiiiiiiiin rase hvis den ikke havner i gale hender. Vi hadde en nabo vi som hadde en amstaff som spurte min samboer om ikke våres og deres hund kunne parre slik at vi fikk større amstaffer siden våres er hvit og ikke har så mye gener den hadde tatt med seg vidre. Da kan man lure på hvorfor akkurat nabon våres har hund. Og hvorfor har han akkurat en amstaff?
 
Til dere som leser dette har jeg skrevet private mld tilbake til de som har spurt meg om noe. Bare sånn at dere ikke tror at jeg ikke gidder å svare[:D]
 
Back
Topp