hund som glefser etter barn

Mine foreldre har en hund så har begynt å glefse etter min sønn uten en grunn. I dag f.eks. Sto sønnen min å så på hunden og dro svakt i teppet da begynte hunden å knurre og glefse til. Heldigvis så ble det ikke sår eller merke. Da jeg kjeftet på hunden fikk jeg klar beskjed av mine foreldre at hunden ga beskjed. De mener at det ikke var greit å kjefte på hunden pga hunden følte seg irritert. Hva hadde dere gjort eller sakt hvis dette skjedde med deres sønn/datter? Hunden blir 6 år.

Denne hunden er utrygg rundt barn, og jeg ville bare holdt den unna barna. Hundene har ikke vårt språk til å gi beskjed, og barn kan oppfattes veldig voldsomme for hundene. Og ikke oppfatter barna de små signalene hunden gir før den knurrer/glefser.
Hund og barn i samme rom = voksne som må være årvåkne og 10 steg foran barn og hund. Hunder som sier at dette er jeg utrygg på - de skal skjermes.

Har både hund og barn, hvor vi hadde besøk av flere barn for en tid tilbake. Barna hadde veldig lyst bort å klappe på hunden, hunden snudde hodet bort, sleiket seg rundt munnen og var for meg veldig tydelig på at dette likte hun ikke. For å unngå at hun reagerte mer tok jeg henne inn på vaskerommet med en godbit og sa til barna at hunden ville ha fred og da må vi gi henne det.

Men ja, går hunden til steget å knurre/glefse så hadde jeg korrigert den! Det er ikke greit - selvom det kan være barnet sin "skyld".
 
Unnskyld meg... Ja vi har to hunder som vi alle er veldig glade i, og som fungerer utmerket i vår familie! De blir behandlet som familiemedlemmer, og her kan barna gjøre nærmest hva det måtte være uten at hundene viser noen form for aggresjon. Om de (hundene) vil vekk fra situasjonen har de et rom de kan gå til og hvor barna IKKE har adgang. Men det er da vel aldri greit at en hund GLEFSER mot et barn???!!

Å ja, når hunden nærmest gikk til angrep på en baby på 4 mnd, som hverken kunne krabbe eller plage henne, ja da ble den avlivet!

Det er forskjell på en hund som er psykisk syk og en hund som sier fra men ikke blir forstått!

Forståelse er helt greit, klart vi skal vise forståelse, men da forståelse av typen: forstå at det er en hund og ikke et menneske vi har å gjøre med! Går ikke an å prate fornuft til en hund! Eller argumentere! Mener at altfor mange har menneskeliggjort hunden altfor mye! Å det har verken vi eller hunden godt av... Det mener nå jeg :)

Det å skjønne og forstå hunders atferd og psyke har ingenting med å menneskeliggjøre hunden, tvert imot!
Når man setter seg ned og forstår hunden, så behandler man den som en hund fordi man leser språket dens og respekterer dens grenser!
Man respekterer dyret og dens art, istedet for å overkjøre den og forvente av den noe den ikke er laget for å gjøre.
 
Det er forskjell på en hund som er psykisk syk og en hund som sier fra men ikke blir forstått!



Det å skjønne og forstå hunders atferd og psyke har ingenting med å menneskeliggjøre hunden, tvert imot!
Når man setter seg ned og forstår hunden, så behandler man den som en hund fordi man leser språket dens og respekterer dens grenser!
Man respekterer dyret og dens art, istedet for å overkjøre den og forvente av den noe den ikke er laget for å gjøre.
Ja men vi vet vel ikke ut fra tråden om hunden er psykisk syk eller bare har fått nok? Eller har bestemt seg for ikke å like barn? Utfallet kan i alle tilfeller bli det samme, at et barn blir bitt! Og jeg hadde ihvertfall ikke vært komfortabel med å sette mine barn i en slik situasjon...
 
Ja men vi vet vel ikke ut fra tråden om hunden er psykisk syk eller bare har fått nok? Eller har bestemt seg for ikke å like barn? Utfallet kan i alle tilfeller bli det samme, at et barn blir bitt! Og jeg hadde ihvertfall ikke vært komfortabel med å sette mine barn i en slik situasjon...

En hund "bestemmer seg ikke" for å ikke like barn, den får assosiasjoner fra tidligere situasjoner og blir utrygg.
Jeg vet ikke om hunden er psykisk syk eller ikke, men gitt ut fra forklaringen til trådstarter kan det virke som om det sannsynlige er at hunden har blitt satt i situasjoner den ikke liker og nå er begynt å gå bort fra språket sitt og rett på advarsler. Men jeg kjenner ikke situasjonen ut over det som er blitt forklart her, så jeg kan jo ikke være 100% sikker.
Jeg hadde heller ikke satt barn og hund i samme rom i denne situasjonen, og det er jo noe trådstarter kan begynne med fra nå av. Men det å si at en hund skal da tåle slik og slik, som noen har nevnt i denne situasjonen, er ikke riktig på noen måte! Da misforstår de hele konseptet med hund og barn (og eventuelle voksne som ikke hunder føler seg trygge på/som plager hunden).
 
Tror det er mer utrykk da hun kan knurre høyt hvis det er noe hun ikke liker. Derfor syns jeg at når hun ikke gir beskjed før glefsing ikke er bra. Jeg ser nå at det er vanskelig å skrive situasjonen, men den hunden har alltid vært flink til å gi beskjed som knurring uten å glefse. Det har bare vært i det siste at hun glefser til før noen får reagert. Da blir jeg paff på dette her.
Hvis dette er et gjentagende problem har jo dere voksne feilet stort med å gi hunden det rommet han trenger.

Vi har også en hund som ikke er kjempe glad i barn og har tatt konsekvensen av det. Det betyr at hunden vet han får helt fred på plassen sin, der får ingen røre han, han får fred når han spiser mat etc. Ungene går aldri bort til han og søker kontakt, men leker eller koser når han tar initiativ, og de får gi mat under oppsyn. Når vi har unger på besøk som ikke kan eller greier å følge reglene legges hunden på plassen sin eller ev bort fra der ungene har tilgang.

Å kjefte på en hund som glefser (hunder lærer seg fort at glefsing/late-biting er kjempe effektivt) er meningsløst. Om du lærer han at det ikke er lov vi han i verstefall bite skikkelig en gang han ikke føler han kan komme ut av situasjonen.
 
Hvis dette er et gjentagende problem har jo dere voksne feilet stort med å gi hunden det rommet han trenger.

Vi har også en hund som ikke er kjempe glad i barn og har tatt konsekvensen av det. Det betyr at hunden vet han får helt fred på plassen sin, der får ingen røre han, han får fred når han spiser mat etc. Ungene går aldri bort til han og søker kontakt, men leker eller koser når han tar initiativ, og de får gi mat under oppsyn. Når vi har unger på besøk som ikke kan eller greier å følge reglene legges hunden på plassen sin eller ev bort fra der ungene har tilgang.

Å kjefte på en hund som glefser (hunder lærer seg fort at glefsing/late-biting er kjempe effektivt) er meningsløst. Om du lærer han at det ikke er lov vi han i verstefall bite skikkelig en gang han ikke føler han kan komme ut av situasjonen.

Det første og siste der er veldig viktig! Og dette er det veldig mange ikke forstår. Det er en forskjell på å kjefte på en hund og på å bryte inn i en dårlig situasjon og avverge den. :( Kjefting kan jo også i verste fall gjøre hunden enda mer frustrert og dermed føre til biting.
Og det er jo det vi prøver å unngå.
 
Hunder vet forskjell mellom barn og voksen, men fakta er at hunder ofte er mer usikker på barn enn på voksne!
Og det er ikke greit at hunden glefser, for da er den i en slik presset situasjon at den ikke vet annet å ty til, og det er menneskets/voksnes ansvar å sørge for at slikt ikke skjer!
VI har ansvaret her, ikke hunden eller barnet. Når vi velger å ta et dyr inn i huset og ha et barn sammen med dette dyret, må vi ta det ansvaret og sørge for å bygge et godt forhold mellom dem og unngå situasjoner hunden eller barnet - eller begge - ikke takler!
Det er føre var prinsippet, det er å ha kontroll.
En hund kan ikke snakke, et barn kan ikke alltid forstå, derfor må vi!

Et dyr skal ikke finne seg i alt "bare fordi den er et dyr og er underlegen mennesket". Det er en egen art, og mennesket har valgt å domestisere det dyret. Da skal vi vise det respekt og forståelse også. For dersom vi gjør det, får vi det samme tilbake!
Ja eg er enige men nå ville ikke disse hunde eiere ta noe form for ansvar så dårlig som eg er til å skrive så virke det som det eg mener det er hunde sin feil men eg mener det er begge selvfølgelig :)
 
Det første og siste der er veldig viktig! Og dette er det veldig mange ikke forstår. Det er en forskjell på å kjefte på en hund og på å bryte inn i en dårlig situasjon og avverge den. :( Kjefting kan jo også i verste fall gjøre hunden enda mer frustrert og dermed føre til biting.
Og det er jo det vi prøver å unngå.
Så hva skal man da gjøre? Gi han god biter når han gjør det? Eg er ikke noe flink med hunder men noe må man jo gjøres. Man kan iallfall ikke gjøre noe som helst og bare overse den oppførselen.
 
Så hva skal man da gjøre? Gi han god biter når han gjør det? Eg er ikke noe flink med hunder men noe må man jo gjøres. Man kan iallfall ikke gjøre noe som helst og bare overse den oppførselen.
Man skal hindre at slike situasjoner oppstår! Ungen er i tillegg så liten at noen voksne burde ha sett at hunden synes det var ubehagelig og fjerner en av de.
 
Syns det er skremmende lite kunnskap om dyrehold her. For ikke å snakke om lite respekt for dyr... "En hund skal ALDRI glefse til et barn" osv osv.... Hunder er levende individer de også og som oftest knurrer/glefser de av en grunn, de er ofte usikre på barn netopp fordi barn er uforutsigbare i både handling og bevegelse. At en hund glefser er et signal om at den opplever noe som utygt. Når det er snakk om et så lite barn er det voksnes ansvar å passe på at slike situasjoner ikke oppstår. Å kjefte på hunden vil jo være det samme som å be hunden ikke si ifra når den syns noe er ugreit... Hvor ble det av respekten for dyrene?
 
Så hva skal man da gjøre? Gi han god biter når han gjør det? Eg er ikke noe flink med hunder men noe må man jo gjøres. Man kan iallfall ikke gjøre noe som helst og bare overse den oppførselen.

Nei, man fjerner først barnet, så fjerner man hunden. Dersom det skal være noe tilsnakk så sier man med en rolig og bestemt måte nei til hunden mens man fjerner barnet, da ser den at barnet/ubehaget fjernes samtidig som den får beskjed om å roe seg, uten at man eskalerer situasjonen ved å være en dårlig/hysterisk energi som gjør at hunden kan reagere.
Så kommer man rolig og tar hunden inn på et annet rom der den får være i fred og det ikke er noe fare for kulturkollisjon mellom hund og barn.

Forøvrig vil jeg anbefale to bøker på det aller sterkeste:
De dempende signalene av Turid Rugaas
Kulturkollisjonen mellom hund og menneske av Jean Donaldson

Her står det veldig enkelt forklart hva problemene er, hvorfor de oppstår, hvordan man leser hundens språk og hvordan man avverger/unngår situasjoner.

Dette skulle vært obligatorisk før man fikk se hund :)
 
Nå er det som sagt at denne hunden vett hvor hun kan få fred og har alltid vært flink til å gå hvis hun vil ha fred. Hunden vet også at dette er et lite barn så hun har alltid vært den forsiktige. Denne hunden er flink til å gi beskjed uten å glefse også. Har bare vært de siste ukene hun har vist aggresjon. Noe som ikke er normalt for hunden. Jeg var selvsagt på vakt når han var nærme, men i denne situasjonen gikk det så kort tid at vi ikke reagerte. Takk for hjelpen folkens :) fra nå av skal jeg ikke la hund og barn vær i samme rom selv hvor snill en hund kan vær.
 
Nå er det som sagt at denne hunden vett hvor hun kan få fred og har alltid vært flink til å gå hvis hun vil ha fred. Hunden vet også at dette er et lite barn så hun har alltid vært den forsiktige. Denne hunden er flink til å gi beskjed uten å glefse også. Har bare vært de siste ukene hun har vist aggresjon. Noe som ikke er normalt for hunden. Jeg var selvsagt på vakt når han var nærme, men i denne situasjonen gikk det så kort tid at vi ikke reagerte. Takk for hjelpen folkens :) fra nå av skal jeg ikke la hund og barn vær i samme rom selv hvor snill en hund kan vær.

En bør alltid være litt på vakt når det kommer til dyr. :)

Slik som en annen sa lenger oppe så kan det være lurt å sjekke om hunden har det vondt noe sted.

Håper det går bedre fra nå av!
 
Nå er det som sagt at denne hunden vett hvor hun kan få fred og har alltid vært flink til å gå hvis hun vil ha fred. Hunden vet også at dette er et lite barn så hun har alltid vært den forsiktige. Denne hunden er flink til å gi beskjed uten å glefse også. Har bare vært de siste ukene hun har vist aggresjon. Noe som ikke er normalt for hunden. Jeg var selvsagt på vakt når han var nærme, men i denne situasjonen gikk det så kort tid at vi ikke reagerte. Takk for hjelpen folkens :) fra nå av skal jeg ikke la hund og barn vær i samme rom selv hvor snill en hund kan vær.

Det kan være underliggende grunner, som gryende sjalusi eller smerter som gjør at en hund oppfører seg unormalt. En liten sjekk hos dyrlegen kan være et alternativ.
Håper det går bra med hund og barn fremover, og det er jo kjempebra at dere tar det så på alvor! :)
Ja jeg hadde nok latt dem være adskilt en stund fremover ja, til barnet er stort nok til å respektere hunden. Masse lykke til :)
 
Nei han skal ikke godta alt, og det var det heller ikke snakk om i denne tråden! Den var snakk om å dra i et teppe!! Forøvrig gikk vår uneregnelige hund mer eller mindre til angrep på en baby på 4 mnd som diet! Lå i fanget mitt og fikk pupp! Så ja den ble avlivet, har forøvrig god kunnskap om dyr

"ALDRI Greit at hunder glefser etter og knurrer til barn.."

Aldri betyr aldri, gjør det ikke? Dette var dine ord. Altså gjelder vel det i andre situasjoner enn denne.
Hunder sender mange signaler før de går så langt å knurre og glefse og disse blir ofte oversett fordi de ikke er like tydelige.

Synd med hunden deres. Kanskje sjalusi?

Det lyser lite kunnskap om hunder og deres psykologi i flere innlegg her, så jeg gjør som Kakedeig og Tante Bassa - anbefaler å lese dere opp litt om om det. Færre hunder hadde blitt avlivet på grunn av aggressiv adferd dersom eierene visste mer. (Ikke siktet mot det, men generelt)
 
Jeg synd det er skremmende hvor lite respekt mennesker har for dyr. Det er ikke rart dyremishandling skjer :eek:

Det er ikke greit at en hund glefser eller knurrer til et barn, men det er faktisk de voksne sitt ansvar å forhindre det. Om voksne følger med skal det ikke skje fordi en voksen person skal stoppe barnet, evt fjerne barnet, før slike situasjoner oppstår.

Man skal aldri stole 100% på et dyr.


Sent from my iPhone using BV Forum
 
"ALDRI Greit at hunder glefser etter og knurrer til barn.."

Aldri betyr aldri, gjør det ikke? Dette var dine ord. Altså gjelder vel det i andre situasjoner enn denne.
Hunder sender mange signaler før de går så langt å knurre og glefse og disse blir ofte oversett fordi de ikke er like tydelige.

Synd med hunden deres. Kanskje sjalusi?

Det lyser lite kunnskap om hunder og deres psykologi i flere innlegg her, så jeg gjør som Kakedeig og Tante Bassa - anbefaler å lese dere opp litt om om det. Færre hunder hadde blitt avlivet på grunn av aggressiv adferd dersom eierene visste mer. (Ikke siktet mot det, men generelt)
Ja jeg mener at det aldri er greit at en hund glefser etter barn, har hatt hunder selv hele livet, vokst opp på kennel, og med tre dyrleger i nær familie. Selv har vi jakthunder, og har hatt både dachs, schæfer (opptil flere), vorsteher, samojed, lapphund og golden retriever...

Det er ikke alle hunder som sender så mange signaler før de biter (fordi om dette er normen), dette er forskjellig fra hund til hund, og ikke minst fra rase til rase. Akitaen feks gir veldig lite signaler før den kan gå til angrep. Viktig å være klar over forskjellene.

Og jeg mener at har man en hund som ikke er komfortabel rundt barn, skal heller ikke hunden være rundt barn, og da kan man ut fra alvorlighetsgraden enten selge eller omplassere eller (i ytterste konsekvens) avlive hunden. Det måtte vi gjøre for hunden var såpass ustabil at det ikke ville vært forsvarlig å omplassere den.
 
Back
Topp