Hund og nyfødt

[Babystar]

Noen her inne som har hund ?
Som har noen forslag til hvordan den beste måten blir å presentere den nyfødte til hunden når den tid kommer??

 

[KristinBHansen]

Vi har to chihuahuaer og første vår er nå 15 mnd. Når vi kom hjem med han fra sykehuset lot vi i grunn bare hundene ta det i sitt tempo og få snuse på babyen og alle tingene når de ville, aldri noe press. Hun ene elsker barn og hun andre er redd de, så hun redde holdt seg litt unna og var ikke noe interessert de første ukene. Men nå derimot er de bestevenner alle tre og leker dagen lang [emoji4]

 

[Lillemy__]

Vi har en schafer som kommer til å være 1år når baby kommer, er veldig spent på hvordan det kommer til å gå.. Han er veldig oppmerksomhetsyk for øyeblikket [emoji85] Noen som har større hunder som har noen tips?

 

[*Butterfly*]

Vi har også hund, er spent på hvordan det kommer til å gå[emoji1] Han har ingen problem med andre babyer og barn, men blir anderledes når det ikke bare er for en periode og det blir litt mindre oppmerksomhet på han[emoji28]

 

[ECB]

Vi har ei blandingstispe på snart 10 år. Hun har ikke brydd seg noe om babyene når de ha kommet hjem. Hun vet hun ikke får vaske på babyen.

 

[Frozar]

Sniker fra november17
Vi har to hunder,ei som ikke har noe i mot barn,og ei som er skeptisk. Vi lot de få lukte på han når de hadde lyst. Og har aldri presset de.
Vi prøvde å ikke gjør noe store greier ut av det,og har prøvd å bare oppføre oss som normalt.
I dag(han blir 12uker i morgen) kom den skeptiske hunden å la seg helt inntil baby for første gang når vi lå å koste i sengen Det føltes helt fantastisk

 

[Petronellus]

Vi har en schafer som kommer til å være 1år når baby kommer, er veldig spent på hvordan det kommer til å gå.. Han er veldig oppmerksomhetsyk for øyeblikket [emoji85] Noen som har større hunder som har noen tips?

Sniker fra juni. Da vi fikk førstemann brydde faktisk ikke schafertispen vår seg noe særlig.. samboer hadde med noe hjem fra sykehuset før vi kom hjem, som luktet av baby, men hun var ikke interessert. Vi tilbød henne å lukte på baby når vi kom hjem fra sykehuset, og hun var ikke interessert da heller. Hun kunne lytte hvis baby gråt eller lagde lyd, men generelt oppsøkte hun ikke baby før baby begynte å ligge litt på gulvet og sånn. Hun var veldig forsiktig, kunne prøve å gi baby en hundeleke for å invitere til lek (fikk dårlig respons fra baby ) og har egentlig ikke brydd seg noe spesielt siden. Men hun har alltid vært interessert i å være der vi og baby er, så er vi på gulvet legger hun seg ved siden av oss. Nå som gutten er tre år, hilser hun på han og uttrykker glede når han kommer hjem. Jeg var aldri redd for at hun skulle gjøre baby noe, men jeg lot de aldri være alene

 

[ECB]

Sniker fra juni. Da vi fikk førstemann brydde faktisk ikke schafertispen vår seg noe særlig.. samboer hadde med noe hjem fra sykehuset før vi kom hjem, som luktet av baby, men hun var ikke interessert. Vi tilbød henne å lukte på baby når vi kom hjem fra sykehuset, og hun var ikke interessert da heller. Hun kunne lytte hvis baby gråt eller lagde lyd, men generelt oppsøkte hun ikke baby før baby begynte å ligge litt på gulvet og sånn. Hun var veldig forsiktig, kunne prøve å gi baby en hundeleke for å invitere til lek (fikk dårlig respons fra baby ) og har egentlig ikke brydd seg noe spesielt siden. Men hun har alltid vært interessert i å være der vi og baby er, så er vi på gulvet legger hun seg ved siden av oss. Nå som gutten er tre år, hilser hun på han og uttrykker glede når han kommer hjem. Jeg var aldri redd for at hun skulle gjøre baby noe, men jeg lot de aldri være alene

Samme som her. Viste at hun aldri kom til å gjøre barna noe. Men stolte aldri på hunden. Lar enda ikke barna å hunden være alene. Men nå er det mer for at hun er 10 år gammel og begynner å få vondt i hoftene. Er mer barna jeg ikke stoler på.

 

[Petronellus]

Samme som her. Viste at hun aldri kom til å gjøre barna noe. Men stolte aldri på hunden. Lar enda ikke barna å hunden være alene. Men nå er det mer for at hun er 10 år gammel og begynner å få vondt i hoftene. Er mer barna jeg ikke stoler på.

Ja enig med deg, det er mer barna jeg ikke stoler på også. Spesielt andre sine barn, for de kan bli veldig intense mot henne siden hun er så "snill". Vår sønn er veldig lite interessert, han "oppsøker" henne aldri (men de er ikke alene uansett). Og vet jo aldri, plutselig kan han jo finne på å gjøre noe..

 

[ECB]

Ja enig med deg, det er mer barna jeg ikke stoler på også. Spesielt andre sine barn, for de kan bli veldig intense mot henne siden hun er så "snill". Vår sønn er veldig lite interessert, han "oppsøker" henne aldri (men de er ikke alene uansett). Og vet jo aldri, plutselig kan han jo finne på å gjøre noe..

Barna mine elsker å kose med hunden. De kan godt ligge på gulvet å bruke henne som hodepute. Hun godtar alt. Det jeg er redd for er at de skal komme borti et punkt som hun har vondt og hun skal bite i ren refleks. Er jo ikke akkurat så hun kan si au. Men hun er veldig flink til å gå på sin plass når det blir nok for henne. Og barna vet at når hun går dit skal de la henne være

 

[Lussekatt]

Med første frøkna så tok gubben med ei bleie hjem før bebisen og jeg kom etter... Vi hadde da en rottweiler og en dalmatiner. Men de dyra skjønner nok mer enn vi tror for de visste nok hva som skulle skje, det gikk så fint Med minste frøkna gjorde vi ikkenoe, samme hundene da. De var bare nysgjerrige på den lille Dalmatineren skjønner at det er noe på gang igjen, for han følger meg overalt, og er veldig forsiktig når vi går tur, noe han ikke er ellers Rottisen vår er dessverre på de evige jaktmarker nå, og en manchester terrier har kommet i hus. Så spent på han, men det går nok bra det og Han har jo storebror med prikker på til å si hva som skal skje