Hund og barn

Maren94

Blir kjent med forumet
Hei!
Er det flere her inne som har hunder som ikke er vandt med barn?

Vi har ei tispe på 1,5år, og vil ikke si at hun er vant med barn. Når vi går turer og hun ser barn som er ute å leker drar hun veldig og vil bort for å leke sammen med dem. Jeg tror at når lille kommer så blir det litt sjalusi til å begynne med, men tror den firbente til slutt vil kunne venne seg på at vi har fått en til i familien.

Noen som har erfaring og som vil dele hvordan det første barnet ble tatt i mot av den firbente i familien? eller om det er flere her som venter sitt første barn og har hund som ikke er vandt med barn? Og er det noen som har opplevd at det har blitt så ille at man må omplassere hunden?

Slenger med et lite bilde av min firbente bestevenn:

IMG_1880.JPG
 
Mine foreldre har ei rottweiler tispe og de har passet sønnen min flere ganger med overnatting. Han var 3 måneder første gang og det gikk overraskende bra :) rottweilere er kjent for å være gode familiehunder. Hun vil helst ligge så nært som mulig med sønnen min og er veldig beskyttende :) hun er straks 1 år gammel. Hun er veldig forsiktig rundt han også. Sokketyv er hun da :p napper tak i sokkene hans og sutter på de :D veldig flink og forsiktig. Aldri bommet og nappet i tær eller noe heller. Hun rett og slett elsker han <3
 
Mine foreldre har ei rottweiler tispe og de har passet sønnen min flere ganger med overnatting. Han var 3 måneder første gang og det gikk overraskende bra :) rottweilere er kjent for å være gode familiehunder. Hun vil helst ligge så nært som mulig med sønnen min og er veldig beskyttende :) hun er straks 1 år gammel. Hun er veldig forsiktig rundt han også. Sokketyv er hun da :p napper tak i sokkene hans og sutter på de :D veldig flink og forsiktig. Aldri bommet og nappet i tær eller noe heller. Hun rett og slett elsker han <3

Åja, så arti!
Ja, som sagt så tror jeg jo det kommer til å gå bra, regner med en del sjalusi til å begynne med da vår frøken er sikkelig mammadalt.. Bare samboeren skal herje med meg får hun panikk og skal beskytte meg:rolleyes: Haha, vi har også en sokketyv, lurer seg ned for å se om skapene står opne og tar sokker om vi har glemt skapdøra oppe:D
Frykter også at hun kan bli for beskyttende ovenfor barnet, at hun blir sint hvis folk vil hilse osv
 
Åja, så arti!
Ja, som sagt så tror jeg jo det kommer til å gå bra, regner med en del sjalusi til å begynne med da vår frøken er sikkelig mammadalt.. Bare samboeren skal herje med meg får hun panikk og skal beskytte meg:rolleyes: Haha, vi har også en sokketyv, lurer seg ned for å se om skapene står opne og tar sokker om vi har glemt skapdøra oppe:D
Frykter også at hun kan bli for beskyttende ovenfor barnet, at hun blir sint hvis folk vil hilse osv
Det mine foreldre gjorde var å gi henne omtrent like mye oppmerksomhet når de holdt sønnen min i armene sine. Hadde en leke eller noe som de lekte med henne med. Og godsnakket til henne hele tiden. Tror det gjorde utslag og hjalp veldig. Så lekte den andre som ikke holdt sønnen min med henne slik at hun ikke følte seg oversett om du skjønner :p tror dette går helt suverent jeg :D
 
Vi har to hunder. De er delvis vandt med barn. Har endel nieser og nevøer, pluss noen nabounger som er veldig glad i hundene, og hundene er veldig glad i de. Kaste pinne er populært mellom barna og hundene. Bikkjene løper mange meter, men de har gjerne bare hivd en meter, latteren kommer og bikkjene tilbake og får opp pinnen til barnet igjen. Og sånn kan vi holde på leeeenge :hilarious:
Hundene elsker også å sitte å se på de nyfødte, vil helst vaske hode deres litt også:hilarious: Men når ungene lærer seg å krabbe trekker hundene seg vekk, de liker ikke at de er så "ustø", litt redde for å skade de, siden de fortsatt er så små. Men når ungene er blitt stø på beina og går trygt selv, da slår de seg til ro igjen. Er ett par år siden siste nevøen lærte å gå, så blir spennende å se hvordan det blir med en egen krabat krabbende på gulvet her. Men regner med det går seg mer til når de ser hverandre hver dag. Ordner seg nok med din hund også :) Viktigste er å ikke forskjellsbehandle for mye. Koser alltid mye på hundene i nærheten når vi leker med barn, roser de for at de er flinke og rolige osv. Så aldri vært noe problem :)
 
Da guttungen på 4 år nå var liten, hadde vi Alaska Husky & en Dalmantiner. Huskyen er gammel, men han er verdens snilleste med alle han møter, så det gikk jo som forventet veldig bra :-) Dalmissen som er utrolig overbeskyttende for flokken sin, tok inn guttungen uten problemer.

Da jeg ble født selv, hadde foreldrene mine en Sibirsk Husky. Hun våket over meg som om jeg var en hellig skatt! Og ingen fremmede fikk komme i nærheten av meg om hunden var inne i huset sammen med oss... Huskyer er jammen fantastiske familiehunder.
 
Vi har en hannhund på 3 år. 40 kilos blandingsrase. Han blir veldig forsiktig rundt barn, men vi har veldig lite med barn å gjøre, og han kan til dels virke litt brå og sånn.. han er også en sjalu type. Så det blir spennende å se hvordan han takler en liten i huset : ₩
 
Vi har en hannhund på 3 år. 40 kilos blandingsrase. Han blir veldig forsiktig rundt barn, men vi har veldig lite med barn å gjøre, og han kan til dels virke litt brå og sånn.. han er også en sjalu type. Så det blir spennende å se hvordan han takler en liten i huset : ₩

Hørtes ut som du snakket om hun vi har hjemme:p når hun leker skal hun hoppe, har sagt at det ikke er lov helt siden vi fikk henne, men hun synes det kun er morsomt å leke hvis hun hopper.. så det blir spennende, spesielt når det er så store hunder, 40kg er ganske mye hund hvis de hopper og er litt voldsom...
 
Vi vurderer å skaffe oss hund når barnet blir litt større. Jeg fikk selv hund som liten, og det betydde så mye for meg i oppveksten❤️ Vet ikke hvordan det er når hunden er der først, men med tilvenning skal vel ikke det være noe problem :)
 
Vi vurderer å skaffe oss hund når barnet blir litt større. Jeg fikk selv hund som liten, og det betydde så mye for meg i oppveksten❤️ Vet ikke hvordan det er når hunden er der først, men med tilvenning skal vel ikke det være noe problem :)

Nei, jeg vet heller ikke hvordan det kommer til å bli, jeg tenker vi bare må være flinke til å fordele oppmerksomheten til både barnet og hunden. Foreldrene til samboeren har hatt hunder hele livet, og deres hunder har i hvert fall tilpasset seg fint etter hvert.

Tror det er bedre når du får hunden inn i en familie med barn, for da blir den vant med det fra den er valp. Det er kjempefint med dyr til barn, jeg vokste selv opp på en liten gård, og er utrolig Takknemmelig for det i dag :)
 
Nei, jeg vet heller ikke hvordan det kommer til å bli, jeg tenker vi bare må være flinke til å fordele oppmerksomheten til både barnet og hunden. Foreldrene til samboeren har hatt hunder hele livet, og deres hunder har i hvert fall tilpasset seg fint etter hvert.

Tror det er bedre når du får hunden inn i en familie med barn, for da blir den vant med det fra den er valp. Det er kjempefint med dyr til barn, jeg vokste selv opp på en liten gård, og er utrolig Takknemmelig for det i dag :)
Vi hadde kuer, masse hester og hund, i tillegg til en del gnagere gjennom hele oppveksten, og det var rett og slett fantastisk :)
 
Hørtes ut som du snakket om hun vi har hjemme:p når hun leker skal hun hoppe, har sagt at det ikke er lov helt siden vi fikk henne, men hun synes det kun er morsomt å leke hvis hun hopper.. så det blir spennende, spesielt når det er så store hunder, 40kg er ganske mye hund hvis de hopper og er litt voldsom...
Ja, jeg var litt skeptisk sist gang vi prøvde å bli gravide, da han var en del yngre og mer i "trassalderen", men nå har han roet seg kraftig ned og er mye bedre og mer stabil om man kan kalle det det. (Ikke at hunden var ustabil, men energien og handlingene kunne være litt ugjennomtenkt og brå).
Jeg er egentlig veldig rolig i forhold til hund og babyen. Det eneste vi vet helt sikkert er at vi blir å fortsette med at hunden får spise i et rom alene, da er vi mer sikker ift matforsvar og at hunden får den roen han trenger.
 
Ja, jeg var litt skeptisk sist gang vi prøvde å bli gravide, da han var en del yngre og mer i "trassalderen", men nå har han roet seg kraftig ned og er mye bedre og mer stabil om man kan kalle det det. (Ikke at hunden var ustabil, men energien og handlingene kunne være litt ugjennomtenkt og brå).
Jeg er egentlig veldig rolig i forhold til hund og babyen. Det eneste vi vet helt sikkert er at vi blir å fortsette med at hunden får spise i et rom alene, da er vi mer sikker ift matforsvar og at hunden får den roen han trenger.

ja hun vi har er bare 1 år og 4 måneder nå så derfor jeg er litt skeptisk, for hun tester alt som kalles for grenser.. Så skjønner hva du mener med "ustabil".
Det kan være lurt! Vår har alltid hatt veldig stor respekt når det kommer til at vi gir henne mat. Hun er klar over at det er vi som bestemmer over maten hennes, men hun får fremdeles maten servert under trappen der hun har buret sitt :) så det er og skal få være hennes fristed hvor hun kan gå å legge seg å være helt i fred :)
 
Back
Topp