Ikke hatt hund i det vi har fått barn,men hadde en liten ilder...
Og skal si den hadde personlighet den og![:D]
Han ble skikkelig rabiat,og var sjalu til 1000 stakar. Ikke så lett å inkludere en liten ilder.
Så når tulla ble så stor at hun skjøv seg rundt på gulvet,skulle hun stadig bort på buret og slikt- var ikke trygge på noen av de! Så ble til at vi måtte gi bort et hel skjønt dyr...
Men må si jeg er veldig enig med det godhjerta her sier!
Viktig å inkludere hunden...Men litt til en viss grad,tror ikke det er så alt for
mye som skal til for å få en hund til å føle slik eiesyke.
Har en hund nå som vi har hatt siden minste her var 1 år(omplasseringshund),hun var vant med barn fra forrige eier...Og det har gått kjempe bra!
Som en her nevnte at i den "opp å stå" perioden,så måtte hunden ut.
Det har ikke vi hatt noe problem med,det har hunden godtatt- bare når det har blitt for mye så har hun gått og lagt seg på plassen sin i stede.
Hvor vi da også har forklart barna at det er "fri-stedet" til hunden!
Så tror det er en del med hunder som med barn...Det blir det du gjør det til![:)]
Pga bakterier og slikt vil jeg ikke anbefale å la hunden slikke i ansiktet på baby'n,vår hund vet at ansiktet er FY![;)]