Hund og baby

Mummimamma-20

Mummimamma-20

Andre møte med forumet
Hei alle jenter :)

Jeg har tittet litt rundt her de siste månedene, og nå vil jeg gjerne si hei! Virker som en koselig termingruppe å være medlem av :)

Jeg er 14+2 i dag med termin 19.februar og skal føde på Drammen sykehus. Jeg er førstegangs, så alt er veldig nytt og spennende!

Jeg har et spørsmål til dere med småbarn fra før og hund (eller om dere har venner og familie som har vært i den situasjonen). Vi har en hannhund på snart to år, og han er jo vant til å få det meste av oppmerksomheten... Hvordan har dere gått frem før babyen kommer og etter at babyen har kommet i hus? Jeg regner med at alt skal gå helt fint, men er alltid greit med noen tips! :)
 
Velkommen og gratulerer så mye! :)
Har ikke erfaring med hund i voksen alder selv, men har hørt av venner at det (naturligvis) er viktig å fortsatt gi hunden oppmerksomhet, samtidig som man viser at den er "lavere rang" enn babyen. Feks når mannen kommer hjem fra jobb, så hilser han først på deg, så på baby og til slutt på hunden, uansett hvor mye hunden har lyst å hilse med en gang han kommer. :P
 
Velkommen til oss :) Flere som skal føde på Drammen her, tror jeg. Skal selv føde på Bærum. :)

Har ikke noe erfaring med hund dessverre, ville bare si hei :)
 
Hei, og velkommen til oss :)

Jeg hadde en 3 år gammel mastiff hanne da minste ble født. Før vi reiste hjem fra sykehuset, hadde pappa'n tatt med seg noe fra sykehuset som luktet baby av. Sånn at hunden kunne bli kjent med lukta før vi kom. Itillegg fikk han snuse på han når vi kom hjem og vi gjorde ikke store forskjellen i måten vi behandlet han på. Og de ble bestevenner <3

ImageUploadedByBV Forum1440085408.328454.jpg

Nå har vi ei 3 år gammel border collie tispe, og hun er noe skarpere. Kommer til å kjøre samme taktikk denne gang, mennesker først og dyr etterpå. Hunden må bli kjent med disse nye luktene og lydene. Og det er noe med dyra, de skjønner at disse små babyene er skjøre og verdifulle <3
 
Velkommen til oss! :-) Signerer det Fru.Kongshaug skriver her! Beste tipset du kan få tror jeg :-)
 
Orly skrev:
Velkommen og gratulerer så mye! :)
Har ikke erfaring med hund i voksen alder selv, men har hørt av venner at det (naturligvis) er viktig å fortsatt gi hunden oppmerksomhet, samtidig som man viser at den er "lavere rang" enn babyen. Feks når mannen kommer hjem fra jobb, så hilser han først på deg, så på baby og til slutt på hunden, uansett hvor mye hunden har lyst å hilse med en gang han kommer. :P
Klikk for å utvide …

Tusen takk og takk for svar :) Det høres i grunn ganske fornuftig ut det du skriver! Jeg skal innrømme at vi ikke alltid er like flinke med å hilse på hunden sist ;)
 
Fru.Kongshaug skrev:
Hei, og velkommen til oss :)

Jeg hadde en 3 år gammel mastiff hanne da minste ble født. Før vi reiste hjem fra sykehuset, hadde pappa'n tatt med seg noe fra sykehuset som luktet baby av. Sånn at hunden kunne bli kjent med lukta før vi kom. Itillegg fikk han snuse på han når vi kom hjem og vi gjorde ikke store forskjellen i måten vi behandlet han på. Og de ble bestevenner <3

Vis vedlegget 131722

Nå har vi ei 3 år gammel border collie tispe, og hun er noe skarpere. Kommer til å kjøre samme taktikk denne gang, mennesker først og dyr etterpå. Hunden må bli kjent med disse nye luktene og lydene. Og det er noe med dyra, de skjønner at disse små babyene er skjøre og verdifulle <3
Klikk for å utvide …

Takk for tips! Og for et herlig bilde av hund og barn :) Hunden vår fikk hilse på sin 5 uker gamle menneskekusine nå nylig, og han lurte fælt på hva slags vesen det var. Veldig nysgjerrig :)
 
Vi har en 5 år gammel tispe. Fikk henne da eldste var 2. Hun var jo vant til små barn da lillebror kom, men ikke baby. Gjorde som er nevnt tidligere, pappaen tok med en body fra babyen og lot henne snuse. Da vi kom hjem fikk hun snuse på babyen. De er nå bestevenner :) går nok bra, men vise hvem som kommer først av hunden og den lille og fortsette å gi mye kos til hunden. Vi har kosestund på gulvet når ungene har lagt seg :)
 
Vi hadde 2 hann chihuahuaer når vi fikk jenta vår, gjorde ikke noe på forhånd men lot de hilse på når hun var født og gjorde egentlig ikke noe annerledes etterpå, prøvde å inkludere de fortsatt og ha henne litt på gulvet og satt på gulvet med de og sånn så de skulle bli vant til henne. Han ene brydde seg ikke men går godt overens med henne nå, holder seg egentlig en del på avstand siden han aldri vet hva datteren vår kan finne på (15mnd) bortsett fra når hun har mat i handa, da er han hennes beste venn. Men han andre som virket så beskyttende ovenfor henne og ville være rundt henne med en gang i begynnelsen endte opp med å bli så alt for sjalu, glefset etter både meg og datteren vår, gikk konstant rundt å knurret og skulle krangle med den andre hunden vår. Vi prøvde alt, til og med kastrering, men måtte til slutt gi han til min mor. Så han har hvertfall ikke forsvunnet fra oss:)
 
Vi får ta kappløp til føden! :-) Velkommen! Jeg skal føde på Drammen sykehus og har foreløpig termin dagen etter deg :cool:
 
Vi har et problem med hunden til min mor og far, hun er verdens snilleste, hun er gammel nå, men kan leve noen år til. Hun har ikke problemer med barn, de kan lugge og kose med hun som de vil, problemet er med spedbarn, da blir hun helt stressa og litt overivrig for å komme å se og lukte. Selvom hun får lukte så roer hun seg ikke helt, hun er litt rar når hun står på to ben og gynger i takt med vuggen, men vi har aldri latt henne være alene med et spedbarn da vi er litt redd for hva hun vil gjøre. Det har ikke skjedd noe hittil, tenker kanskje det kan ha noe med at hun ikke kjenner sin plass overfor babyen. Vi har vært veldig klare overfor henne om at babyen er over henne, men hun roer seg ikke, jeg er veldig redd for hvordan dette skal gå når babyen vår kommer, noen som har liknende erfaringer, og hvordan har dere eventuelt forberedt hunden. Har tenkt på at de kan få med seg noe som lukter av babyen så hun kan vende seg til lukten, men har dere noen andre råd?
 
Vinterbarn16 skrev:
Vi har et problem med hunden til min mor og far, hun er verdens snilleste, hun er gammel nå, men kan leve noen år til. Hun har ikke problemer med barn, de kan lugge og kose med hun som de vil, problemet er med spedbarn, da blir hun helt stressa og litt overivrig for å komme å se og lukte. Selvom hun får lukte så roer hun seg ikke helt, hun er litt rar når hun står på to ben og gynger i takt med vuggen, men vi har aldri latt henne være alene med et spedbarn da vi er litt redd for hva hun vil gjøre. Det har ikke skjedd noe hittil, tenker kanskje det kan ha noe med at hun ikke kjenner sin plass overfor babyen. Vi har vært veldig klare overfor henne om at babyen er over henne, men hun roer seg ikke, jeg er veldig redd for hvordan dette skal gå når babyen vår kommer, noen som har liknende erfaringer, og hvordan har dere eventuelt forberedt hunden. Har tenkt på at de kan få med seg noe som lukter av babyen så hun kan vende seg til lukten, men har dere noen andre råd?
Klikk for å utvide …

Det er en litt annen problemstilling igjen, for barn og hund bor ikke sammen og vil ikke "se" hverandre like mye.
Mange eldre hunder reagerer slik som du nevner på spebarn, da disse har lukter og lyder de ikke er vant til. Og det er jo nese og ører disse hundene bruker. Utifra din beskrivelser virker hunden ivrig, ikke nødvendigvis truende.

Uansett, man skal aldri etterlate barn og hund alene uten oppsyn.
 
Tre perler <3 skrev:
Vi har en 5 år gammel tispe. Fikk henne da eldste var 2. Hun var jo vant til små barn da lillebror kom, men ikke baby. Gjorde som er nevnt tidligere, pappaen tok med en body fra babyen og lot henne snuse. Da vi kom hjem fikk hun snuse på babyen. De er nå bestevenner :) går nok bra, men vise hvem som kommer først av hunden og den lille og fortsette å gi mye kos til hunden. Vi har kosestund på gulvet når ungene har lagt seg :)
Klikk for å utvide …

Jeg tror nok også vi må opprettholde hundekosen - han er litt for godt vant til at vi kan kutte ned på den ;) Han er veldig glad i alle mennesker, og har vært relativt forsiktig med småbarn, men babyer er jo noe helt nytt. Og som Fru.Kongshaug skriver over, så vil vi selvfølgelig aldri la dem være alene. :)
 
Vi hadde/har en han tibbe på 1,5 når vi fikk eldstemann (han er 3 nå) Det gikk kjempefint. Han brydde seg ikke så mye om babyen. Men fikk hilse på med en gang vi kom inn døra hjem fra sykehuset. Gjorde det samme med andremann, og kommer til å gjøre det samme med tredje også. Vi behandlet han vel likt etter babyen var i hus.
 
Vår border collie gutt var 2 år da eldstemann ble født. Vi var veldig skeptiske til hvordan det skulle gå da han var veldig knyttet til oss og pleide å bjeffe og bli helt vill (ikke sinna) hvis jeg og samboeren kyssa eller holdt rundt hverandre. Men dette gikk over all forventning. Vi gjorde vel ikke noe spesielt det gikk seg bare til. Hvis bikkja stod ute i hundegården og babyen gråt inne begynte han å ule ute. Vi tok han inn og han la seg der babyen var å passet på :) så satser på at han har plass til en til i hundehjertet sitt ;)
 
Velkommen og gratulerer :)

Med oss og vår hund på to år gikk det strålende frem til sønnen vår kom i den alderen hvor han begynte å krype og gå. Hunden vår ble mer nervøs og begynte etterhvert og vise dette med å flekke tenner og knurre..

Vi gjorde liten forskjell på hund og barn, noe som tydelig ble helt feil. Vi dro til atferdspesialist for å høre hva vi kunne gjøre, og det var tydelig at vi tolket signalene hunden sendte helt feil.

Hun anbefalte oss å omplassere hunden vår, så det gjorde vi. Veldig trist, men nå bor han 15 minutter unna i ett hjem uten barn og trives kjempe godt :D Og vi får passe han med jevne mellomrom :)

I de fleste tilfeller går det bra, men vår hund ble nervøs rundt barn og det ikke noe vi ønsket å gamble på :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp