Hund og baby/småbarn?

S

*Stella*

Forumet er livet
Vi har ikke hund. Mannen ønsker seg hund, planen var å vente til etter babytiden, valp og baby samtidig virket litt stress.
(Og jeg er ikke egentlig såååå gira på hund i det hele tatt.)

Nå er det en hund i familien som må omplasseres pga allergi, og vi fikk tilbud om å overta denne i går. (De vet ikke at vi venter en ny baby, vi hadde ikke tenkt å fortelle det før om et par uker...)

Jeg er usikker, hvor mye styr er det, med hund (ikke valp, dette er en 7 år gammel hund, familiehund, vant til barn) og ny baby? Sønnen vår var nok på grensen til kolikk (eller, hadde sikkert fått "diagnosen" om jeg hadde tatt det opp med HS), så jeg er ikke vant til en "enkel baby som sover mye"...
 
En voksen hund er jo noe mindre jobb enn en valp. Men det er jo allikvel ganske mye jobb med en hund. Man skal ha tid til solide turer og gjerne litt læring og mentaltrening også. Så jeg ville vært 100% sikker ( alle parter) - før jeg hadde takket ja.

Vi har en til tider ganske krevende datter og måtte omplassere hunden vår ( som var verdens snilleste)- fordi vi ikke klarte gi hunden alt hun trengte. Vi jobber skift og turnus og i de timene vi hadde til rådighet før Thea sov skulle det laes middag, spises og det var ikke mye tid til turer. Kan si det var den tøffeste avgjørelsen i hele mitt liv- selv om jeg vet at det var til hundens beste[:)]
 
Ja, jeg vet det er jobb med det, det er en grunn til at vi har bedt om tenkepause.
Men om vi ikke tar den er det stor sjangs for at den må avlives, å omplassere en 7 år gammel hund er jo ikke sååå lett, oppdretter har førsterett (utenom familien), men hun er ikke egnet for avl/utstilling når de ikke har drevet med slikt i det hele, det er "bare" en familiehund, så de vil neppe ha den. Og jeg har jo ikke samvittighet til det, det foretjener den jo ikke!
 
Nei det skjønner jeg veldig godt[&o] Og hviis dere ønsker hund hadde jeg kanskje valgt en ferdig " dressert" en sånn i første omgang for småbarnsperioden tror jeg kan være vanskelig å oppdra en hund i tillegg.. Alt går selvfølgelig, men vat om mange som sier at de ikke hadde tid til det i disse årene, og som ser dette når de har fått hund senere [;)]
 
Ja, det er en grunn til at vi tenkte vente til etter småbarnstiden med valp, men nå kom jo denne ferdigdresserte vår vei... MANNEN har veldig lyst på hund. Jeg er egentlig redd hunder, jeg...
 
Mannen driver utspørring på sånne der "se, jeg er seriøs"-greier, om helsa hennes, at hun ikke har trappetrøbbel (vi bor over tre etasjer, min bror har en liten hund som dessverre har alvorlige hofteproblemer og ikke kan gå trapper lenger, hun er bare to år eller noe sånn...), om hun har vært i kennel, pleier å stikke av, tar leker som flyter på gulvet... tror han har veeeeeldig lyst på den, så vi får oss nok hund... kan få den på "prøve" nå i sommer, for å se om det fungerer. Men ferie er jo noe annet enn hverdag da. (og "hverdagen" begynner ikke før august, pr i dag er en av oss hjemme hver dag, siden vi ikke har barnehage til guttungen)
 
Kjekt å kunne prøve litt hvertfall. Da får dere jo et innblikk i hvordan det vil gå - selv om det blir noe annet enn hverdagen[:)] Men ille at du er litt redd da.... Hvis du føler deg redd for denne må dere bare levere den tilbake med en gang hvertfall- for det kommer sikkert ikke til å fungere[:)] Men jeg var litt redd før jeg og, men nå finnes jeg ikke redd etter å ha lært litt mer av " hunde språket" . Det er jo noe av fordelen å starte med en valp og da [:)] De er jo bare små og søte[:D]

Føler jeg ikke gir noe mer enn enda vanskeligere kaos for deg jeg så vil bare si lykke til med valget [:D] [8D][:)]
 
Ja, det er det jeg også har tenkt, at valper er jo "ingen" redd...

Nå er jeg ikke redd hunder lenger, men litt skeptisk... særlig til fremmede hunder, men denne kjenner jeg jo, har truffet den flere ganger i året de siste 7 årene (dog, ikke daglig akkurat, hunden må flytte tvers over landet...) Jeg er ikke redd henne, men usikker på hvordan jeg vil takle å ha henne her.

Tanken på en hund inne i mitt hus, som kan finne på å komme opp i min sofa, snuse og slikke på såvel meg som sønnen min, og etterhvert babyen vår. (det blir, uansett hva de sier om at hun ikke tar baby på gulvet, ikke aktuelt å la dem leke fritt sammen i begynnelsen i alle fall.) Og jeg har min manns løfte på at når jeg begynner perm med babyen kan hun bo i kjelleren på dagtid, sånn at jeg slipper at hun går i beina på meg. Sist gikk jeg hvileløst i timesvis fra stua til kjøkkenet og tilbake mens jeg sang om at mamma elsker babyen sin. Hadde det gått en hund mellom  beina på meg hadde jeg enten 1)falt, for jeg så ikke alltid så klart mens tårene trillet eller 2)sparket henne ned trappa i frustrasjon... (vi hadde en tøff start på foreldreskapet, med en unge som var mye plaget med magen, luft, gråt uten forklaring, slikt sliter på en nybakt mamma uten så mange rundt seg. Og på pappa'n, som kom hjem fra jobb og fikk utlevert baby som gråt enda mer om kvelden: Din tur, jeg trenger pause!)
 
ORIGINAL: *Stella*

Ja, det er det jeg også har tenkt, at valper er jo "ingen" redd...

Nå er jeg ikke redd hunder lenger, men litt skeptisk... særlig til fremmede hunder, men denne kjenner jeg jo, har truffet den flere ganger i året de siste 7 årene (dog, ikke daglig akkurat, hunden må flytte tvers over landet...) Jeg er ikke redd henne, men usikker på hvordan jeg vil takle å ha henne her.

Tanken på en hund inne i mitt hus, som kan finne på å komme opp i min sofa, snuse og slikke på såvel meg som sønnen min, og etterhvert babyen vår. (det blir, uansett hva de sier om at hun ikke tar baby på gulvet, ikke aktuelt å la dem leke fritt sammen i begynnelsen i alle fall.) Og jeg har min manns løfte på at når jeg begynner perm med babyen kan hun bo i kjelleren på dagtid, sånn at jeg slipper at hun går i beina på meg. Sist gikk jeg hvileløst i timesvis fra stua til kjøkkenet og tilbake mens jeg sang om at mamma elsker babyen sin. Hadde det gått en hund mellom  beina på meg hadde jeg enten 1)falt, for jeg så ikke alltid så klart mens tårene trillet eller 2)sparket henne ned trappa i frustrasjon... (vi hadde en tøff start på foreldreskapet, med en unge som var mye plaget med magen, luft, gråt uten forklaring, slikt sliter på en nybakt mamma uten så mange rundt seg. Og på pappa'n, som kom hjem fra jobb og fikk utlevert baby som gråt enda mer om kvelden: Din tur, jeg trenger pause!)


gubben ble lagt ned på gulvet forran en vilter boxer første gang han kom hjem fra klinikken...

det gikk supert....
la hunden få bli kjent med babyens duft så skal det gå supert...
 
Jada, det skal den få bli, men grunnet min litt sånn der "usikkerhet" på hvorvidt jeg klarer ta hunden, så skjer nærkontakt med baby (og vår snart to år gamle sønn) i blikjentfasen når mannen er hjemme. Mannen er hundemenneske. Jeg er ikke det. Jeg må derfor bli kjent med hunden, og oppleve at den ser på meg som "sjef" før jeg tørr la den leke med ungen(e) når jeg er alene som voksen hjemme. Pr i dag respekterer ikke hunden meg som leder, og jeg har ikke autoriteten som må til. Det må på plass før jeg kan være den ansvarlige voksne i en slik situasjon. Men selvsagt skal hunden få lukte på babyen når den er fersk.
 
ORIGINAL: *Stella*

Jada, det skal den få bli, men grunnet min litt sånn der "usikkerhet" på hvorvidt jeg klarer ta hunden, så skjer nærkontakt med baby (og vår snart to år gamle sønn) i blikjentfasen når mannen er hjemme. Mannen er hundemenneske. Jeg er ikke det. Jeg må derfor bli kjent med hunden, og oppleve at den ser på meg som "sjef" før jeg tørr la den leke med ungen(e) når jeg er alene som voksen hjemme. Pr i dag respekterer ikke hunden meg som leder, og jeg har ikke autoriteten som må til. Det må på plass før jeg kan være den ansvarlige voksne i en slik situasjon. Men selvsagt skal hunden få lukte på babyen når den er fersk.



husk at dere skal være to om hunden og...
 
Ja, det skal vi, men jeg må få tid på meg til å venne meg til både teori og praksis, i motsetning til min mann har jeg hverken hatt hund,  eller lyst på hund, før, han har begge deler.

Antakelig er det på plass lenge før babyen blir født, men det føles som om februar er veldig snart, så det glemmer jeg litt i farta...

Men hunden blir mest hans altså. Det blir den. Selv om vi deler på. Og jeg sikkert blir glad i den etterhvert.
 
Hva skal jeg si.. eks'n min var oppvokst med hund, og ville ha hund.

Vi fikk hund. Og.. jeg tror ikke det var grunn til at vi gikk fra hverandre - men husk at du blir mer låst med en hund enn unger!

Eks'n måtte ha med hunden på jobb. Og når det kommer problemstilling hvor det ikke var mulig - så måtte jeg ta over. Hvilket ikke var like kult syntes jeg. Det skjedde vel bare 1 dag men.. Det finnes desverre ikke hundebarnehager :p (Ikke som man kan plassere de daglig på.. :p)

I tillegg - skulle vi ut en kveld - så var det under tvil om at vi kunne gå ut uten 'barnevakt'.. Og skal man ut og reise - så har man problemstillinger der og.

Man BØR ha noen som bor i nærheten som kan være hundevakt i de tilfellene. Det er ikke alle steder man kan ta med seg hund. Unger får man iaffal ta med seg på kjøpesentre liksom..

Også blir man fort tvunget til å gå tur med denne bikkja i all slags vær..

Jeg er glad i dyr i utgangspunktet - men er ikke noe hundemenneske. Og får tiden blir jeg egentlig overmettet da svigerfamilien totalt har 5 hunder tror jeg... Tenk deg julaften - 5 hunder og 15 mennesk.. halleluja!
 
Det med hundevakt er et problem, det har vi ikke. (Dog, jeg har en kollega/venninne som sier hun gir meg navnet på ei venninne av henne som bor i området der vi bor, som har hund, og ønsker seg en av den typen vi får ;) Det er mest på tøys da, jeg kan nok ikke droppe den der)

Å gå ut uten barnevakt... eller å ha barnevakt... det er en fremmed situasjon for oss, vi har ikke barnevakt. Vi har derfor med oss guttungen. Eller en av oss er hjemme. Alltid. Mens seriøst, hunden kan da være alene hjemme en time om vi drar for å handle?

Hunden skal ikke være med noen av oss på jobb, den skal være hjemme. Det er den vant til. Det burde da vel gå bra? Det har den gjort hele sitt liv, dog gjennom et par babypermisjoner, vi får jo også en babypermisjon da nå til neste år.

Hunden må ut i drittvær. Greit. Jeg er vant til å gå tur i drittvær. "Problemet" er at det skrives at rasen ikke liker regnvær grunnet sin superkorte pels, de kjenner dråpene på huden og vil heller være inne. Jeg kler på meg regntøy og goretexsko. Jeg kler ikke på hunden regntøy.... og jeg bor i Bergen!

fysj, 15 folk og 5 hunder på julaften hørtes ut som kaos, vi var 7 folk inkl min sønn sist julaften, og en hund, men den hunden lå for det meste i buret sitt og sov/tygde på noen av julegavene sine (det er en ikke helt voksen hund som ikke er vant til barn (den er på vei til å bli det nå da, de har fått en baby) og slett ikke til et juletre med pakker under, så de valgte å ha den en del unna "pakkestyret". Ikke nå i år, men neste år blir vi da etter planen 6 voksne, tre unger og to hunder.... oi!
 
Vi har hundevakt hvis vi føler for det, men her er hundene hjemme alene når vi er på jobb, ute på restaurant, kino osv.. Føler oss på ingen måte hemmet fordi vi har hunder[:)]
 
De er en glede og en berikelse i vårt liv - men vi elsker hunder da[:)] Skjønner at ikke alle gjør det[;)]
 
Hvis hundene dere kan overta er vant til å være hjemme alene, blir nok ikke det noe problem - de kan jo ikke være med overalt[:D]
 
Hunden vi antakelig kommer til å overta er vant til å være alene hjemme. Hun er 7 år, og i løpet av disse årene har eieren vel og merke fått to barn så det har vært to permisjoner, men de resterende 5 årene har hun vært alene hjemme på dagtid. På lange ferier kommer vi enten til å ta den med, eller benytte oss av kennel, det finnes ikke så mange hundebarnehager nei (jeg vet om en hund som går i "hundebarnehage" da faktisk, dagtidsopphold i en kennel, men det er et spesielt tilfelle) men det finnes kennel for ferier.

Jeg elsker ikke hunder, men jeg regner med å bli glad i denne. Dersom det altså blir til at vi overtar den. Vi får se.

Noe jeg tenker litt på er det med når vi besøker/har besøk av nåværende eier, som jo tross alt er nær familie, så det vil selvsagt skje. Datteren i huset er allergisk, så vi kan vel ikke ta med hunden dit, det er jo derfor de gir den bort? Men når de kommer til oss da? Det skjer ikke mer enn en gang i året, men det skjer jo. (vi er oftere der, men vi pleier bo hos noen andre, bare besøke dem på dagtid.) Og hvordan vil 1)sønnen i familien 2)hunden reagere på å treffe "hunden/familien sin", når det altså ikke er de som hører sammen lenger?

I guess time will tell...
 
jeg elsker hunder, og syntes det å ha hund bare er positivt.
ja det er jo mye jobb, med det vet dere sikkert siden dere tenker på å få hund, og siden mannen din er vant med hunder,
de blir fort en del av familien om man lar dem, de er der for dere uansett. vi hadde en rottweiler, som var ekstremt snill med emma, vi prøvde aldri å gjemme henne fra hunden, så da koste de seg masse.

tror det kommer til å få bra jeg, om dere bestemmer dere for å ta vare på den[:)]
 
ORIGINAL: *Stella*

Det med hundevakt er et problem, det har vi ikke. (Dog, jeg har en kollega/venninne som sier hun gir meg navnet på ei venninne av henne som bor i området der vi bor, som har hund, og ønsker seg en av den typen vi får ;) Det er mest på tøys da, jeg kan nok ikke droppe den der)

Å gå ut uten barnevakt... eller å ha barnevakt... det er en fremmed situasjon for oss, vi har ikke barnevakt. Vi har derfor med oss guttungen. Eller en av oss er hjemme. Alltid. Mens seriøst, hunden kan da være alene hjemme en time om vi drar for å handle?

Hunden skal ikke være med noen av oss på jobb, den skal være hjemme. Det er den vant til. Det burde da vel gå bra? Det har den gjort hele sitt liv, dog gjennom et par babypermisjoner, vi får jo også en babypermisjon da nå til neste år.

Hunden må ut i drittvær. Greit. Jeg er vant til å gå tur i drittvær. "Problemet" er at det skrives at rasen ikke liker regnvær grunnet sin superkorte pels, de kjenner dråpene på huden og vil heller være inne. Jeg kler på meg regntøy og goretexsko. Jeg kler ikke på hunden regntøy.... og jeg bor i Bergen!

fysj, 15 folk og 5 hunder på julaften hørtes ut som kaos, vi var 7 folk inkl min sønn sist julaften, og en hund, men den hunden lå for det meste i buret sitt og sov/tygde på noen av julegavene sine (det er en ikke helt voksen hund som ikke er vant til barn (den er på vei til å bli det nå da, de har fått en baby) og slett ikke til et juletre med pakker under, så de valgte å ha den en del unna "pakkestyret". Ikke nå i år, men neste år blir vi da etter planen 6 voksne, tre unger og to hunder.... oi!


Joda, hunder kan være alene en stund - og det kan sikkert variere fra rase til rase... et par 3 timer går greit.. men når man nærmer seg 6-8-10 timer.. .vel - jeg vet ikke..

Det finnes sånn 'regndekk' til hunder da [8D]

Hund er en vanesak... men du høres ikke ut som et helt positivt utgangspunkt... [8D] Så mannen din har nok en jobb med å overtale deg [;)]
 
Den har et eller annet trekk-greie med refleks på, de er sikkert lurt på mørke, våte høstkvelder.

Jeg er ikke superoptimistisk, men jeg renger med at det går, vi får nok hund. Hunden er vant til å være alene hjemme "på dagtid", altså når de er på jobb/barnehage. Vi sikter på "korte" barnehagedager for Knerten, type en leverer sent, den andre henter tidlig, siden vi begge har fleksitid, så det blir ikke ti timer, men fort 7,5 timer sikkert. Den er som sagt vant til det, så det forventer jeg at skal gå bra. Det har da gått bra hittil.
 
Avgjørelsen om å ta mot hunden på prøve er tatt.
Usikkert når det blir, det må passe for både oss og dem, men i løpet av de neste ukene flytter det altså en hund inn her hos oss.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp