Hund og baby i hus

Camillemi

Camillemi

Forelsket i forumet
Er det noen som har gjort seg opp noen tanker om dette?
Noen som har noen erfaringer?

Vi har en tispe på 4 år. Veldig koslig hund (eurasier) med godt lynne og er på størrelse med en sjæfer.

Hun blir nok glad for å ha meg hjemme i mammapermisjon, for da slipper hun å være aleine. Tenker også at det blir litt sjalusi, og jeg må vel kanskje være ekstra oppvakt når det gjelder å legge fra meg barn på matte på bakken osv.

Blir en utfordring kanskje... eller så går det helt fint :P
 
For meg ble desverre hunden et irritasjonsmoment etter at vesla kom... Det er mye tull med han, men sjalusi har det heldigvis vært lite av!

Eneste rådet jeg har å komme med er å inkludere hunden med det samme. La den lukte på babyen, gi babyen et slikk på kinnet om så, ta den med når dere skal ut på trilletur eller om dere bare skal på badet for bleieskift! 
Litt sjalusi vil nok komme uansett... Og man må passe på at de to aldri aldri aldri er alene uansett hvor god hunden virker, for man kan aldri stole 100% på en hund... Selv om man gjerne vil
 
Her har det gått som en drøm;) mini og bikkja er perlevenner:) Bikkja fikk lukte rundt babyen i starten, men fikk klare grenser! En hund er en hund uansett, så sjalusi ift til baby for meg hadde vare reflektert dårlig lederskap, men det er jo meg da:)
 
den hunden me har bryr seg ikkje om Daniel, og har adri gjort det..

men når me er hos svigers, blir deira hund sjalu, og om bestemora eller bestefaren leikar med Daniel oppi lufta, kan hunden finne på å hoppe etter D. so der ha me gitt forbud mot å ha hunden med hit uten bur og når me er der er hunden alltid på eige rom, utenom dei gangene me sitte på golvet og han skal få snuse på han.. Der er ikkje Daniel på golvet aleine, og hadde det våre heime hadde eg synst det hadde våre stress..
 
Eg har fire hunder, eg rekner med at det gaar greit, det er snakk om lederskap, og klare grenser.
 
Det går kjempefint med hunden vår og storebror på 16 mnd. Men vi fikk henne når hun var 1 år, og Fillip var 7 mnd. Så hunden har ikke gått igjennom familieforøkelse, kun kommet inn i en familie. Men jeg tror ikke det blir noe problem med ny baby i hus. Hun har godt lynne og er snill som dagen er lang, og glad i unger. Det var verre med svigers sin hund. Den likte ikke unger, og hun kunne ikke stoles på for 5 øre med barn tilstede. Men hun døde av kreft i vinter..
 
vår hund fikk lukte å gjøre seg kjennt me mini me ein gang me kom him...
d resulterte i at han meldte seg som barnevakt.. grein ongen ga an beskjed, løfta nogen opp ongen og han begynnte å grine va hunden der me ein gang og sku passe på...:)mini lå som regel i vugga (me har ein liten hund) eller i lekegrind, og hunden nedforbi og passte på!!  å den dag i dag e di perlevenner. mini drar rundt på an, prøve å bera an, dele mat me an osv...   han godtar alt. men ikkje så mye fra andre ongar.  
å vår hund va virkelig babyen vår før mini kom, så me va sikker på at han kom t å bli sjalu!!!
 
Hadde 2 hunder da førstemann kom. En grand danois hann og en blandingstispe. Det begynnte greit,men da babyen ble litt større og bevegde seg litt mer,så fikk tispa visse tendenser som jeg ikke likte.
Valgte å omplassere henne før skaden skjedde. 9 mndr. etterpå kom hun tilbake,for de nye eierene kunne ikke ha henne mer. Ville prøve å se hvordan det gikk før jeg omplasserte henne på nytt, og det gikk over all forventing. Nå er hun og lillemann perlevenner. Hun ser nok på han som en mulighet til å få gratis mat

Mange vil nok si at jeg var dum som tok henne tilbake,men for meg og sambo så var hun mer enn bare en hund,hun var et familiemedlem.
 
Vi hadde ei nydelig rottwailer tispe da jeg ble gravid med nr 1 og det gikk over all forventning!!! Enda vi var borte i 4 mnd før vi kom hjem med babyen,fikk de to et nydelig forhold... desverre med en ekstrem prematur som ble mye syk, ble det vannskelig for meg og opprettholde hundens behov så jeg måtte omplassere henne, men vi fant verdens nydeligste ektepar som har hatt rasen i 40 år, som bor på et småbruk med hester... 
vi var innom og besøkte de sist for en mnd siden og enda er bådet mellom de 2 spesielt :) 
 
jeg å har to hunder og tenkte som deg før jenta mi kom til verden.. fordi den største hunden min er veldig knyttet til meg, og jeg tenkte da at det kanskje var en stooor mulighet for at hun ble skikkelig sjalu og jeg var forberedt på det værste.. men det gikk kjempe fint. da jenta var født tok vi med lua hennes og et teppe hun hadde rundt seg på sykehuset og lot de lukte endel på det før de fikk komme hjem. og det har gått veldig bra faktisk:) jenta er jo bare 5 mnd nå, så vet jo ikke åssen det blir når hun begynner og krabbe og bevege seg rundt, men til nå har det gått bra:) vær inkluderende med hund og barn, det er viktig.. hunden må ikke føle at den blir skjøvet bort fordi det kommer noe nytt inn i huset:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp