Her er det krise med tanke på hund og baby.
Har en litt vilter hund, men som til nå bare har vært snill og god. Vi har aldri sett noen negative tendenser, hun går godt overens med barn og andre dyr.
Men etter at vi kom hjem med baby har hun forandret seg [:(]
Hun stresser noe veldig, bjeffer på den lille og bykser fra og hopper opp etter oss for å nå til babyen.
Resultatet er at jeg ikke kan amme i stua når hunden er inne. Kan ikke sitte i sofaen med babyen ol. Jeg stoler ikke på min hittil så snille hund, og sliter med motstridende følelser i forhold til hva vi skal gjøre.
Det er bare noen dager siden vi kom hjem fra sykehuset, så det har ikke gått så lang tid. Men det jeg ser liker jeg ikke. Og sikkerheten til babyen komme milevis foran en hund, selvom jeg ikke synes noe om at hunder blir sendt på dør når det er familieforøkelse. Men nå står jeg og teller på knappene selv, og synes det er utrolig leit at det har blitt sånn. Jeg hadde nok trodd at dette skulle bli enkelt og greit, men det ser ut som hunden har skikkelig ressursforsvar, der babyen er en en konkurrent for hunden.
Det vi har prøvd:
Gi godbiter hver gang hunden ser på baby og er rolig. Funker ikke. Hun stresser, og er overfokusert på baby. Spiser godbitene, men kjempe fort, og stressende.
La henne lukte på bleier: Hun fillerister og "avliver" dem. Og blir kjempefokusert på det. Vi får ikke kontakt med henne når hun gjør det.
Har forsøkt å la henne lukte litt på baby, men tør ikke la henne gjøre det uten at vi holder henne, og hun stresser og vil bykse fram.
Hva gjør vi? Noen som har opplevd noe lignende?
Vi kan ikke ha det sånn, og jeg synes det er utrolig leit om vi ikke kan ha henne. Men barna kommer uansett først, og jeg kan ikke ha en hund jeg ikke stoler på. Men jeg vil så gjerne beholde henne.
Om noen har gode forslag, tas de imot med takk.
Har en litt vilter hund, men som til nå bare har vært snill og god. Vi har aldri sett noen negative tendenser, hun går godt overens med barn og andre dyr.
Men etter at vi kom hjem med baby har hun forandret seg [:(]
Hun stresser noe veldig, bjeffer på den lille og bykser fra og hopper opp etter oss for å nå til babyen.
Resultatet er at jeg ikke kan amme i stua når hunden er inne. Kan ikke sitte i sofaen med babyen ol. Jeg stoler ikke på min hittil så snille hund, og sliter med motstridende følelser i forhold til hva vi skal gjøre.
Det er bare noen dager siden vi kom hjem fra sykehuset, så det har ikke gått så lang tid. Men det jeg ser liker jeg ikke. Og sikkerheten til babyen komme milevis foran en hund, selvom jeg ikke synes noe om at hunder blir sendt på dør når det er familieforøkelse. Men nå står jeg og teller på knappene selv, og synes det er utrolig leit at det har blitt sånn. Jeg hadde nok trodd at dette skulle bli enkelt og greit, men det ser ut som hunden har skikkelig ressursforsvar, der babyen er en en konkurrent for hunden.
Det vi har prøvd:
Gi godbiter hver gang hunden ser på baby og er rolig. Funker ikke. Hun stresser, og er overfokusert på baby. Spiser godbitene, men kjempe fort, og stressende.
La henne lukte på bleier: Hun fillerister og "avliver" dem. Og blir kjempefokusert på det. Vi får ikke kontakt med henne når hun gjør det.
Har forsøkt å la henne lukte litt på baby, men tør ikke la henne gjøre det uten at vi holder henne, og hun stresser og vil bykse fram.
Hva gjør vi? Noen som har opplevd noe lignende?
Vi kan ikke ha det sånn, og jeg synes det er utrolig leit om vi ikke kan ha henne. Men barna kommer uansett først, og jeg kan ikke ha en hund jeg ikke stoler på. Men jeg vil så gjerne beholde henne.
Om noen har gode forslag, tas de imot med takk.
