hund eller ikke hund :(

MammaTilEmilie

Gift med forumet
Må bare få ut litt frustrasjon ..

jeg har så innmari lyst på hund ..
vi har hatt hund i alle år hjemme hos meg og jeg syns det er veldig kjedelig att Emilie må vokse opp uten husdyr.. sikkert fint uten også men jeg har ikke opplevd det men det har han
merker att emilie er misunnelig når vi e på besøk me folk me dyr for da bryr ho seg bare om dyrene og ikke leke kameratene sine..

sambo nekter meg og kjøpe hund og klikker bare jeg nevner det for han skal ikke ha hund og kjøper jeg hund flytter han ut ..
Blir så vannvittig lei meg..
savner den bestevennen som jeg hadde med den gamle hunden min som jeg måtte avlive for 5 år siden pga hoftene som er det vondeste jeg noen gang har gjort... klarte omtrent ikke og gå og hadde mye vondt..

Han vil ikke ha hund for han mener det er bare styr og når de hadde hund når de var små var den aggresiv og sånn men har prøvd og forklart han att det er jo alt etter hva du gjør hunden til..
Alle hunder kan vere farlige om de ikke blir behandlet skikkelig ...


ååååååee...
Skjønner ikke hvorfor jeg må velge..


ikke quote .. fjerner snart..
hvordan ville dere som er hundeelskere tatt det??
 
Uff, så trist...
Jeg var litt i samme situasjon som deg...
Han trua ikke med å flytte ut, men han skulle IKKE ha hund...
Til slutt inngikk vi et kompromiss, at jeg skulle få hund når vi kjøpte oss hus og fikk litt større plass.
Vi kjøpte hus, og et år etter, fikk vi Laban i hus.
Avtalen var også at han skulle være med å velge rase.
Jeg ville ha schæfer, og han ville ha mops.
Vi blei ikke enige til å begynne med, men endte opp med en golden retriever tilslutt.

Poenget mitt da... Kan dere ikke gjøre et kompromiss?
Han får være med å velge rase, du lover å ta deg av oppdragelsen osv?
 
har prøvd alt..
han skal ikke ha noe dyr som skal vere inne i huset..
han skulle strekke seg til jeg  kunne få meg heest., men jeg er jo ikke interessert i hest..

jeg flyttet hit uten og kjenne noen, har fått noen venner men savner sånn og ha hund att tårene triller når jeg skriver..
føler han er veldig egoistisk..han kan ikke forklare hvorfor han ikke vil ha hund heller men han vil bare ikke
men han forstår ikke..
 vi har ganske stort hus da eller rekkehus, og har stor altan så vi kunne laget til på dagtid med hundehus og løpestreng mens vi var på jobb og gått turer på ettermiddag kveld..
 


MammaTilEmilie skrev:
har prøvd alt..
han skal ikke ha noe dyr som skal vere inne i huset..
han skulle strekke seg til jeg  kunne få meg heest., men jeg er jo ikke interessert i hest..

jeg flyttet hit uten og kjenne noen, har fått noen venner men savner sånn og ha hund att tårene triller når jeg skriver..
føler han er veldig egoistisk..han kan ikke forklare hvorfor han ikke vil ha hund heller men han vil bare ikke
men han forstår ikke..
 vi har ganske stort hus da eller rekkehus, og har stor altan så vi kunne laget til på dagtid med hundehus og løpestreng mens vi var på jobb og gått turer på ettermiddag kveld..





Uff, får veldig vondt av deg:'(
Trist at han ikke kan se hvor mye du vil ha hund, og at han faktisk gir etter...
Håper det går etterhvert, men å true med å flytte ut er bare barnslig..
 
Mannen her er veldig glad i hund. Men eg er så redd for hunder at hadde han kjøpt det, hadde eg flyttet ut tvert...... Ikkje at eg dumper han men orker ikkje tanken på å ha hund i hus....
 
Et liv uten hund er for meg totalt uaktuelt. Så det vil være første spørsmål på første "date."

Kompromiss er nok greia. Eller mase til han gir seg.
Fordelene og friheten ved å ikke ha hund er så utrolig lite i forhold til fordelene og gleden ved å ha hund!
 
Nå ha vi fått hund i hus, jeg maset og maset, og sa det at hund blir det uansett! Så bedre å kjøpe nå enn når ungene begynner på skolen og sånt. :) 

Hehe, men ehem, MYE jobb med hunden når jeg må gjøre alt :P 
 
Du kan heller få en hest?? Det er jo et MYE større ansvar enn å ha en hund! 

Jeg ville bare mast og mast til han gav etter jeg:) hihi. Neida.. Men kan dere ikke få lånt en hund av noen bekjente da? I noen dager, så kan han få kjenne litt på hvordan det ville vært :) Bare at det er mye bedre å ha sin egen hund da såklart:) Det er jo såå koselig! Men også en del jobb ;)
 
En hund er vel noe man bør være enige om å kjøpe så hadde godtatt det om mannen nektet. Om han absolutt ikke vil ha den kan hunden bli et skikkelig irritasjonsmoment i et forhold, så jeg ville ikke kjøpt hund uten at han var enig.
 
Å ha en hest koster myyye meeeer enn en hund, og hesten er krevende!

Det er kjipt at dere er uenige i dette, men hva med å møtes på midten???
Han kan velge ut en rase som han stoler på, en familievennlig hund eller noe, og du & Emilie kan ta vare på hunden. Han trenger ikke å gjøre med den.

Eller det må ikke være en hund, men hva med f. eks. et hamster til å begynne med? :)

Mannen min ønsker seg et stort akvarium, men ikke jeg. Jeg nekter å mate fisk, rense osv, men kan godt stille opp når han skal være bortreist <- sjeldent ;) Det er helt greit for meg at han bruker sine egne penger på alt til akvariumet så lenge han klarer å gjøre alt selv :)
 


5ifamilien? skrev:
En hund er vel noe man bør være enige om å kjøpe så hadde godtatt det om mannen nektet. Om han absolutt ikke vil ha den kan hunden bli et skikkelig irritasjonsmoment i et forhold, så jeg ville ikke kjøpt hund uten at han var enig.

har jo ikke planer om å gå bak ryggen hans og kjøpe hund heller..
som sagt over jeg er skuffet og lei meg for han ikke kan gå med på og kjøpe hund for det betyr mye for meg og ha hund..
vi har alltid vert en hundefamilie med spesiell interesse for golden retriver og nå har jeg fått ett godt tilbud på en golden retriver, derfor sviiiiiir det og måtte si nei...
 
Gav beskjed til min ikke-akkurat-dyreelskende-mann før vi ble et par, at om han ville være sammen med meg, så måtte han bare leve med at hund SKULLE jeg ha - før eller senere.

Jeg aner ikke hvordan dere har det i deres forhold - hvordan fordelingen i forholdet er - men hos oss, så er det viktig at vi begge to får leve ut sitt.

Han rører ikke hunden, og jeg rører ikke gitaren hans hehe =)
 
For ett år siden hadde vi to hunder, så fant jeg rasen jeg hadde drømt om i over ti år og et veldig bra kull. Og jeg visste at det ikke ville bli født et nytt kull i norge på kanskje ett år (Det er fortsatt ikke født noe nytt kull av denne rasen tror jeg). Så jeg maste og maste og til slutt så satt jeg der med valpen i fanget på lille julaften ;)

Min situasjon var veldig annerledes siden vi allerede hadde en hund hver fra før av, men her hjalp det med masing ihvertfall ;)

Det er veldig urettferdig overfor deg at han er så sta og "vanskelig", men det er sikkert ikke lett for han heller siden han ikke ønsker noen hund..  (Jeg og mannen var uvenner i noen dager før han ga seg, i dag elsker han den nye hunden vår like mye som meg)  :)
 
Er han veldig redd for hunder, eller? Eller er det bare at han ikke vil ha jobben? Jeg syns det er veldig merkelig å nekte noen det de drømmer om, med mindre det handler om allergi eller sterk redsel...

Mannen min er ikke noe glad i katter, men likevel har det aldri vært noe tema om vi skal ha eller ikke. Han vet jo at jeg må ha dyr rundt meg for å være lykkelig. Derfor syns jeg det høres merkelig ut at du "ikke får lov" å skaffe deg hund...

Går det an å ta en stille og rolig samtale om dette, eller er det et alt for sårt tema?
 
Jeg må si at jeg skjønner samboeren din!

Hadde samboeren min prøvd å tvinge på meg en hund i mitt hus så hadde jeg flyttet tvert. Aldri i livet om jeg vil bo i hus med det dyret. Og samboeren min er også vokst opp med hund, og svigers har hund. Jeg synes forresten hunden til svigers er ekkel også, og det vet samboeren. Han vet akkurat hva jeg mener om hunder så han respekterer det, og maser ikke om at vi skal ha hund.
 
..
 
han er ikke redd hund nei... vil bare ikke ha men kan ikke forklare hvorfor
 
Mannen her kan tenke seg hund. Jeg vil absolutt ikke ha hund, jeg er ikke noe særlig begeistra for hunder. Da må han respektere det. Ferdig snakket egentlig. 
 
Jeg kunne aldri vært lykkelig uten dyr. Så min samboer hadde fått valget hund og meg. Eller ingen av oss. Dette hadde ikke vært ett tema engang. Vet ikke hva du skal gjøre jeg, men jeg synes virkelig synd på deg.
 
Back
Topp