Humørsyk

[Lillepersille21]

Jeg har så langt sluppet lett unna de hormonelle plagene i forhold til humøret, med unntak av at jeg har tatt lett til tårene. Men fra slutten av denne uka har det virkelig eksplodert. Jeg føler meg så sur for tiden, bare lyst å gråte og blir sint for ingenting. Kjenner det til tider eksploderer inni meg uten grunn. Veldig slitsomt, og det tærer på dagen min.

Jeg hadde ikke helt forventet denne konstante surheten av meg, siden det liksom ikke er helt meg. Synes så synd i samboeren, og føler jeg konstant gir han en kald skulder. Jeg merker jo at det går litt utover humøret hans også selv om han ikke sier noe.

Hvordan går det med humørforandringene deres? Har dere noen tips til hvordan man kan endre holdningen sin litt, bli litt gladere og gi samboeren mer kos og oppmerksomhet? Får man i det hele tatt påvirket disse hormonene?

 

[Inlovewiththedream<3]

Jeg har vært helt ekstremt lett å irritere. Spesielt når jentungen hvisker frekke kommentarer og himler med øynene etter at jeg har blitt sint. Stakkars jente.. [emoji31] Jeg fortalte gubben at jeg ikke er i stand til å velge mine kamper, og tar alle.... Det er vanvittig slitsomt, både for meg og de andre i familien...

Sent from my Lenovo YT3-X50F using BV Forum mobile app

 

[Kjempespennende]

Jeg er også en emosjonell berg-og-dalbane. Sippete, rasende, lykkelig om hverandre. Merker at det er mer krevende denne gangen enn forrige gang. Nå er vi jo litt mer sliten begge to, og har litt kortere lunte begge to. Det skal virkelig ingenting til før jeg blir kjempelei meg, skikkelig furten eller veldig sint. Huff Jeg vet ikke om noen tips for å overstyre hormonene. Vet bare at det til en viss grad hjelper (for forholdet) å unnskylde seg og være blid mot partner i rasjonelle øyeblikk

 

[Uune]

Denne gangen er jeg mere høyeksplosiv enn lettrørt. Kjefter nok kanskje hakket for mye på mini til tider, idag fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet for kjeftinga. Ikke bare bare når du har en 2åring som klorer og slår mens du prøver å skifte bæsjebleie uten å få bæsj overalt [emoji53] pluss på litt dårlig tid så har du en rimelig stressa mamma. Heldigvis virker deg som om mini forstår mere nå. Han kom bort å ga meg en klem og sa "glad i dæ" etterpå [emoji173] da kom tårene [emoji24]

 

[onskedrom]

Hissig her. Klarer ikke kontrolleres. Går som regel fort over. Mannen mener jeg var litt verre sist.

 

[Timian]

Jeg merker det best på jobb. Har ingen tålmodighet. Skal jo bruke energien min på å bygge et barn og legge til rette for en større familie, ikke på tull som andre mennesker finner på!

Hormonene er vanskelige å påvirke, men man greier kanskje å påvirke hvordan de gir seg uttrykk. Er det spesielle tider på dagen der du føler deg mer sliten og eksplosiv? Fortell samboeren det, og kanskje er det best med litt alenetid når du har det som verst.
Vi slet veldig lenge før vi fikk det første barnet, og det hjelper meg faktisk nå, jeg kjenner ofte på følelsen av å være så utrolig heldig, med en fin, stabil og støttende mann, en skjønn og alltid underholdende liten gutt, og attpåtil en til liten en på tur. Det hjelper meg veldig når jeg er sliten og oppgitt. Jeg sier ikke så mye, og har ikke energi til de store "kjærlighetsutbruddene", men snuser og nusser heller litt på de jeg er glad i og kjenner at jeg er fornøyd med livet mitt, selv om det er veldig slitsomt akkurat nå.

 

[Timian]

Denne gangen er jeg mere høyeksplosiv enn lettrørt. Kjefter nok kanskje hakket for mye på mini til tider, idag fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet for kjeftinga. Ikke bare bare når du har en 2åring som klorer og slår mens du prøver å skifte bæsjebleie uten å få bæsj overalt [emoji53] pluss på litt dårlig tid så har du en rimelig stressa mamma. Heldigvis virker deg som om mini forstår mere nå. Han kom bort å ga meg en klem og sa "glad i dæ" etterpå [emoji173] da kom tårene [emoji24]

Her går det mye i "så, så, mamma", med tilhørende stryking på hodet

 

[Totoro^-^]

Ser mest gretten her, og irriterer meg raskt over irrelevante ting. Men går fort over og tror ikke de på jobb har merket så mye til annet enn grettenhet