Humørsvingninger

milli28

Forelsket i forumet
✨️Julestjernene2023✨️
Føler meg så fæl... jeg klikker, nesten hele tiden. Sur å grinete på samboer for hver minste ting.. greit nok han irriterte meg før også å har noen sider jeg ikke liker. Men nå, alt. Jeg bare klikker og griner å føler meg så slem etterpå. Han vi,rker jo veldig lei...
Skal sies at jeg skulle ønske han var litt mer interessert i å feks forstå vanskene mine.hadde kanskje hjulpet litt på humøret. Men allikevel. Jeg er så lei av disse humørsvingningene.. slutta jo også med snus for 2 uker siden. Så tenker det kan jo ha litt med saken å gjøre også. Eller blir man så ufyselig å sur??? Skulle gjerne hatt tips til hvordan takle dette og eventuelt hvordan være bedre :( :Heartred :Heartred :Heartred :Heartred :Heartred
 
Jeg føler med deg :smiley-ashamed004
Noen dager koker det inni meg, andre dager vil jeg grine. Noen dager er jeg helt fin igjen. Om jeg ikke var emosjonell fra før av, så er det 10x forsterka nå :hilarious:
Hjelper kanskje om du setter ord på følelsene dine til ham, og feks si «Nå er jeg så sint, at det er best vi ikke fortsetter diskusjonen nå» eller noe i den duren? Eller så hjelper det også å ta seg en liten tur ut, og «stoppe» opp før man kommer til det punktet hvor man kjenner det koker :angry9:smiley-ashamed008 Hvis du googler «toleransevinduet» er det også mye nyttig info :shy:
 
Hadde det sånn de fortalte ukene ;) jeg har roa meg noen hakk nå ;) haha☺️
 
Snusen slutta jeg med i sommer. Det var ett h… da følte jeg meg skikkelig bipolar! Men det roet seg etter noen dager..
Gravid hormonene er litt annerledes, nå kan jeg stå å holde på med noe i godt humør helt til det bare snur helt om fordi noe ikke helt gikk som jeg tenkte:shifty: Jeg sier i fra til samboer at nå er jeg ikke i godt humør. Ofte så har han jo skjønt det før jeg sier noe da, på grunn av smelling med kjøkken dører og sånn:hilarious: Vi prater ikke sammen når jeg er i det humøret, like greit:Heartred
 
Jeg føler med deg :smiley-ashamed004
Noen dager koker det inni meg, andre dager vil jeg grine. Noen dager er jeg helt fin igjen. Om jeg ikke var emosjonell fra før av, så er det 10x forsterka nå :hilarious:
Hjelper kanskje om du setter ord på følelsene dine til ham, og feks si «Nå er jeg så sint, at det er best vi ikke fortsetter diskusjonen nå» eller noe i den duren? Eller så hjelper det også å ta seg en liten tur ut, og «stoppe» opp før man kommer til det punktet hvor man kjenner det koker :angry9:smiley-ashamed008 Hvis du googler «toleransevinduet» er det også mye nyttig info :shy:
Takk :laughing002 :Heartred
Ja det er sant, eneste er at d fort er jeg som tilter , og diskuterer for ingenting. Han sittet jo der som vanlig og egentlig ikke sier noen ting. Da blir jeg jo mere sinna hahah. Så nytter ikke si noe til han egentlig. Han skjønner det er hormoner og sånt men . Jeg hadde trengt å bare blitt klemt , men skjønner d kanskje ikke er lett for han og klemme meg etter at jeg kjeftet å kalte han en dritt :think005:laughing002
Tenker hver dag: nå skal jeg ikke klikke.. også bare klikker e for alt. Gråter å er helt på tuppa

Huff:inpain:
Når pleier humørsvingninger å bedre seg ?
 
Snusen slutta jeg med i sommer. Det var ett h… da følte jeg meg skikkelig bipolar! Men det roet seg etter noen dager..
Gravid hormonene er litt annerledes, nå kan jeg stå å holde på med noe i godt humør helt til det bare snur helt om fordi noe ikke helt gikk som jeg tenkte:shifty: Jeg sier i fra til samboer at nå er jeg ikke i godt humør. Ofte så har han jo skjønt det før jeg sier noe da, på grunn av smelling med kjøkken dører og sånn:hilarious: Vi prater ikke sammen når jeg er i det humøret, like greit:Heartred
Ja for har tenkt om dette er snus abstinenser eller hormoner gravid..
For jeg kan liksom bare bli sur. Skikkelig sur på han for veldig lite. Som sagt så irriterer han meg til vanlig og. Men nå enda mere liksom.. kan bare plutselig grine også. Stresse. Bli varm å sur..

Ja, skulle ønske jeg klarte å trekke meg vekk feks. Men jeg må krangle liksom. Jeg bare må være sur å si noe å diskutere. Og han sier som sagt ingenting da blir e mer sur å klikk:depressed::dead::laughing002
 
Hormonene herjer her også, og jeg fyker fra det ene til det andre på nullkommasvisj :hilarious: Jeg griner for alt, temperament fra en annen verden, skikkelig snørrunge til tider :shy:
 
Blir verre for hver dag .. forloveden min lurer fælt på hvilket monster jeg blir til slutt :hilarious: :hilarious:
 
Yup, pregzilla :bag: :smiley-angry016:smiley-angry007:smiley-angry002:smiley-angelic006:smiley-ashamed005 vært slik med jentene, ikke med guttene:confused005
 
Heheh klikka her i gåro_O:p jeg føler jo at jeg hadde en mening med det, selv om at det var helt feil å klikke. Han kom å sa unnskyld etterpå. Men jeg tror helt ærlig at ja kommunikasjon om hvordan man har det spesielt nå som gravid er viktig. Men jeg lasta ned den Preglife appen på mobilen hans også sånn at han kan gå inn å se hva som skjer med embryo/foster/baby, hva som skjer med meg og del som er retter mot partner. Kan jo være et tips:D liker å tro at det gjør at han skjønner litt mer uten at jeg trenger å si aaalt. Vi har vært gjennom det her en hang tidligere og jeg merker jeg har enda større krav nå til partner enn sist, for nå vet jeg hva jeg trenger av omtanke og omsorg osv. og dermed klikker jeg kanskje raskere nå denne gang siden jeg forventer mer forståelse:rolleyes::wacky::love017 selv om en mann eller partner som ikke går gjennom det samme aldri kommer til å skjønne det helt
 
Men hva gjør man når man ikke føler seg forstått.. menn er menn og de fleste er jo fjerne..(sorry:laughing002)og her er min litt dårlig hele tiden egentlig å se meg. Men er liksom alle menn sånn? Jeg føler jeg kan grine å være lei meg , forteller hva er , klikke,uans hva. Si unnskyld prøve å klemme osv , uans gravid eller ei. Men føler ikke han skjønner noen ting. Å nå med disse hormonene hjelper d iallfall ikke at han er mann....
Jeg forventer veldig ofte å bli klemt og trøstet, forventer å kunne snakke sammen og sånt. Men er d for mye å be om? Er alle menn like dårlige på kjærlighet og følelser ?:oops::Heartred:Heartred:laughing002
 
:laughing002Heheh klikka her i gåro_O:p jeg føler jo at jeg hadde en mening med det, selv om at det var helt feil å klikke. Han kom å sa unnskyld etterpå. Men jeg tror helt ærlig at ja kommunikasjon om hvordan man har det spesielt nå som gravid er viktig. Men jeg lasta ned den Preglife appen på mobilen hans også sånn at han kan gå inn å se hva som skjer med embryo/foster/baby, hva som skjer med meg og del som er retter mot partner. Kan jo være et tips:D liker å tro at det gjør at han skjønner litt mer uten at jeg trenger å si aaalt. Vi har vært gjennom det her en hang tidligere og jeg merker jeg har enda større krav nå til partner enn sist, for nå vet jeg hva jeg trenger av omtanke og omsorg osv. og dermed klikker jeg kanskje raskere nå denne gang siden jeg forventer mer forståelse:rolleyes::wacky::love017 selv om en mann eller partner som ikke går gjennom det samme aldri kommer til å skjønne

Heheh klikka her i gåro_O:p jeg føler jo at jeg hadde en mening med det, selv om at det var helt feil å klikke. Han kom å sa unnskyld etterpå. Men jeg tror helt ærlig at ja kommunikasjon om hvordan man har det spesielt nå som gravid er viktig. Men jeg lasta ned den Preglife appen på mobilen hans også sånn at han kan gå inn å se hva som skjer med embryo/foster/baby, hva som skjer med meg og del som er retter mot partner. Kan jo være et tips:D liker å tro at det gjør at han skjønner litt mer uten at jeg trenger å si aaalt. Vi har vært gjennom det her en hang tidligere og jeg merker jeg har enda større krav nå til partner enn sist, for nå vet jeg hva jeg trenger av omtanke og omsorg osv. og dermed klikker jeg kanskje raskere nå denne gang siden jeg forventer mer forståelse:rolleyes::wacky::love017 selv om en mann eller partner som ikke går gjennom det samme aldri kommer til å skjønne det helt
Hehe. Ja app er lurt. Ba hn laste ned istad. Så får vi se om han skjønner noe :laughing002

Ja det er noe med d. Nå vet du hva du trenger, og du får d kanskje ikke. Og d er kjipt. Forstår at d kanskje ikke alltid et lett for menn. Menn de må jo også prøve å støtte å trøste.. :rolleyes: føler de bare av og til er lagd for å irritere hahahaha:laughing002
 
Uff :inpain: :oops: :oops: :banghead: skal ikke være lett.. :mad::smiley-angry002:laughing002:laughing002

Nope, så frustrerende å bli sånn.. føler meg sinnsyk i "gjerningsøyeblikket" :sorry: :bag::arghh::mad::smiley-angry007:smiley-angry019:confused004:smiley-ashamed005 Rart, for venninna mi blir slik når hun er gravid med gutter:hilarious: hormonene føkker bra med en...
 
Men hva gjør man når man ikke føler seg forstått.. menn er menn og de fleste er jo fjerne..(sorry:laughing002)og her er min litt dårlig hele tiden egentlig å se meg. Men er liksom alle menn sånn? Jeg føler jeg kan grine å være lei meg , forteller hva er , klikke,uans hva. Si unnskyld prøve å klemme osv , uans gravid eller ei. Men føler ikke han skjønner noen ting. Å nå med disse hormonene hjelper d iallfall ikke at han er mann....
Jeg forventer veldig ofte å bli klemt og trøstet, forventer å kunne snakke sammen og sånt. Men er d for mye å be om? Er alle menn like dårlige på kjærlighet og følelser ?:oops::Heartred:Heartred:laughing002
Min er god :Heartred han forstår ikke absolutt alt, men han skjønner når han bør holde rundt meg osv
 
Har ikke hatt særlig humørsvingninger ennå, men ble litt sur i går kveld pga en bagatell :D
 
Back
Topp