mamat2prinsesser&4prinser
Forumet er livet
VIP
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Gratulerer så mye med spiren
HulderBabyer (Født)
- Trådstarter GardsHulder
- Opprettet
-
- Tags
- Ingen
Majaflyfly
Glad i forumet
Gratulerer så masse med spiren i magen ❤
Tusen takkGratulerer så mye med spiren
Det føles helt fantastisk
4+0
Det har endelig skjedd! Det vi har håpet på siden julaften i fjor, da tr dukket opp igjen etter gravid og ammefravær. Vi var prøvere av og på i nesten et år innimellom huskjøp, flytting, oppussing og en haug av barnehagestartssjuker. Når jeg skriver det sånn høres det ikke så mye ut, men det var jo forferdelig mye å skulle sjonglere samtidig. Nesten utrolig at det gikk så fort.
Vi er begge overlykkelige både Husbonden og jeg, men jeg kjenner at de gamle bekymringene kommer snikende. Frykten for å miste igjen er sterk!
Symptomene denne gangen er veldig annerledes enn begge de foregående svangerskapene. Ingen aktivitet i puppene så langt. Nada. Ikke spesielt oppblåst lenger, det forsvant i ovenfornevnte "stille før stormen" perioden min. Dette var to store tegn både første og andre gang jeg var gravid, så jeg har liksom tenkt på dem som gitt. I dette svangerskapet så langt er jeg kvalm og småuggen, svimmel, glemsom og trøtt. Trøtt type; sovnet på sofaen i gårkveld, våknet for å lufte hundene før leggetid, men lente meg bak og sovnet igjen etter at jeg hadde tatt av meg pleddet og satt meg opp
Det murrer og stikker også litt i livmorområdet, noe som er kjent, men samtidig urovekkende.
Jeg håper sånn at dette går bra og at vi har enda en liten HulderBaby til sommeren
I helt andre nyheter som likevel er verd å nevne fikk jeg påvist betennelse i lungesekken i går. Var til lege etter flere dager med økende smerter i høyre brystvegg. Sannsynligvis en følge av omgangssjukeviruset vi nettopp hadde. Ingen annen kur enn smertestillende og tid.
Det har endelig skjedd! Det vi har håpet på siden julaften i fjor, da tr dukket opp igjen etter gravid og ammefravær. Vi var prøvere av og på i nesten et år innimellom huskjøp, flytting, oppussing og en haug av barnehagestartssjuker. Når jeg skriver det sånn høres det ikke så mye ut, men det var jo forferdelig mye å skulle sjonglere samtidig. Nesten utrolig at det gikk så fort.
Vi er begge overlykkelige både Husbonden og jeg, men jeg kjenner at de gamle bekymringene kommer snikende. Frykten for å miste igjen er sterk!
Symptomene denne gangen er veldig annerledes enn begge de foregående svangerskapene. Ingen aktivitet i puppene så langt. Nada. Ikke spesielt oppblåst lenger, det forsvant i ovenfornevnte "stille før stormen" perioden min. Dette var to store tegn både første og andre gang jeg var gravid, så jeg har liksom tenkt på dem som gitt. I dette svangerskapet så langt er jeg kvalm og småuggen, svimmel, glemsom og trøtt. Trøtt type; sovnet på sofaen i gårkveld, våknet for å lufte hundene før leggetid, men lente meg bak og sovnet igjen etter at jeg hadde tatt av meg pleddet og satt meg opp
Det murrer og stikker også litt i livmorområdet, noe som er kjent, men samtidig urovekkende.Jeg håper sånn at dette går bra og at vi har enda en liten HulderBaby til sommeren
I helt andre nyheter som likevel er verd å nevne fikk jeg påvist betennelse i lungesekken i går. Var til lege etter flere dager med økende smerter i høyre brystvegg. Sannsynligvis en følge av omgangssjukeviruset vi nettopp hadde. Ingen annen kur enn smertestillende og tid.
Vedlegg
Last edited:
4+6
Oppdateringen i dag blir ikke spesielt happy. Har tatt en ny digital test som viser det samme som sist, 1-2. Ingen smerter eller blødning ennå, men med tanke på hvordan min tidligere opplevelser med MA har vært så trenger ikke det bety noe.
Til forskjell fra begge de tidligere svangerskapene så har jeg vært superkvalm, til meg å være. Holdt på å kaste opp i dag på ferja og på badet før jeg dro fordi jeg syns det stinket der inne. Er svimmel, sliten, trøtt og emosjonell.
Husker at i svangerskap 1, hvor jeg mistet i MA, så forsvant symptomene da jeg nermet meg 12 uker.
Jeg husker ikke helt hvordan det kjennes å være gravid så tidlig. Jeg tok oppkjøring og kjøpte bil rundt ikm da jeg var gravid med EM og vi flyttet noen uker etterpå så jeg hadde ikke så mye tid til å kjenne etter eller skrive ned ting.
Denne gangen har det murret og stukket litt i livmorområdet og på sidene + alle de andre symptomene jeg har nevnt. Ikke noe som er unormalt, er bare disse testene som ikke er helt som de skal. Prøver å få tak i en time hos legen for måling av hcg.
Oppdateringen i dag blir ikke spesielt happy. Har tatt en ny digital test som viser det samme som sist, 1-2. Ingen smerter eller blødning ennå, men med tanke på hvordan min tidligere opplevelser med MA har vært så trenger ikke det bety noe.
Til forskjell fra begge de tidligere svangerskapene så har jeg vært superkvalm, til meg å være. Holdt på å kaste opp i dag på ferja og på badet før jeg dro fordi jeg syns det stinket der inne. Er svimmel, sliten, trøtt og emosjonell.
Husker at i svangerskap 1, hvor jeg mistet i MA, så forsvant symptomene da jeg nermet meg 12 uker.
Jeg husker ikke helt hvordan det kjennes å være gravid så tidlig. Jeg tok oppkjøring og kjøpte bil rundt ikm da jeg var gravid med EM og vi flyttet noen uker etterpå så jeg hadde ikke så mye tid til å kjenne etter eller skrive ned ting.
Denne gangen har det murret og stukket litt i livmorområdet og på sidene + alle de andre symptomene jeg har nevnt. Ikke noe som er unormalt, er bare disse testene som ikke er helt som de skal. Prøver å få tak i en time hos legen for måling av hcg.
Vedlegg
5+1
Time hos lege fått og overstått i går. Fikk fortalt litt om historien min med MA og tatt første blodprøve for hcg. Sistnevnte fikk jeg svar på i dag og den lå på 140. Det er vel ikke stort, men i dag slo CB digital ut på 2-3, så det er jo noe... Nå var det nøyaktig en uke siden jeg tok den første. Føler at jeg fortsatt har en sjanse til å bli mamma til en liten sommerbaby. Håper inderlig! Skal ta neste blodprøve på mandag, da får jeg vel endelig svar.
Hormonene løper uansett løpsk for tida og jeg er emosjonell, kvalm, svimmel, har masse murringer og stikkinger og kjente antydning til ømhet i puppene da jeg dusjet. Er ellers oppblåst, trøtt og eier ikke hukommelse. Har blitt helt teflonhjerne.
Håper dette er tegn på at alt er som det skal!
For å være optimist legger jeg ved nok et magebilde og bilde av testen.
Time hos lege fått og overstått i går. Fikk fortalt litt om historien min med MA og tatt første blodprøve for hcg. Sistnevnte fikk jeg svar på i dag og den lå på 140. Det er vel ikke stort, men i dag slo CB digital ut på 2-3, så det er jo noe... Nå var det nøyaktig en uke siden jeg tok den første. Føler at jeg fortsatt har en sjanse til å bli mamma til en liten sommerbaby. Håper inderlig! Skal ta neste blodprøve på mandag, da får jeg vel endelig svar.
Hormonene løper uansett løpsk for tida og jeg er emosjonell, kvalm, svimmel, har masse murringer og stikkinger og kjente antydning til ømhet i puppene da jeg dusjet. Er ellers oppblåst, trøtt og eier ikke hukommelse. Har blitt helt teflonhjerne.
Håper dette er tegn på at alt er som det skal!
For å være optimist legger jeg ved nok et magebilde og bilde av testen.
Vedlegg
Last edited:
5+2
Sitter her i stua alene, EM sover blunden sin etter tur ute i kulda og lunsj med kakao og Husbonden lufter hundene. Her alene løper tankene avgårde og jeg grubler voldsomt på om dette svangerskapet kan gå bra. Skal måle hcg igjen på mandag og kjenner det er lenge til.
Var kvalm igjen i dag, men murringene og stikkingene har holdt seg på et absolutt minimum. Fryser og er trøtt da, men ro til å sove har jeg ikke.
Det er så masse tanker rundt hva denne spiren betyr, spesielt for meg;
Om 1 uke er det tre år siden jeg satt med min aller første positive graviditetstest og termin 2 august. Bare det at jeg er gravid på samme tid igjen bringer opplevelsene fra den gangen mye nærmere.
Og så er det termindatoen min... 22 juli. Jeg vet jo at den er ganske ladet for det norske land og folk, men det er også datoen jeg mistet bestemoren min i 2020. Den siste gjenlevende av besteforeldregenerasjonen på min side. EM er oppkalt etter henne.
Jeg var på Østlandet i begravelsen hennes, gravid i 7 eller 8 uke om jeg husker rett og det var en sterk opplevelse. Både sorg og midt i heftigste fase av nygravidsymptomene.
Husker jeg skulle kjøre et strekk av den 9 timer lange veien hjem i bilen med mine to brødre, og jeg måtte hive inn håndkleet etter to lusne timer fordi jeg ikke greide sitte i førersetet så vondt hadde jeg i ryggen. Da hadde jeg dårlig samvittighet da.
Uansett, EM var med meg den dagen jeg fikk høre at bestemor var gått bort og den dagen vi bar kista til oldemoren hans til graven. Jeg sitter her med tårer i øynene bare ved tanken. Og om jeg er så heldig å få bære denne nye spiren til termin føles det som om de blir knyttet sammen på et dypere plan. Det er bare datoer, jeg vet, og det er ikke sikkert spire blir født på termin om vi skulle være så heldige at alt går bra, men for meg er sånne datoer en fin ting.
EM sin termin, 21 februar, var fødselsdagen til bestefaren min.
Nå skulle jeg reist meg og vært på toalettet, men jeg har to små pelsbabyer som siden jeg ble gravid har klenget voldsomt på meg. Såh, jeg får holde meg litt til, har ikke hjerte til å reise meg og vekke de to herlighetene
Sitter her i stua alene, EM sover blunden sin etter tur ute i kulda og lunsj med kakao og Husbonden lufter hundene. Her alene løper tankene avgårde og jeg grubler voldsomt på om dette svangerskapet kan gå bra. Skal måle hcg igjen på mandag og kjenner det er lenge til.
Var kvalm igjen i dag, men murringene og stikkingene har holdt seg på et absolutt minimum. Fryser og er trøtt da, men ro til å sove har jeg ikke.
Det er så masse tanker rundt hva denne spiren betyr, spesielt for meg;
Om 1 uke er det tre år siden jeg satt med min aller første positive graviditetstest og termin 2 august. Bare det at jeg er gravid på samme tid igjen bringer opplevelsene fra den gangen mye nærmere.
Og så er det termindatoen min... 22 juli. Jeg vet jo at den er ganske ladet for det norske land og folk, men det er også datoen jeg mistet bestemoren min i 2020. Den siste gjenlevende av besteforeldregenerasjonen på min side. EM er oppkalt etter henne.
Jeg var på Østlandet i begravelsen hennes, gravid i 7 eller 8 uke om jeg husker rett og det var en sterk opplevelse. Både sorg og midt i heftigste fase av nygravidsymptomene.
Husker jeg skulle kjøre et strekk av den 9 timer lange veien hjem i bilen med mine to brødre, og jeg måtte hive inn håndkleet etter to lusne timer fordi jeg ikke greide sitte i førersetet så vondt hadde jeg i ryggen. Da hadde jeg dårlig samvittighet da.
Uansett, EM var med meg den dagen jeg fikk høre at bestemor var gått bort og den dagen vi bar kista til oldemoren hans til graven. Jeg sitter her med tårer i øynene bare ved tanken. Og om jeg er så heldig å få bære denne nye spiren til termin føles det som om de blir knyttet sammen på et dypere plan. Det er bare datoer, jeg vet, og det er ikke sikkert spire blir født på termin om vi skulle være så heldige at alt går bra, men for meg er sånne datoer en fin ting.
EM sin termin, 21 februar, var fødselsdagen til bestefaren min.
Nå skulle jeg reist meg og vært på toalettet, men jeg har to små pelsbabyer som siden jeg ble gravid har klenget voldsomt på meg. Såh, jeg får holde meg litt til, har ikke hjerte til å reise meg og vekke de to herlighetene
Last edited:
5+3
Husbonden og svigermor med sin mann har tatt turen opp på selet vårt for å tette en lekkasje ved pipa og sikre det for vinteren. EM og jeg har vært ute i kulda igjen og hadde kakaorester fra i går til å varme oss opp igjen da vi kom inn. Vi har faktisk ikke sol her pga fjellene fra tidlig november til utpå nyåret, så det er ganske kaldt når gradestokken kryper nedover.
Nå har EM sovet en stund og jeg ville ta meg en blund også, men det funket ikke. Først var jeg kald og måtte finne teppe, så fant jeg ikke roen og så fikk jeg halsbrann, så nå gir jeg opp
Husbonden og svigermor med sin mann har tatt turen opp på selet vårt for å tette en lekkasje ved pipa og sikre det for vinteren. EM og jeg har vært ute i kulda igjen og hadde kakaorester fra i går til å varme oss opp igjen da vi kom inn. Vi har faktisk ikke sol her pga fjellene fra tidlig november til utpå nyåret, så det er ganske kaldt når gradestokken kryper nedover.
Nå har EM sovet en stund og jeg ville ta meg en blund også, men det funket ikke. Først var jeg kald og måtte finne teppe, så fant jeg ikke roen og så fikk jeg halsbrann, så nå gir jeg opp
5+5
Tok andre blodprøve for å se stigning i hcg i dag. Svaret vil jeg kunne få i morgen eller overimorgen og jeg veksler mellom optimisme og pessimisme.
På den ene siden har jeg fortsatt masse symptomer; kvalm, svimmel, sliten, tissetrengt, emosjonell, murringer og stikkinger og nytt av de siste dagene: stikking og så smått ømme pupper.
På den andre siden frykter jeg at kroppen lurer meg. Husker at jeg hadde litt symptomer i første svangerskap og, det som endte i MA...
Jeg håper det beste, men frykter det verste. Denne tiden er så fin og så grusom på samme tid, må liksom bare holde ut og se hvordan det går.
Tok andre blodprøve for å se stigning i hcg i dag. Svaret vil jeg kunne få i morgen eller overimorgen og jeg veksler mellom optimisme og pessimisme.
På den ene siden har jeg fortsatt masse symptomer; kvalm, svimmel, sliten, tissetrengt, emosjonell, murringer og stikkinger og nytt av de siste dagene: stikking og så smått ømme pupper.
På den andre siden frykter jeg at kroppen lurer meg. Husker at jeg hadde litt symptomer i første svangerskap og, det som endte i MA...
Jeg håper det beste, men frykter det verste. Denne tiden er så fin og så grusom på samme tid, må liksom bare holde ut og se hvordan det går.
Lillafrosk
Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
Spent på svaret, får håpe det kommer i morgen!!
Lillafrosk
Firebarnsmamma♡
Tilgangsansvarlig
Assistert-jentene
Sensommerlykke 2017
Oktoberbarna 2021♡
Julilykke 2023
* 3+4 - 7+1 *
Dagen i dag startet med en nydelig soloppgang her i Rogaland og desverre rødt blod på toalettpapiret. Blødningen tok seg opp utover dagen og det gjorde murringene også. I går hadde jeg vondt i ryggen og det var nok opptakten til i dag tenker jeg.
Nå har jeg sittet her i dag med økende smerter, blødninger og en umiskjennelig følelse av at livmorhalsen åpner seg. En stikkende smerte jeg kjenner veldig godt igjen ifra jeg fikk cytotek ved min missed abortion. Det var langt ifra like vondt denne gangen. Den gangen lå jeg og vred meg i smerte på trass av smertestillende.
Første gang jeg opplevde en spontanabort, som var ma-en, da hadde fosteret vært dødt så lenge at jeg aldri var sikker på om jeg så det når det kom ut. Jeg så bare en velutviklet morkake som stemte godt med uke 12.
Denne gangen kom det ut noe som umiskjennelig var et bittelite "rumpetroll". (Veninnen min som venter sin sønn når som helst nå kaller sin for rumpetroll og jeg synes det er så søtt
)
Jeg brast i gråt såklart, ved synet av den lille knuste drømmen som i størrelse stemte veldig godt med omtrent 7 uker på vei. Hvordan kan det være så mye håp og kjærlighet i noe så lite?
Uansett, jeg sitter her fortsatt med kramper som tar seg opp igjen og nå har passert vanlige menssmerter i styrke. Men du verden så mye støtte og trøst det er i en liten levende kropp som kryper opp på fanget for å lese lekekatalogen for fjørtende gang
Dagen i dag startet med en nydelig soloppgang her i Rogaland og desverre rødt blod på toalettpapiret. Blødningen tok seg opp utover dagen og det gjorde murringene også. I går hadde jeg vondt i ryggen og det var nok opptakten til i dag tenker jeg.
Nå har jeg sittet her i dag med økende smerter, blødninger og en umiskjennelig følelse av at livmorhalsen åpner seg. En stikkende smerte jeg kjenner veldig godt igjen ifra jeg fikk cytotek ved min missed abortion. Det var langt ifra like vondt denne gangen. Den gangen lå jeg og vred meg i smerte på trass av smertestillende.
Første gang jeg opplevde en spontanabort, som var ma-en, da hadde fosteret vært dødt så lenge at jeg aldri var sikker på om jeg så det når det kom ut. Jeg så bare en velutviklet morkake som stemte godt med uke 12.
Denne gangen kom det ut noe som umiskjennelig var et bittelite "rumpetroll". (Veninnen min som venter sin sønn når som helst nå kaller sin for rumpetroll og jeg synes det er så søtt
)Jeg brast i gråt såklart, ved synet av den lille knuste drømmen som i størrelse stemte veldig godt med omtrent 7 uker på vei. Hvordan kan det være så mye håp og kjærlighet i noe så lite?
Uansett, jeg sitter her fortsatt med kramper som tar seg opp igjen og nå har passert vanlige menssmerter i styrke. Men du verden så mye støtte og trøst det er i en liten levende kropp som kryper opp på fanget for å lese lekekatalogen for fjørtende gang
Last edited:
Tusen takk
Minisjansen
Glad i forumet
Det er bare så fælt! Ta vare på deg* 3+4 - 7+1 *
Dagen i dag startet med en nydelig soloppgang her i Rogaland og desverre rødt blod på toalettpapiret. Blødningen tok seg opp utover dagen og det gjorde murringene også. I går hadde jeg vondt i ryggen og det var nok opptakten til i dag tenker jeg.
Nå har jeg sittet her i dag med økende smerter, blødninger og en umiskjennelig følelse av at livmorhalsen åpner seg. En stikkende smerte jeg kjenner veldig godt igjen ifra jeg fikk cytotek ved min missed abortion. Det var langt ifra like vondt denne gangen. Den gangen lå jeg og vred meg i smerte på trass av smertestillende.
Første gang jeg opplevde en spontanabort, som var ma-en, da hadde fosteret vært dødt så lenge at jeg aldri var sikker på om jeg så det når det kom ut. Jeg så bare en velutviklet morkake som stemte godt med uke 12.
Denne gangen kom det ut noe som umiskjennelig var et bittelite "rumpetroll". (Veninnen min som venter sin sønn når som helst nå kaller sin for rumpetroll og jeg synes det er så søtt
Jeg brast i gråt såklart, ved synet av den lille knuste drømmen som i størrelse stemte veldig godt med omtrent 7 uker på vei. Hvordan kan det være så mye håp og kjærlighet i noe så lite?
Uansett, jeg sitter her fortsatt med kramper som tar seg opp igjen og nå har passert vanlige menssmerter i styrke. Men du verden så mye støtte og trøst det er i en liten levende kropp som kryper opp på fanget for å lese lekekatalogen for fjørtende gang
Tusen takk, det skal jeg gjøreDet er bare så fælt! Ta vare på deg