HulderBabyer (Født)

Har tenkt sånn på deg, var godt å se en oppdatering i dagboken din :Heartred

Så fint dere har fått tilbud om utredning. Håper det også betyr tettere oppfølging neste gang.
Krysser fingrene for at alt går greit og kjapt nå, og at du kommer deg hjem snart igjen.

Det er trist å lese om alle som mister for tiden her på forumet. Syns det har vært så mange nå! Ble så lei meg når jeg leste at du også ble en av de at tårene begynte å trille :Heartred
Sender deg gode tanker!
 
Ja må være her til i morgen. Fikk en tablett oralt i går etter undersøkelsene og skal få de neste tablettene kl 09.00 i morgen. Så får jeg reise hjem når det verste er over.

To timers reisevei her og så de ville helst ha meg på sykehuset til observasjon, i tilfelle sterke smerter eller kraftig blødning.
Gitt min første erfaring med MA så takket jeg ja til det selv om jeg aller helst ville vært hjemme.
Håper sånn at dette er fort overstått.

Tusen takk! Klemmer mottas med takk :Heartred
Sender deg noen styrkeklemmer også:Heartred
Såpass ja. Greit å få være der da, føler seg litt ivaretatt også da :Heartred
 
Håper du slipper å være lenge på sykehuset og slipper flere komplikasjoner. Og at utredning gjør at dere får regnbuen deres
 
Så kjedelig at det endte sånn :(
Håper dette går raskt og enkelt for seg, sånn at du får bli ferdig med det..

Sender gode klemmer ❤️
 
Dere er utrolige altså! Dere er så snille :Heartbigred
Tusen takk for all støtten! Jeg beklager at det ikke blir individuelle svar til hver enkelt, men jeg har ikke energien akkurat nå.


Da kommer aborthistorien, det blir sikkert litt mye info, (som vanlig) så tldr;
aborten begynte rundt 14.30. Ble flyttet ned på gynekologisk avdeling omsider og har nå fått smertestillende. Mesteparten av aborten er gjennomført, tror jeg.


For de med sterke mager:

Aborten begynte så smått med krampene som dukket opp etter turen ned i kantina. (Kan babygråt trigge sånt?!? Sikkert bare tilfeldig, men man begynner jo å lure. Det var også omtrent 24 timeretter første tablett.)

Da takene kom relativt regelmessig og begynte å bli vonde sa jeg ifra til de på gyn. at nå trodde jeg det var begynt. Ba om varmeflaske og fikk beskjed om at noen ville bli sendt opp på rommet mitt for å se til meg snart.
Det varte og det rakk og jeg vandret, satt, styrte og stelte med krampene mine. Brukte anledningen til å øve på positive affirmasjoner, puste og avspenningsteknikker. Det var egentlig litt fint og jeg snakket til fosteret underveis. Det har jeg forøvrig gjort de siste dagene. Er liksom en måte å avslutte denne alt for korte reisen vår på. Det gav litt motivasjon også, til å fortsette dette som måtte gjøres.
Føk på do i et sett med minimalt med blødning helt til et toalettbesøk hvor jeg fikk flashback til EMs fødsel. Jeg klarte ikke å tisse. Prøvde alle triksene i boka helt til det plutselig løsnet. Fikk en heftig 'rie', skulle så reise meg og uten forvarsel datt noe ut. Masse vann, litt blod og et lite hudfarget foster. Så akkurat ut som 9 uker gammelt. Armer, bein, øyne, nese og liten munn. Herregud som jeg grein mens jeg tørket opp alt sølet som kom på gulvet og nedover beina mine:arghh: Har lest at vi ikke skal se på det som kommer ut, men hvorfor blir vi spurt om hva som har kommet ut da? Jeg har sett hver gang, klarer ikke å la være:sorry:
Måtte en runde til på toalettet da jeg kjente mer som kom ut på neste rie og så ringte jeg på hjelp.
Resepsjonisten på hotellet ble skulder å gråte på mens vi ventet på at et rom skulle bli klart til meg nede på avdelingen. Jeg fortalte om mine tap og hun fortalte om sitt. Jeg fikk en god klem av henne og gråt masse.
Har jeg nevnt hvor snille de er her?
Fikk endelig rom nede, helt borterst i gangen, så langt vekk fra de fødende som mulig. Nevnte for resepsjonisten at kantinebesøket var hardt. Rommet mitt oppe stod også ledig og klart til meg hvis jeg ville flytte opp igjen etter at dette var over.
Nå har jeg fått smertestillende, skikkelig cocktail og endelig virker den. Blør ikke så mye lenger og er egentlig bare svimmel og sliten.
Får skrive mer seinere.

Tillegg:
Var nettopp ferdig med kveldsstellet og skulle bare hoste før jeg gikk og la meg. Da kom det ut noe digert noe. På størrelse med halve knyttneven min. Fikk vippa det hele oppi "hatten" som de har plassert oppi doen på rommet mitt. For å samle opp det som kommer ut så de kan se om det ser ut som om alt er ute.
Magen føles mye bedre nå, lettere, og jeg lurer på om dette var siste rest. Håper det. Skal få ultralyd i morgen og har forsikret meg om at jeg får komme inn igjen om jeg skulle oppleve styrtblødninger i dagene som kommer.

Har også fått kveldsmat. Bestilte yoghurt og frukt. Craving sitter fortsatt i:sad010
Nå skal jeg prøve å sove

Igjen tusen takk for alle klemmer og all støtte. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dere:Heartbigred
 
Last edited:
Dere er utrolige altså! Dere er så snille :Heartbigred
Tusen takk for all støtten! Jeg beklager at det ikke blir individuelle svar til hver enkelt, men jeg har ikke energien akkurat nå.


Da kommer aborthistorien, det blir sikkert litt mye info, (som vanlig) så tldr;
aborten begynte rundt 14.30. Ble flyttet ned på gynekologisk avdeling omsider og har nå fått smertestillende. Mesteparten av aborten er gjennomført, tror jeg.


For de med sterke mager:

Aborten begynte så smått med krampene som dukket opp etter turen ned i kantina. (Kan babygråt trigge sånt?!? Sikkert bare tilfeldig, men man begynner jo å lure. Det var også omtrent 24 timeretter første tablett.)

Da takene kom relativt regelmessig og begynte å bli vonde sa jeg ifra til de på gyn. at nå trodde jeg det var begynt. Ba om varmeflaske og fikk beskjed om at noen ville bli sendt opp på rommet mitt for å se til meg snart.
Det varte og det rakk og jeg vandret, satt, styrte og stelte med krampene mine. Brukte anledningen til å øve på positive affirmasjoner, puste og avspenningsteknikker. Det var egentlig litt fint og jeg snakket til fosteret underveis. Det har jeg forøvrig gjort de siste dagene. Er liksom en måte å avslutte denne alt for korte reisen vår på. Det gav litt motivasjon også, til å fortsette dette som måtte gjøres.
Føk på do i et sett med minimalt med blødning helt til et toalettbesøk hvor jeg fikk flashback til EMs fødsel. Jeg klarte ikke å tisse. Prøvde alle triksene i boka helt til det plutselig løsnet. Fikk en heftig 'rie', skulle så reise meg og uten forvarsel datt noe ut. Masse vann, litt blod og et lite hudfarget foster. Så akkurat ut som 9 uker gammelt. Armer, bein, øyne, nese og liten munn. Herregud som jeg grein mens jeg tørket opp alt sølet som kom på gulvet og nedover beina mine:arghh: Har lest at vi ikke skal se på det som kommer ut, men hvorfor blir vi spurt om hva som har kommet ut da? Jeg har sett hver gang, klarer ikke å la være:sorry:
Måtte en runde til på toalettet da jeg kjente mer som kom ut på neste rie og så ringte jeg på hjelp.
Resepsjonisten på hotellet ble skulder å gråte på mens vi ventet på at et rom skulle bli klart til meg nede på avdelingen. Jeg fortalte om mine tap og hun fortalte om sitt. Jeg fikk en god klem av henne og gråt masse.
Har jeg nevnt hvor snille de er her?
Fikk endelig rom nede, helt borterst i gangen, så langt vekk fra de fødende som mulig. Nevnte for resepsjonisten at kantinebesøket var hardt. Rommet mitt oppe stod også ledig og klart til meg hvis jeg ville flytte opp igjen etter at dette var over.
Nå har jeg fått smertestillende, skikkelig cocktail og endelig virker den. Blør ikke så mye lenger og er egentlig bare svimmel og sliten.
Får skrive mer seinere.
Ååååh, for en opplevelse :sad010 Jeg er litt glad for at det som kom ut til meg ikke lignet et foster, for det hadde jeg nok ikke takla:Heartred
Men så utrolig tøff du er som deler en så sterk historie :Heartred

Sender over masse styrkeklemmer! :Heartred
 
Å, sender deg mange varme klemmer kjære deg❤️❤️❤️ Ble helt blank i øya av å lese her. Håper du får god oppfølging videre❤️
 
Huff... ord blir fattige her.. Vet ikke hva jeg skal si enn at jeg er veldig lei for at du må gå gjennom noe så trist. Sender deg en stor klem ❤️
 
Fy søren, så vondt jeg har av deg❤️ Sitter å gråter, føler veldig med deg og tapet av den lille:sad010:Heartred Sender deg mange, mange trøsteklemmer❤️❤️❤️
 
Så sterk du er som deler, og jeg kan ikke forestille meg hvordan det må føles å se den lille ... :sad010 Hos meg stanset utviklingen etter 6 uker, så jeg har bare blødd ut. Føler sånn med deg og gråter med deg:sad010
Mange, mange gode klemmer :Heartred
 
Så sterk du er som deler, og jeg kan ikke forestille meg hvordan det må føles å se den lille ... :sad010 Hos meg stanset utviklingen etter 6 uker, så jeg har bare blødd ut. Føler sånn med deg og gråter med deg:sad010
Mange, mange gode klemmer :Heartred
Gråter med deg og, det er vondt uansett hvor lenge de små drømmene våre fikk leve:Heartred

Det var ganske vondt å se fosteret. Kikket jo ned med en gang jeg kjente at noe var på vei ut og kunne se på fargen med en gang hva det var. "Ånei, var det deg?" sa jeg og så begynte jeg å gråte:sad010
Jeg visste jo at Lille var død og at jeg holdt på å aborterte, men det ble liksom en overraskelse likevel.
Aldri opplevd det på denne måten før siden det har pleid å være mer blod på det jevne, sånn som du beskriver. Men jeg tror fosteret var i fostersekken helt til det kom ut denne gangen. Det ville ihvertfall forklare vannet som havnet alle veier. Begynte ikke å blø skikkelig før etter at Lille var ute.

Sender deg mange klemmer tilbake. Håper du klarer deg:Heartred
 
Last edited:
Nå er jeg hjemme igjen. Skulle være 12+0 i dag og hatt tidlig ultralyd og nipt om mindre enn en uke.
I stedet ble det ultralydundersøkelse for å konstatere at livmoren min var så godt som tom. De to jordmødrene og jeg ble enige om at jeg kunne slippe de siste tablettene og heller dra hjem og la kroppen gjøre resten selv. Jeg hadde jo litt erfaring med både vellykkede og mindre vellykkede aborter:dead: så de mente jeg ville vite om noe var galt og kunne kontakte dem om det trengtes.
Det var utrolig godt å komme hjem igjen! Fikk god klem av Husbonden og av EM når vi hentet ham. Hundene stilte med kyss, pistring og svinsing:Heartred
Fikk middag med drink, men måtte stå over is til dessert fordi jeg ble så kvalm. Tror rett og slett jeg krasjet litt etter de siste dagene. Det har vært mye;
Angst, håp, fornektelse, sorg, frykt, dårlige minner, smerter, dårlig søvn, hele pakka egentlig med fandens oldemor og hennes puddel på slep.

Nå ligger jeg på sofaen og slapper av litt mens Husbonden legger EM. Jeg hadde egentlig lyst til å gjøre det, men orket ikke på grunn av kvalmen. Ble såklart skuffet fordi jeg ikke orket og så følte jeg meg ennå verre pga det:rolleyes::hilarious:
Gleder meg til å legge meg i kveld og forhåpentligvis våkne freshere i morgen.
 
Det blir litt sånn en dag om gangen nå. Jeg har det som regel lettere når EM kommer hjem fra barnehagen og når Husbonden er ferdig for dagen. Ellers blir det til at jeg surrer i mine egne tanker og ting blir litt vondt.
Begynte å sy meg en kjole i går for å fokusere på noe annet, eller ta mål og klippe ut alle delene heller. Har hatt lyst en stund, men var så trøtt i graviditeten at jeg ikke orket å begynne på den.
Nå håper jeg å få den ferdig tråklet, gjerne før jeg drar på ferie om en liten uke. Alt bortsett fra ermene er klippet ut og jeg gruer meg til dem. Aldri så mye som tatt i et erme som ikke har vært montert. Men teknikken her skal være ganske grei å forholde seg til har jeg lest.
Har også planer om å prøve å farge kjolen med plantefarger, det hadde vært skikkelig artig! Grønn eller gul hadde gjort seg tror jeg.
 
Det blir litt sånn en dag om gangen nå. Jeg har det som regel lettere når EM kommer hjem fra barnehagen og når Husbonden er ferdig for dagen. Ellers blir det til at jeg surrer i mine egne tanker og ting blir litt vondt.
Begynte å sy meg en kjole i går for å fokusere på noe annet, eller ta mål og klippe ut alle delene heller. Har hatt lyst en stund, men var så trøtt i graviditeten at jeg ikke orket å begynne på den.
Nå håper jeg å få den ferdig tråklet, gjerne før jeg drar på ferie om en liten uke. Alt bortsett fra ermene er klippet ut og jeg gruer meg til dem. Aldri så mye som tatt i et erme som ikke har vært montert. Men teknikken her skal være ganske grei å forholde seg til har jeg lest.
Har også planer om å prøve å farge kjolen med plantefarger, det hadde vært skikkelig artig! Grønn eller gul hadde gjort seg tror jeg.
Samme her. En dag om gangen. Kan ikke planlegge ting langt frem i tid.
Greit å ha noe å bruke tiden på, slik at man ikke låser seg for mye i tankene sine :Heartred
 
PP 1?

Vel det blir muligens ingen prøving på grunn av ferieplanene. EM, hundene og jeg reiser nemlig til mine foreldre på tirsdag og Husbonden skal skrelle tapet i stua og male før han tar båt og buss nedover og møter oss der.
Om alt går etter klokka, sånn som det heldigvis gjorde etter sist SA vil EL bli mens vi er fra hverandre. Litt kjipt såklart, men mulig det er lurt med en tvungen pause. Jeg vet nemlig ikke om det hadde blitt pause ellers.

Ståa her ellers er minimalt med blødning i dag. Omtrent like lite som da spottingen begynte for en uke siden, kanskje en tanke mer. Hadde skikkelige kramper i går og det kom litt mørkt blod, men det gikk fort over. Bindet er mer til pynt enn faktisk bruk i dag, men tør ikke kun truseinnlegg i tilfelle ubehagelige overraskelser.
Ellers har dagen vært ganske fin. Husbonden og jeg reiste til sivilisasjonen og handlet litt rusk og rask mens EM hadde siste dag i barnehagen.
Vi fant gamle barnebøker på bruktbutikken, kikket etter ny taklampe til spisestua og jeg fikk kjøpt meg agnus castus dråper, etter tips her fra forumet. Håper på at det kan hjelpe på EL nå i tiden etter MA.
Det var koselig å være sammen hele dagen og kjempefint å hente EM da vi kom hjem. Hodet har vært opptatt mesteparten av dagen så jeg har ikke fått grublet noe særlig og dermed ikke vært så nedfor.
 
PP 1?

Vel det blir muligens ingen prøving på grunn av ferieplanene. EM, hundene og jeg reiser nemlig til mine foreldre på tirsdag og Husbonden skal skrelle tapet i stua og male før han tar båt og buss nedover og møter oss der.
Om alt går etter klokka, sånn som det heldigvis gjorde etter sist SA vil EL bli mens vi er fra hverandre. Litt kjipt såklart, men mulig det er lurt med en tvungen pause. Jeg vet nemlig ikke om det hadde blitt pause ellers.

Ståa her ellers er minimalt med blødning i dag. Omtrent like lite som da spottingen begynte for en uke siden, kanskje en tanke mer. Hadde skikkelige kramper i går og det kom litt mørkt blod, men det gikk fort over. Bindet er mer til pynt enn faktisk bruk i dag, men tør ikke kun truseinnlegg i tilfelle ubehagelige overraskelser.
Ellers har dagen vært ganske fin. Husbonden og jeg reiste til sivilisasjonen og handlet litt rusk og rask mens EM hadde siste dag i barnehagen.
Vi fant gamle barnebøker på bruktbutikken, kikket etter ny taklampe til spisestua og jeg fikk kjøpt meg agnus castus dråper, etter tips her fra forumet. Håper på at det kan hjelpe på EL nå i tiden etter MA.
Det var koselig å være sammen hele dagen og kjempefint å hente EM da vi kom hjem. Hodet har vært opptatt mesteparten av dagen så jeg har ikke fått grublet noe særlig og dermed ikke vært så nedfor.
Så godt å lese at det går litt fremover. Og kanskje blir det godt med ferie? Man trenger noe annet å tenke på så da kan avkobling hjelpe :angelic:

Her blør jeg veldig lite jeg også, men føler samme som deg, at jeg er redd for overaskelser, så jeg bruker bind enda jeg også.

Håper at pp2 blir da den sitter siden det kanskje ikke blir pp1 :Heartred
 
Så godt å lese at det går litt fremover. Og kanskje blir det godt med ferie? Man trenger noe annet å tenke på så da kan avkobling hjelpe :angelic:

Her blør jeg veldig lite jeg også, men føler samme som deg, at jeg er redd for overaskelser, så jeg bruker bind enda jeg også.

Håper at pp2 blir da den sitter siden det kanskje ikke blir pp1 :Heartred
Ja, usikker på om dette teller som en PP siden det ikke blir mulig og jeg burde ta en liten "reset". Føler liksom et lite behov for det siden blødningene etter minførste MA gikk så til de grader utover normalen.

Så godt å høre at du også blør mindre :Heartred Håper dette er slutten og at vi begge er ferdige med denne biten i løpet av få dager. Og så blir det EL på oss om rundt halvannen uke:D Bank i bordet!

Ferie skal bli godt. Synes alltid det går i et når jeg er hos mine foreldre:joyful: Vi vil liksom gjøre alt mulig sammen så det blir forhåpentligvis lite tid til grubling. Tror det vil hjelpe godt:Heartred
 
Back
Topp