HulderBabyer (Født)

Bekymringer vil der vell alltid være uansett, det er vell en del av pakken :laughing002 Men er noe med den gnagende magefølelsen som ligger der å murrer. Hadde ikke den følelsen med første barnet mitt. Så man skal ikke kimse helt av det altså. Vi satser på det er et godt tegn at du har en god følese denne gangen. Håper så for deg at svangerskapet holder hele veien nå :Heartred Blir fint å følge deg videre!
Ja, bekymringene er det vel umulig å bli kvitt:hilarious: Og sunt med litt av dem også da, kan bare være måte på av og til, hehe.
Nei, jeg tror det er noe vi kommende mødre kan kjenne på oss, om vi lytter til kroppen vår. Både om det går bra eller dårlig. Er bare vanskelig å vite hva som er reelt og hva som er bekymringer.

Tusen takk, det håper jeg og:Heartred
Blir spennende å følge din reise også framover:D
 
7+0

Nerver i høyspenn :nailbiting:
Det var denne tida i sist svangerskap at jeg skjønte hvilken vei det kom til å gå og det er gjerne naturlig at en blir litt mer nervøs da... Begynte med litt brun utflod og stikk av smerte, (helt ulikt vanlig svangerskaps stikking og smerter) før det i løpet av ca 48 timer tok seg opp og gikk over i SA. Jeg er fortsatt målløs over hvor vondt det er å miste.
Men så langt har denne graviditeten fortont seg ganske harmonisk, litt kvalme av varierende grad, murringer (om enn litt mindre nå om dagen), en del stikking og strekking, uren hud, forferdelig trøtt og generelt lite energi. Det går fortsatt i små hyppige porsjoner og salt og søtt demper kvalmen, gjerne salt chips/ritz kjeks eller frukt, og da helst kiwi eller en teskje jordbærsyltetøy.
Drømmer er og noe som har dukket opp, har drømt om lille i magen to ganger og den første gangen var det faktisk fødselen. Den gikk for seg på sykehus, jeg tok imot babyen selv, (som jeg gjorde med første,) og det var ei jente.
Hadde ingen følelse av noe som helst slag på hvilket kjønn EM kom til å være så det blir spennende å se om det er noe i dette:)

Ellers har jeg time hos jordmor i morgen. Gleder meg til å få snakket litt om ting og forhåpentligvis få henvisning til otul. Om jeg er heldig, kanskje jeg kunne fått en nå snart og for å se om det er liv. Kjenner det hadde gjort godt! Jordmortjenesten flyttet nylig fra legekontoret og opp på sykehuset så de har jo gjerne lett tilgang på utstyr. Fingers crossed!

Obligatorisk og kjedelig magebilde til slutt.
Gleder meg til det blir noe mer å se :D
20230530_074059.jpg
 
8+0!

Tenk at det har gått ei uke til! Tida snegler seg avgårde og hver uke føles som en måned, men dagene går i greit tempoo_O Tida er merkelig:hilarious:

Timen hos jordmor gikk strålende, fikk spurt om masse og hun viste stor forståelse for at det er vanskelig for meg med SAen i desember og historikken med langdryg MA. Hun ordnet henvisning til tidlig ultralyd, satte opp ny time hos henne i begynnelsen av august og så skal jeg ta alle svangerskapsblodprøvene hos legen min som jeg allerede hadde en time hos nå midt i juni. Jeg fikk også spurt litt om fødetilbudet i området og det er Førde eller Volda. Begge 2 timer unna oss og Volda krever ferje:rolleyes: Ellers kunne mitt lokalsjukehus, der jeg går til jordmor, ta imot en fødende om hun ikke hadde tid til å komme seg til et annet sykehus. Hjemmefødsel spurte jeg om og det skjer ikke denne gangen heller desverre:sorry: Jordmor mente det var noe norske kvinner ikke var så lystne på og det finnes ingen som tilbyr det her. Trist å høre, men sånn får det vel bare være da. Skal ikke ta en tirade på fødselsomsorgen i Norge - i dag:cool: Bare vent til hormonene får enda mer tak og kroppen begynner å bli veldig gravid, da pleier jeg å bli i humør til å klage på det meste:p:hilarious:

Ellers har symptomene holdt seg ganske jevne denne uka. Jeg får i meg nok mat, men har som regel en konstant uggenhet/klump i magen og kan få voldsomme kvalmebølger innimellom. Spesielt når jeg er sliten. Har tidvis følt meg svimmel og generelt uvel også. Dette kombinert med kvalmen er ille, blir omtrent som sjøsyke på steroider (og jeg blir forferdelig sjøsyk:hungover:). Da frister det kun å finne et hull å krype ned i så jeg kan være alene med elendigheten til den går over.
Er voldsomt emosjonell for tida og gråter av alt enten det er fint eller trist, det stikker og klør i bh-en og strekker og stikker i livmorområdet. Murringene er mye sjeldnere nå men når jeg hoster, noe jeg fortsatt gjør etter siste sjuke, (får jeg noen sinne feire 17 mai igjen:arghh:), så kjenner jeg en velkjent følelse av ligamenter som napper eller blir nappet i. Dessuten lurer jeg på om jeg har begynt å oppleve kynnere allerede:bored: Det gjør litt vondt i livmorområdet om jeg er stresset/sliten og det gir seg når jeg legger eller setter meg nedpå litt. Høres ikke det ganske rett ut?

Kjøkkenet har vært tålbart på luktfronten i det siste, men da jeg tok oppvasken i dag ble et eller annet for mye:hungover: Ligger nå på sofaen og hviler litt før jeg skal gå tur med hundene. Og mens jeg ligger her så skulle jeg ønske de kunne skynde seg litt med den henvisningen til offentlig tidlig ultralyd. Er skikkelig nysgjerrig på når den blir og kjenner absolutt et behov for å vite om alt står bra til med den lille Regnbuen vår:Heartred

Obligatorisk lite spennende magebilde. Kan egentlig bare se hvor mye eller lite oppblåst jeg er:hilarious:

20230606_114239.jpg
 
Last edited:
8+2

Hatt masse murringer stort sett hele dagen i dag og er ganske bekymret. Synes det i løpet av dagen har begynt å ligne litt på hvordan det kjentes i dagene før SAen 1. desember :sorry: Vet ikke om det er mest frykt og paranoia, men jeg liker det overhodet ikke. Har heldigvis ikke vondt i ryggen, det fikk jeg sist.

Føler meg utrygg, utafor og alene. Føler jeg maser og syter her inne på forumet. Vil ikke plage noen her eller i familien for mye med hvordan jeg har det, men har virkelig bare lyst til å gråte litt nå. Hormonene har vært helt løpske den siste tida så det bidrar nok til at jeg føler alt litt (mye) sterkere nå.
Håper dette bare har vært en fæl dag og at alt blir bedre i morgen.
 
Håper virkelig det er uskyldig :Heartred vet det er en ting jeg syns det snakkes litt lite om, hvor vondt det kan være å være gravid, også når alt går bra. Alt som strekker og vokser og presser.
Og at det hvertfall blir ekkelt når man blir usikker på om ting er som det skal være. Men sannsynligheten for at det går bra er jo myyyyye større nå enn for at det går dårlig, så må ha håpet :)
 
Håper virkelig det er uskyldig :Heartred vet det er en ting jeg syns det snakkes litt lite om, hvor vondt det kan være å være gravid, også når alt går bra. Alt som strekker og vokser og presser.
Og at det hvertfall blir ekkelt når man blir usikker på om ting er som det skal være. Men sannsynligheten for at det går bra er jo myyyyye større nå enn for at det går dårlig, så må ha håpet :)
Tusen takk for oppmuntring:Heartred
Husker ikke helt hvor vondt det gjorde sist, mens det stod på tenkte jeg at 'denne opplevelsen kommer jeg til å huske for alltid,' men du verden så fort detaljer fyker ut vinduet.
Håper det går bra denne gangen.
 
8+2

Hatt masse murringer stort sett hele dagen i dag og er ganske bekymret. Synes det i løpet av dagen har begynt å ligne litt på hvordan det kjentes i dagene før SAen 1. desember :sorry: Vet ikke om det er mest frykt og paranoia, men jeg liker det overhodet ikke. Har heldigvis ikke vondt i ryggen, det fikk jeg sist.

Føler meg utrygg, utafor og alene. Føler jeg maser og syter her inne på forumet. Vil ikke plage noen her eller i familien for mye med hvordan jeg har det, men har virkelig bare lyst til å gråte litt nå. Hormonene har vært helt løpske den siste tida så det bidrar nok til at jeg føler alt litt (mye) sterkere nå.
Håper dette bare har vært en fæl dag og at alt blir bedre i morgen.
Du maser i allefall ikke :Heartred så det kan du bare legge bort med en gang.
Er jo det som er hele poenget med forum. Å ikke føle seg utafor og alene :Heartred

Håper det bare er hormoner og følelser som spiller deg et puss! Og at du snart finner tilbake til godfølelsen du hadde, og at murringer er borte nå :)
 
Du maser i allefall ikke :Heartred så det kan du bare legge bort med en gang.
Er jo det som er hele poenget med forum. Å ikke føle seg utafor og alene :Heartred

Håper det bare er hormoner og følelser som spiller deg et puss! Og at du snart finner tilbake til godfølelsen du hadde, og at murringer er borte nå :)
Tusen takk:Heartred Det gjør godt med noen rasjonelle hoder for å få ting litt i perspektiv.

Alt har føltes bedre i dag. Murringene er mer sånn jeg er vandt med og kvalmen dukket opp igjen. I ganske intense bølger også. Godfølelsen er og tilbake. Eller den føles mer som: 'selvfølgelig går det bra denne gangen'. Og det er jo ganske godt:shy:

Og så har jeg fått time til OTUL om en måneds tid, så endelig kan jeg begynne å telle ned:D
 
9+0

Nok en uke nermere den magiske 12 ukers grensa, og med gravidsymptomer intakt:smiley-bounce016

Endelig kom sommeren til oss også. Vi har hatt 24 grader i skyggen og aldeles herlig vær denne uka. Gått turer til skogs og strand og kost oss.
Jeg har vært kvalm, sensitiv på lukter, trøtt og nytt av de siste dagene; sporadisk ising i tennene. Klarer ikke finne ut om det er noe som er relatert til graviditeten, men blir det verre får jeg kontakte en tannlege:nailbiting:

Har endelig fått time til offentlig tidlig ultralyd! Må desverre reise to timer for å få tatt den og timen er 09.15, håper EM kan starte tidlig i barnehagen den dagen for Husbonden har veldig lyst til å være med og jeg vil gjerne ha ham med. I brevet med innkallingen stod det nemlig at det ikke var lov å filme eller ta bilder under ultralyden, er dette vanlig? Var ikke noe problem med EM. Der satte de til og med på hjertelyden igjen så jeg kunne få den med på filmen. Er vel gjerne forskjellig fra sykehus til sykehus, men ser ikke helt problemet...
Uansett så teller jeg dagene til vi sksl på OTUL. 27 dager til en evighet altså og jeg grugleder meg. Husker jeg gjorde det med EM og, knallnervøs før OUL da jeg var så redd for at noe skulle være galt, men alt var jo perfekt med ham:Heartblue
Lille prinsen min! Det er av og til ufattelig herlig å være mamma på hormoner til en liten en:love017 Han blir så ekstra fin og herlig og jeg blir så ekstra glad i ham:Heartred Trodde ikke det var mulig, men her er vi:joyful:

I andre nyheter har jeg gått ned et par kg siden positiv test. Det er pga kvalmen som gjør at mat generelt sett ikke frister så mye. Hadde en periode rett før 17 mai hvor vi fikk noe feber/hals/forkjølelsesstyr og dette kombinert med kvalmen førte til flere dager hvor jeg rett og slett ikke maktet å spise noen ting:depressed::dead:
Heldigvis har det kommet seg, det blir, som regel, småspising i løpet av hele dagen og små porsjoner til måltidene. En liten neve chips eller en teskje syltetøy pleier å dempe kvalmen nok til at det ikke er et problem.
Er forresten usikker på sjokoladecravingen jeg trodde jeg hadde. Den har gitt seg og nå er det mer tilbake til at hva som smaker godt varierer fra dag til dag. Greit nok det, trenger absolutt ikke ha craving på sjokolade:bored:

Det tror jeg var det, enn så lenge.
Obligatorisk og oppblåst magebilde:
Tror jeg så sånn ut i uke 15 sist:hilarious:

20230613_070407.jpg
 
9+6

I dag har EM og jeg hatt det superkoselig ute med plaskebalje, hageslange, båter, øser, bøtter og spader:joyful:
Vi hadde vannkrig og det var hylende morsomt å jage meg med ei øse full av vann, men jeg fikk ta hevn ved å "dusje"han med hageslangen:hilarious: Ble gjennomvåte begge to så alt i alt veldig vellykka. Formiddagen ble komplett for en liten gutt da pappaen kom med slåmaskina for å få has på vilnisset av en hage som hører til huset. (Forrige eier hadde ikke slått dem på 5-6 år o_O ) EM koste seg stort med å se slåmaskina i aksjon før lunsj og blund:joyful:

For meg startet dagen uten symptomer, men nå kom kvalmen krypende får en si:hungover: Det straffer seg å ha det gøy:hilarious: Tar det som et veldig godt tegn da at jeg opplever såpass sterke bølger av kvalme. Mener å huske fra min MA at jeg var mer småuggen og ikke direkte kvalm da.
Tiden for ultralyd nærmer seg stadig, 21 dager til nå! Grugleder meg, men håper på at alt er som det skal og at nipt går bra og.
 
10+1

Stor milepæl passert i går, offisielt ferdig med embryo stadiet. Tenk at lille regnbuen nå er et foster og ser ut som en minibaby. Den er formmessig 'ferdig', og bare skal finpusse og vokse :Heartred:love017 Oi som jeg håper på at alt er bra med lille i magen! 19 dager til OTUL for å få dette bekreftet. Teller ikke dagene altså:bag:
Symptomene er intakte og består av kvalme, humørsvingninger, murringer/stikkinger, vondt i ryggen, svimmelhet og en intens slitenhet. Eksempel på sistenevnte var i går da jeg skulle legge EM etter en lang og hektisk dag, var så kraftløs i hele kroppen at jeg nesten ikke fikk løftet ham oppi senga si. Samme da jeg skulle bære hundene opp trappa for kvelden. For ordens skyld; nei, de to chihuahuaene går ikke i trappa i dette huset. Den er for bratt og glatt for dem:p

Det er ei hektisk uke vi er midt i nå med masse som skjer, men får nesten bare prøve å slappe av når jeg kan.
Kvalmen har foresten endret seg litt, før var det ofte en liten bølge før jeg stod opp, nå venter den sympatisk til jeg har stått opp. Kvalmebølgene blir verre utover dagen jo mer sliten jeg blir. Matinntaket er fortsatt dritt; starter og avslutter som regel dagen med chips og holder kvalmen i sjakk i løpet av dagen med dette eller noe søtt. Vet ikke om jeg skal le eller grine:hilarious::arghh: Det så liksom veldig ille ut nå når jeg skrev det. I det minste får jeg som regel spist middag i det minste, og kvelds i går, med fersk salami! Oi, den var god altså! Takker for tipset til de flotte damene i min termin klubb :love017

Fortsatt lite spennende magebilde, men like obligatorisk. Denne gangen skal hver uke dokumenteres:joyful:

20230621_065223.jpg
 
11+1

Ny uke og jeg føler nesten jeg sliter med å henge med i svingene :hilarious: Er så trøtt for tida at jeg nesten ikke orker noen ting bortsett fra det jeg må. På kveldene er jeg helt skutt:sleep011

Ellers er formen begynt å bli bedre tror jeg *bank i bordet*. På en måte litt mindre kvalm, men samtidig fortsatt ganske når jeg er sliten eller for varm. Har begynt å få bittelitt hodepine, er fortsatt oppblåst, må oftere på do, har kviseutbrudd, er tidvis svimmel, voldsomt hormonell/irritabel og drømmer veldig livaktig.
Selv om jeg er *mindre* kvalm har jeg fortsatt aversjoner mot noe mat. Men merker en definitiv trang til å spise ting som er søtt; snop, frukt, syltetøy, paprika, gulrøtter. Av andre mat preferanser går det i chips, tomatsild, (fikk en voldsom altoverskyggende lyst på det her om dagen,) fisk, kylling og fersk salami. Salamien lukter foresten helt fantastisk:hilarious:
Av drikke er det vann med kullsyre og Clausthalers alkoholfrie radler med sitron som er tingen! Oioioi så god den er! Har kjøpt med pasjonsfrukt i dag for avveksling, men vi får se om den er god:p

Det er 12 dager til OTUL og i dag gruer jeg meg egentlig mest, tenk om noe er galt, tenk om hjertet sluttet å slå for lenge siden, tenk om, tenk om, tenkom, tenkomtenkom... Ja, sånne tenker tvinger seg fram. Skikkelig vanskelig å stagge dem når de kommer, men siden jeg fortsatt har ganske sterke symptomer så prøver jeg å berolige meg med det.
Jeg angrer jo voldsomt på at jeg noterte så lite symptomer da jeg gikk gravid med EM for nå synes jeg det er vanskelig å huske hvordan jeg følte meg da. Mener å huske at jeg ikke var like kvalm som nå. Jeg reagerte mer på lukter tror jeg og hadde dilla på sukkerfri saft og craving med stor 'C' på melk. Kunne sikkert drukket nesten en liter på styrten :oops::bag:
Det med sukkerfri saft er stikk motsatt denne gangen, liker virkelig ikke smaken noe særlig nå, eneste sukkerfrie som er godt er Pepsi max, der har de oppi noe vi vanlige dødelige ikke vet om altså...:pompus:


Like kjedelig magebilde denne uka:hilarious:
20230627_070039.jpg
 
Skjønner godt du er spent før ultralyd :Heartred Og bekymringene vil vell alltid være der for et eller annet uansett.
Men sterke symptomer er jo et godt tegn da :)
Syns nesten det med å ha lyst på tomatsild høres ut som det verste symptomet :hilarious:
 
Skjønner godt du er spent før ultralyd :Heartred Og bekymringene vil vell alltid være der for et eller annet uansett.
Men sterke symptomer er jo et godt tegn da :)
Syns nesten det med å ha lyst på tomatsild høres ut som det verste symptomet :hilarious:
Tusen takk :Heartred
Joda, var sånn med bekymringer sist og husker jeg. Det å være gravid gjør at bekymringsgenet vokser noe voldsomt.
Hehe, tomatsild har vært en favoritt siden jeg var liten, men spiser det ikke ofte. Stakkars deg som ikke liker det:hilarious:

Så at du var blitt gravid, så utrolig kjekt! Gratulerer så masse:woot::Heartred
 
11+4

Dette blir en 'lufte tanker' oppdatering. Er litt som surrer i hodet nå.
Nå ligger jeg våken i senga kl. kvart på fem og ser på sola som titter inn vinduet.
Dette er andre dagen jeg våkner uten symptomer. Det er ingenting. Føler meg helt som før jeg ble gravid.

I går var det eneste jeg kjente at jeg hadde vondt i ryggen, stikkende smerte når jeg skulle bøye meg. Kjentes ut som det kom fra et av bekkenleddene. Det kan vel kanskje regnes som et symptom? Jeg var trøtt også og forstoppet.
Men ingen kvalme eller uvelhet av noe slag. Jeg håper så inderlig at dette er uskyldig fordi jeg nærmer meg slutten på første trimester og ikke noe annet.
Jeg skrev nettopp til ei i termingruppa som opplevde at symptomene forsvant over natta at erfaringsmessig tilsa ikke det nødvendigvis noe negativt. Prøver så godt jeg kan å huske det selv nå.
Mange i gruppa har desverre gjennomgått det verste marerittet, ma, i det siste og det merker meg nok også. Mer en jeg egentlig har lyst til å innrømme. Igjen blir forumet et sånt elsk-hat prosjekt; Så mange snille og kunnskapsrike damer som hjelper til å roe nerver og deler gleder. Men så er det skyggesiden at når såpass mange gravide samles på en plass er det uunngåelig at tap blir en del av hverdagen.

10 dager til OTUL og dette er nok og noe som bidrar til å stresse meg. Jeg gleder meg så til å se lille Regnbuebabyen, men samtidig er jeg så redd for å få høre at det ikke er liv, at "her var det noe som har gått til grunne".
Og så er påfølgende tanker at jeg må si til mine nermeste at det gikk galt igjen. Den tanken orker jeg knapt.
Skulle det, Gud forby, ha gått galt igjen så vil jeg vente med å fortelle det til etter ultralyd neste gang.

Håper på mer å kjenne på utover dagen, roligere tanker koseligere oppdatering neste gang og en sprell levende frisk liten skatt på ultralyd om halvannen uke :Heartred
 
Last edited:
Oppdatering to i dag.
Oppdaget at jeg har begynt å spotte lyse brunt hver gang jeg er på toalettet. Ikke nok til at det kommer noe i truseinnlegg, men likevel. Har ingen smerter.
Har kontaktet jordmor som tilbød undersøkelse, men kun på et sykehus som ligger to timer unna. Hun mente også at dette hørtes "fredelig" ut så hun ville avventet hjemme. Dessuten er det jo vanlig å blø litt tidlig i svangerskapet. Symptommangelen jeg beskrev kunne jo gjerne skyldes at jeg var kommet såpass langt så hun var ikke videre bekymret for det. Dessuten kunne jo ingenting gjøres så tidlig om det var gått galt.
Jeg fikk beskjed om å ta det med ro, se det an og ringe igjen hvis det tok seg opp på noe vis.

Har en dårlig følelse nå. Jeg håper sånn at vi får en frisk og fin liten baby i januar, men det var akkurat sånn det begynte sist gang; Brun spotting ene dagen som gikk over i rød den neste og til slutt umiskjennelig SA den tredje.
Klamrer meg til vissheten om at jeg blødde nok til å fylle et helt bind i uke 12 da jeg gikk gravid med EM, og det gikk jo bra.
 
Symptommangelen kan som du selv sier skyldes at du har kommet såpass langt i svangerskapet som du har. De små blødningene kan skyldes at morkaka tar over nå, da opplever mange å blø litt fordi hormonene gjør et hopp nedover.

Krysser fingrene for deg! Om du ikke klarer å finne roa ville jeg vurdert en privat ul dersom det er mulig. 10 dager kjennes fryktelig lenge om man engster seg.
 
Symptommangelen kan som du selv sier skyldes at du har kommet såpass langt i svangerskapet som du har. De små blødningene kan skyldes at morkaka tar over nå, da opplever mange å blø litt fordi hormonene gjør et hopp nedover.

Krysser fingrene for deg! Om du ikke klarer å finne roa ville jeg vurdert en privat ul dersom det er mulig. 10 dager kjennes fryktelig lenge om man engster seg.
Tusen takk :Heartred
Ro er det lite av her i gården.
Jeg håper voldsomt at alt dette har uskyldige og naturlige forklaringer, men spottingen har ikke gitt seg.
Jeg skal ringe igjen på mandag og høre om tilbudet om en sjekk fortsatt står om ingenting bedrer seg til da. Sånn som det står nå klarer jeg ikke vente hele ti dager.
 
Huff, skjønner godt du er bekymret. Selv om alt kan ha en naturlig og ufarlig forklaring så hjelper ikke det :Heartred Man blir jo bekymret.
Håper virkelig alt er i orden!
10 dager er leeenge å vente når man har klump i magen. Håper du får komme inn på mandag.
 
Huff, skjønner godt du er bekymret. Selv om alt kan ha en naturlig og ufarlig forklaring så hjelper ikke det :Heartred Man blir jo bekymret.
Håper virkelig alt er i orden!
10 dager er leeenge å vente når man har klump i magen. Håper du får komme inn på mandag.
Ja, det hjelper liksom ikke hva man sier til seg selv av rasjonelle ting. Det blir ikke lett bedre før man vet.
Jordmora jeg har snakket med et par ganger i dag holder alle muligheter åpne ennå og skal ringe meg i løpet av kvelden for å sjekke hvordan det går med meg.
Igjen må jeg bare berømme jordmødre alle steder. De er de snilleste og mest omsorgsfulle venner jeg har møtt :Heartred

Tusen takk for støtte, det betyr masse i en sånn tid:Heartred
 
Back
Topp