huff, det var ikke sånn dette skulle bli...

dumidalia

dumidalia

Gift med forumet
mamma og pappa vet ikke noe om hva vi går gjennom, og jeg hadde egentlig ikke tenkt å fortelle det enda.
men snakket med mamma på telefon i kveld, og fortalte at jeg var blitt syk, feber og sånt..
og da mente hun at jeg ikke kunne dra til tromsø i helga (hun trodde vi bare skulle på heisatur)
men jeg ble irritert og sa at vi kom til å dra uansett. fikk da en tirade om at man strekker seg lenger for jobben enn for en tur til tromsø og da smalt det og jeg halvveis ropte at vi skal ikke dit for gøy, vi skal på sykehuset! og fortalte at vi skulle ha prøverør og det hele. og da ble hun først helt stille, så spurte hun "så dere kan ikke få barn?" nei, sa jeg. vi kan ikke det.
også avsluttet hun bare med en høflighetsfrase og la på...
regner med at vi sitter 3 mil fra hverandre og gråter begge to nå..
 
Off da off da slik kan det gå, fikk nok sjokk din mor da og hviste sikert ikke helt hvordan hun skulle takle det. Heregud da nå begynner jeg nesten å grine også., hormonell som susan.
 
uffda. Det hørtes ikke ut som noen god samtale, nei. Skjønner at du ble sint og eksploderte. Hun ble nok så paff at hun ikke visste hva hun skulle si. Hun ringer nok tilbake når hun bare får summet seg. Kanskje hun synes det var vondt å høre hva dere må gjennom?
 
Sender deg en stoooor trøsteklem.
 
Off...jeg vet hvordan du har det og føler det...[:(][:(]
 
Jeg har en sykdom jeg tilslutt bestemte meg for å være åpen om til min nermeste familie...da jeg sa det til min mor så la hun på røret...da bodde jeg 80 mil unna...hun fikk sjokk...snakket med min far i en time etterpå,han ringte meg opp...
Jeg valgte å gi min far beskjed om at jeg ikke kunne snakke med mamma om dette...og det har jeg aldri gjordt..jeg har enda ikke tilgitt min mor for denne reaksjonen...de hjalp meg ikke for å bli frisk...[:@][:@][:@]min far prøvde litt...
 
Jeg vet ikke hva du vil velge,men viss hun kan forstå deg så kan det ta tid...det kommer til å være vondt og du må finne ut om du vil snakke mer med henne om det...for meg hjalp det å ikke snakke om dette med min mor,men gjør det som er best for deg...ikke tenk på hun...
Håper det går bra med deg vennen[;)]
 
ja, regner med hun ble så paff og trist at hun ikke greide å snakke mer..
men dette var helt fælt. har lyst til å kjøre hjem og snakke ut med henne om dette.
får se om vi ikke ringes i morgen tidlig når vi begge har fått tenkt litt og roet oss ned.
men dette var ikke noe gøy. takk for gode ord, jenter.
 
Huff, ja sånnt er aldri noe hyggelig[:o] Vet ikke åssen forhold du har til henne fra før, men husk at uansett åssen dere har det, så er hun veldig glad i deg[:)] Noen har bare vanskelig for å vise det. Dette er sannsynligvis vanskelig for henne også og prate om, og hun vet nok ikke hva hun skal si. Kan godt være hun kommer med noen kommentarer nå som er ment som trøst, men som du (og andre) oppfatter helt anderledes. Men de er sannsynligvis ment godt[;)] 
 
Uansett, tenk på deg selv nå i denne situasjonen, og hvis dere ikke får prata ut på en god måte nå, så prøv å ikke ta det for hardt. Vet det kan være vanskelig[8|]
 
Da jeg ble så overstimulert at jeg havna på sykehus, besøkte ikke foreldra mine meg èn gang[:-] Lå der ei og ei halv uke, og det er bare 2,5 mil til sykehuset for dem. Men jeg vet åssen de er.. tok det ikke så tungt. Hadde nok med meg selv[8|]
 
Huffda, det hørtes ikke noe kosleig ut. Er sikkert som de andre jentene sier, at hun fikk sjokk og ikke viste hva hun skulle si. Er ikke noe koselig når det blir sånn.
Håper alt ordner seg.
 
Jeg har vært veldig åpen om det til mamma, og jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten hun i denne prosessen.
 
 
ORIGINAL: babyT?

uffda. Det hørtes ikke ut som noen god samtale, nei. Skjønner at du ble sint og eksploderte. Hun ble nok så paff at hun ikke visste hva hun skulle si. Hun ringer nok tilbake når hun bare får summet seg. Kanskje hun synes det var vondt å høre hva dere må gjennom?

Sender deg en stoooor trøsteklem.
 
takk for gode ord.
har snakket med mamma nå i formiddag og vi fikk snakket ut litt.
det var jo slik jeg tenkte at hun bare ikke visste hva hun skulle si og ble så paff og satt ut at hun bare la på. men nå er det iallefall i orden, regner med å få noen skeive kommentarer fra henne fremover, men det må jeg bare heve meg over.
takk for støtten=)
 
Vil gi deg en klem. [:)]
 
Så bra at dere fikk snakka sammen idag. Kan nok komme noen rare kommentarer fremover, ja. Men prøv å huske at de sikkert er godt ment. Er ikke alltid så lett for de som er rundt oss å vite hva de skal si.
 
huff, det kan ikke være lett, spesielt når dere bor så langt fra hverandre. og når sånt kommer i en tlf samtale, men håpe kanskje moren din forstår litt mere om hvordan dere har det.
 
jeg har også en sånn mor, eller vi fortalte det når jeg begynte på medisinene til første gangen,
vi bor ikke så langt fra hverandre så tenkte det var lurt i tilfelle ho skulle si noe dumt,
men det som er så dumt, ho vet ingen ting hvordan følelser er når man ikke klarer å bli gravid, for ho hadde ikke noe problem. og ikke klarer ho å holde munnen eller, så blir så irritert, så jeg straffer ho litt nå for ho vet ikke noe at vi har et forsøk nå.
 
håper neste samtale med mora di blir litt bedre.men var kanskje godt å få sagt det også.
 
ORIGINAL: babyT?

Så bra at dere fikk snakka sammen idag. Kan nok komme noen rare kommentarer fremover, ja. Men prøv å huske at de sikkert er godt ment. Er ikke alltid så lett for de som er rundt oss å vite hva de skal si.

 
Signerer denne og lykke til videre både med forsøk og forholdet til mor[;)]
 
Så bra=)) men kommer hun med komentarer så er det bare å svare azza=))
 
Back
Topp