Hormooooner..!

PepsiMax^^

Betatt av forumet
Andre som merker at hormonene herjer?;)
Synst egentlig ikke jeg har vert noe særlig plaget med humør denne gang, men nå siste uka har det blitt ekstremt! Føler meg som ei sur å grinete kjerring uten noe form for tolmodighet:-/ håper det snart forsvinner litt igjen, ikke noe gøy!
 
Gjett om jeg gjør :p sist gang var jeg ikke hormonell i det hele tatt i forhold til nå. Føler meg som ei sur og grinete kjerring jeg også.. Skikkelig kjipt :-/
 
er ganske så hormonell å tenner på ting jeg før bare hadde ledd av... :P
Som f,eks etter at doen gikk tett etter ett utdrikkingslag som ble holdt hjemme til oss i helga å jeg ble sittende igjen med rørlegger regninga :P men men... sånt skjer når man låner ut hjemmet sitt. Ellers er samboern veldig flink til å ikke ta seg nær av utbruddene mine
 
Melder meg inn i hormonella klubben ;) å ja det går ut over alle, ungene på skolen, kollegaene , og hjemme. Hehe vet ikke hvem som gleder seg mest til jeg føder ;)
 
Jeg er så hormonell som det går an! På jobb klarer jeg meg heldigvis.. Men stakkars, stakkars mannen min.. Jeg syter å klager over den minste ting, blir sint over nesten alt..
Er nesten sånn jeg er redd for å ha blitt slik for alltid, for jeg kjemper i mot hver eneste dag til å bli slik. Å tenker at idag skal jeg ikke være sur! :P men det kan gå bare et kvarter etter jeg har tenkt det så er det noe som skjer :P bahhhh :P DU er IKKE alene! :)
 
Jeg er så hormonell som det går an! På jobb klarer jeg meg heldigvis.. Men stakkars, stakkars mannen min.. Jeg syter å klager over den minste ting, blir sint over nesten alt..
Er nesten sånn jeg er redd for å ha blitt slik for alltid, for jeg kjemper i mot hver eneste dag til å bli slik. Å tenker at idag skal jeg ikke være sur! :p men det kan gå bare et kvarter etter jeg har tenkt det så er det noe som skjer :p bahhhh :p DU er IKKE alene! :)

haha som om jeg skulle skrevet det selv :P
 
Vet ikke om jeg er sintere enn vanlig pga hormonene, tror like mye det skyldes at jeg er sliten, da har jeg jo forholdsvis kort lunte til vanlig også, til gjengjeld er jeg full av tutehormoner, gråter for alt og ingenting, dette har kommet nå de siste ukene, med førstemann var jeg sånn fra start til slutt :P
 
Jeg har en grusomt dårlig samvittighet for samboeren min.. Jeg har vært ei megge siden uke 8 jeg.. Sur og jævlig, og har gråteanfall omtrent annenhver dag... Men utrolig nok holder han ut, og forteller meg hvor takknemlig han er for at jeg bærer fram hans lille mirakel og hvor fint det blir når vi blir en liten familie :) haha, han er så søt når han sier sånt! men likevel, samvittigheta mi er skikkelig dårlig, men heldigvis er oppførselen forbigående :)
 
Huff damer, så kjedelig. Selv er jeg ikke så sint og irritert. Her gråtes det bare mye mer enn vanlig, og det skal ikke så mye til før jeg blir deprimert.
Disse hormonene..
 
Er mindre sint nå enn før faktisk :) Men jeg går på medisiner for å stabilisere humøret, så blir ikke noe annet enn et par spydigheter til bf og ender bare med at vi begge holder på å le oss ihjel :) Får høre at vi ter oss som et gammelt ektepar til tider :p Men tar til tårene myyyye lettere. Føler meg som den værste sippa :p
 
Back
Topp