VeJe
Betatt av forumet
Huff og huff!
Da har jeg greid det igjen...Skape en stor sak av noen små bagateller! Det er bare som om jeg plutselig får det for meg at sambo er en ufølsom, uomtenksom, selvsentrert dritt som ikke tåler noen verdens ting, og som tilsynelatende har sluttet å bry seg om meg![:o][&o][:(][&:][:@]. Alle kan ha dårlige dager...
For meg startet dette på mandag da jeg vekket gubben. Han sover utrolig tungt (det gjør IKKE jeg) så JEG vokner av klokken...Ikke snakk om at jeg fikk liv i han, det endte med at jeg holdt på å vekke lillemann også (som hadde kommet over i vår seng). Jeg var irritert og det hørtes. Til slutt sto han opp, sur og grinete, og dro uten å si hade engang...
Da han kom hjem var han trøtt og for meg virket han surken. Sønnen vår var også trøtt og noe vrang, hvorpå faren gjør alt værre i måten han svarer gutten på. Jeg sier til sambo at han ikke må svare sånn, noe han blir sur over fordi jeg også bruker å gjøre det når jeg er sliten...Dette stemmer, men i mine øyne betyr ikke det at vi ikke skal gripe inn om den ene eller andre svarer sønnen vår slik.
Videre la han seg på sofaen på kvelden og sovnet. Jeg gav sønnen kveldsmat i stua for så å gå på badet. Etter en stund kom sønnen min ut for han ville på do...Da jeg fulgte ham tilbake i stua sto katten å slikket i seg majonesen fra brødskiven hans. Da eksploderte jeg. Visse ting aksepterer jeg ikke fra katter; være på kjøkkenbenken, i barnevogner o.l. og spise av mat som står på bordene!![:@][:@][:@] Jeg tok katten momentant i nakkeskinnet, freste til henne og kastet henne under salongbordet (katten landet på alle fire og luntet seg slukøret bort). Sambo reagerte tvert med banning og kalte det for et jævla tullhus, reiste seg fra sofaen og gikk ut. Snakket knapt mer med meg den kvelden.
På morningsen var han litt blidere og jeg fikk et hadekyss, men ikke et ord ble nevnt om kvelden før...
Litt utpå dagen ringte han igjen...Begynte å spørre om facebook. Han har bestandig kalt dette for en fjortissgreie og har syntes det hele har vært noe tull...Nå har han altså opprettet seg en konto der. Jeg har meldt om at vi er forlovet slik at han skal stå oppført på siden min, da lurte han svært på om jeg hadde gjort det nå så jeg ikke skulle stå som singel så han så det[8|][>:]. Det var en spøk med alvor følte jeg. Siden har jeg hatt en 7-8 forskjellige profilbilder liggende i en mappe, hvorpå 3 av disse er sammen med sønnen vår. Han har tidligere spurt om jeg har lagt ut bilder av ham, for dette liker han ikke. Dermed var det i gang. Jeg hadde ikke vært ærlig med han og blablabla...Jeg gikk inn å slettet bildene og sa vi var ferdig med det. Så ringer han opp kort tid etterpå og maser fortsatt om disse bildene, ikke meningen å lage kvalme, men han trodde ikke jeg hadde lagt ut noen bilder å blablabla...
Når han kommer hjem er han sur, trøtt, i dårlig humør, hilser ikke på meg, ser ikke på meg og oppfører seg slik hele dagen! Kommer knapt til middagsbordet...
Så i dag tidlig sto han opp uten å si hade igjen...ringer meg 5.30 og sier at kattungene har kommet seg ut, så legger han på med et knapt,surt hade. Jeg finner kattene før jeg så ringer han opp...forteller hvordan jeg føler det! Sier hvordan de to siste dagene har vært...gråter masse i tlf og er rett og slett et hormontroll. Når alt kommer til alt innser vi begge at vi er like gode i mangt og meget...men jeg lar det gå til et punkt hvor jeg tror han ikke liker meg lengre, tror det er MEG det hele dreier seg om![8|][&o] Etter tlf samtalen sendte jeg han en melding med noen søte ord...fikk siden en i retur som jeg ble kjempeglad for, og for ikke lenge siden ringte han meg og før han sa hade sa han at han elsker meg!![:)][:)][:)]
Verden er gal og det er jaggu meg folkene i den også, meg særlig inkludert!
Takk for at du årket å lese utblåsningen min;)
Da har jeg greid det igjen...Skape en stor sak av noen små bagateller! Det er bare som om jeg plutselig får det for meg at sambo er en ufølsom, uomtenksom, selvsentrert dritt som ikke tåler noen verdens ting, og som tilsynelatende har sluttet å bry seg om meg![:o][&o][:(][&:][:@]. Alle kan ha dårlige dager...
For meg startet dette på mandag da jeg vekket gubben. Han sover utrolig tungt (det gjør IKKE jeg) så JEG vokner av klokken...Ikke snakk om at jeg fikk liv i han, det endte med at jeg holdt på å vekke lillemann også (som hadde kommet over i vår seng). Jeg var irritert og det hørtes. Til slutt sto han opp, sur og grinete, og dro uten å si hade engang...
Da han kom hjem var han trøtt og for meg virket han surken. Sønnen vår var også trøtt og noe vrang, hvorpå faren gjør alt værre i måten han svarer gutten på. Jeg sier til sambo at han ikke må svare sånn, noe han blir sur over fordi jeg også bruker å gjøre det når jeg er sliten...Dette stemmer, men i mine øyne betyr ikke det at vi ikke skal gripe inn om den ene eller andre svarer sønnen vår slik.
Videre la han seg på sofaen på kvelden og sovnet. Jeg gav sønnen kveldsmat i stua for så å gå på badet. Etter en stund kom sønnen min ut for han ville på do...Da jeg fulgte ham tilbake i stua sto katten å slikket i seg majonesen fra brødskiven hans. Da eksploderte jeg. Visse ting aksepterer jeg ikke fra katter; være på kjøkkenbenken, i barnevogner o.l. og spise av mat som står på bordene!![:@][:@][:@] Jeg tok katten momentant i nakkeskinnet, freste til henne og kastet henne under salongbordet (katten landet på alle fire og luntet seg slukøret bort). Sambo reagerte tvert med banning og kalte det for et jævla tullhus, reiste seg fra sofaen og gikk ut. Snakket knapt mer med meg den kvelden.
På morningsen var han litt blidere og jeg fikk et hadekyss, men ikke et ord ble nevnt om kvelden før...
Litt utpå dagen ringte han igjen...Begynte å spørre om facebook. Han har bestandig kalt dette for en fjortissgreie og har syntes det hele har vært noe tull...Nå har han altså opprettet seg en konto der. Jeg har meldt om at vi er forlovet slik at han skal stå oppført på siden min, da lurte han svært på om jeg hadde gjort det nå så jeg ikke skulle stå som singel så han så det[8|][>:]. Det var en spøk med alvor følte jeg. Siden har jeg hatt en 7-8 forskjellige profilbilder liggende i en mappe, hvorpå 3 av disse er sammen med sønnen vår. Han har tidligere spurt om jeg har lagt ut bilder av ham, for dette liker han ikke. Dermed var det i gang. Jeg hadde ikke vært ærlig med han og blablabla...Jeg gikk inn å slettet bildene og sa vi var ferdig med det. Så ringer han opp kort tid etterpå og maser fortsatt om disse bildene, ikke meningen å lage kvalme, men han trodde ikke jeg hadde lagt ut noen bilder å blablabla...
Når han kommer hjem er han sur, trøtt, i dårlig humør, hilser ikke på meg, ser ikke på meg og oppfører seg slik hele dagen! Kommer knapt til middagsbordet...
Så i dag tidlig sto han opp uten å si hade igjen...ringer meg 5.30 og sier at kattungene har kommet seg ut, så legger han på med et knapt,surt hade. Jeg finner kattene før jeg så ringer han opp...forteller hvordan jeg føler det! Sier hvordan de to siste dagene har vært...gråter masse i tlf og er rett og slett et hormontroll. Når alt kommer til alt innser vi begge at vi er like gode i mangt og meget...men jeg lar det gå til et punkt hvor jeg tror han ikke liker meg lengre, tror det er MEG det hele dreier seg om![8|][&o] Etter tlf samtalen sendte jeg han en melding med noen søte ord...fikk siden en i retur som jeg ble kjempeglad for, og for ikke lenge siden ringte han meg og før han sa hade sa han at han elsker meg!![:)][:)][:)]
Verden er gal og det er jaggu meg folkene i den også, meg særlig inkludert!
Takk for at du årket å lese utblåsningen min;)
