Hormontroll

Juni16+desember18<3

Juni16+desember18<3

Glad i forumet
Er så godt å ha dere her inne så man kan blåse ut litt!:)

Er 16 uker og vært dårlig en god stund nå. Null matlyst, gåen i magen, hodepine og generelt utslitt. Men oppi det her bare griner jeg, hele forbanna tiden!! Og da snakker vi ikke små, forsiktige pusetårer Det er fullt ut hulking. Er til å bli sprø av, får jo ikke til noe som helst Samboeren min er fantastisk! Er det noe mat jeg får lyst på så er han ute av døra for å få tak i det før jeg får fullført tanken, men han er jo selvfølgelig frustrert fordi han ikke kan "fikse" . Kjenner jeg har mest lyst til å gå i dvale i de neste 5-6 mnd eller reise bort og bare være meg.

Noen andre som har blitt helt tulleruske om dagen? Kanskje har en morsom "hormonhistorie"?:)
 
Skjønner hva du mener... Skikkelig irriterende. Har begynt å grine mens jeg var på jobb noen ganger. Tåler ingenting, blir kjempesur og grinete av ingenting hehe er ikke lett å vere med meg for tiden. Begynner å grine av å se fødeavdelingen, jeg som ikke takler å se fødsler sitter å hulker. Haah skal ikke vere enkelt
 
Monica96 skrev:
Skjønner hva du mener... Skikkelig irriterende. Har begynt å grine mens jeg var på jobb noen ganger. Tåler ingenting, blir kjempesur og grinete av ingenting hehe er ikke lett å vere med meg for tiden. Begynner å grine av å se fødeavdelingen, jeg som ikke takler å se fødsler sitter å hulker. Haah skal ikke vere enkelt
Klikk for å utvide …
Spesielt ikke når man må tenke på at det er minst 6 mnd før vi begynner å komme tilbake til normalen
 
Juninurk<3 skrev:
Spesielt ikke når man må tenke på at det er minst 6 mnd før vi begynner å komme tilbake til normalen
Klikk for å utvide …

Kan informere deg om at du aldri kommer tilbake der du var. :p følelsene er så mye sterkere og nærmere overflaten etter at jeg ble mamma for første gang. Har vært litt irritert fordi at ingen fortalte meg at det å bli mamma skulle få meg til å føle så mye hele tiden. Gråter lettere, blir lettere sint og redd men også letter glad og rørt. :)
 
Lilleanda skrev:
Kan informere deg om at du aldri kommer tilbake der du var. :p følelsene er så mye sterkere og nærmere overflaten etter at jeg ble mamma for første gang. Har vært litt irritert fordi at ingen fortalte meg at det å bli mamma skulle få meg til å føle så mye hele tiden. Gråter lettere, blir lettere sint og redd men også letter glad og rørt. :)
Klikk for å utvide …

Hmm, får da inderlig håpe jeg kommer nogenlunde tilbake vertfall. Var et ganske stort følelsesmenneske før hormonene også :p men er vel litt det samme og venne seg til som det er med graviditeten generelle. Hadde jeg visst det var så teit hadde jeg forberedt meg litt bedre tror jeg (ville fortsatt gjort det!) :)
 
Jeg var jo sykemeldt 100% noen uker, og gikk rett tilbake i 100% jobb og holdt på med det to-tre uker og de ukene var jeg syyyykt oppfarende og sint og grinete. Nå jobber jeg 60% og er blitt litt lettere å leve med nå, tror jeg. Med klar forverring på slitsomme dager. Tror nok vi tåler mindre, så de utbruddene har sikkert like mye å gjøre med slitenhet som med hormoner.
(Selv om slitenheten nok er hormonrelatert da.)
 
Kålormen skrev:
Jeg var jo sykemeldt 100% noen uker, og gikk rett tilbake i 100% jobb og holdt på med det to-tre uker og de ukene var jeg syyyykt oppfarende og sint og grinete. Nå jobber jeg 60% og er blitt litt lettere å leve med nå, tror jeg. Med klar forverring på slitsomme dager. Tror nok vi tåler mindre, så de utbruddene har sikkert like mye å gjøre med slitenhet som med hormoner.
(Selv om slitenheten nok er hormonrelatert da.)
Klikk for å utvide …

Stemmer nok det! Vi skulle hatt topper hvor det sto "hormontroll, nerm dem på eget ansvar!" :)
 
Er fortsatt MYE hormoner etter fødsel også, lenge :p så er nok mer enn 6 mnd til man er seg selv (selv om jeg er enig i at man aldri blir helt seg selv igjen :p ).
 
Forrige svangerskap var jeg ikke noe særlig hormonell før etter fødselen. Men da hadde jeg bare meg selv å tenke på. :-) Nå har jeg kjent mye mer til det.
 
Hmm dette var nyttig jenter! Trodde også man ble ganske fort normal igjen :p.

Men har en hormonklikk historie fra bynelsen av da jeg var gravid. Kjæresten hadde vel ikke blitt helt vant ved alt jeg trengte egentlig i starten.. hehe. Hadde som vanlig en skikkelig grønn morgen med kvalme så lå i senga til det skulle gå over. Kjæresten dro ut å skulle møte foreldrene ute da jeg ikke orka besøk. Jeg synes han brukte så lang tid, og til slutt ble jeg sinnsykt sulten. Og jeg var jo kjempe sliten og trøtt og.. til slutt måtte jeg bare komme meg opp selv å lage meg frokost. Ganske irritert nå. Dette skulle jo han fikse.. satt oppi to brødskiver å riste. La meg ned. Da de var nesten ferdig tok jeg bryteren opp og den ene brødskiven falt i gulvet. Da var det nok. Bynte å banne som et helvette og så grine og kjæresten fikk gjennomgå etter han kom hjem og egentlig resten av dagen. Uff.. kjipt å være hormonellkaos...
 
Mange fine svar her, men spesielt deilig å høre det ikke bare er jeg som er blitt helt tullerusk :)
 
Har aldri blitt helt meg selv igjen etter første barnet jeg, men blir jo litt bedre etterhvert såklart :) temperamentet forsvinner men ikke den sippingen og den utingen å bli rørt for alt hele tiden!
 
Uff i dag gikk jeg helt i spader fordi jeg mistet toget mitt akkurat slik at jeg ikke fikk møtt kjæresten i byen og han kunne hjulpet meg med kofferten inn til leil fra oslo s:p. Gikk litt utover foreldrene mine.. men folk tar vel hensyn til sånt vel? ;p blæ
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp