Hormonkaos...

[ønskebarn<3]

Flere som har hormoner ute av kontroll? Blir litt skremt av meg selv, får plutselig trang til å gråte.

Er en person som til vanlig gråter sjeldent kanskje en gang i året nå er det mer sånn 3-4 dager i uken. Kan være alt fra små ting til store ting.

Det er sååå slitsomt. Har det stort sett bra, men kjenner det er litt mye tanker rundt at baby snart er her. Gleder meg kjempemye<3 men også redd jeg vil få lite avlastning. Mannen er travelt opptatt med jobb..

Andre??

 

[Bigfence]

Yup! Igår sku eg bare fortelle far at eg hadde hatt to veldig fine dager med ungene hvor de ikke hadde kranglet verken med meg eller hverandre.

Ble overveldet av lykke og måtte gråte litt

Må og passe meg for å tenke på at jeg har grått, for da gråter jeg lett igjen uten grunn

 

[Vil ha nummer tre]

Jeg er lik! Er skikkelig irriterende og slitsomt :/

 

[unknownP]

Jaaa, jeg er et skikkelig hormontroll!
Merker dessverre at det går utover folk rundt meg som ikke fortjener det, og får veldig dårlig samvittighet etterpå.

I tillegg sitter gråten løst, og det er både om jeg blir sur for noe eller om jeg blir rørt

 

[Malala]

Begynte selv i siste dagene, kan våkne med smil og etter noen minutter sitter jeg og gråter uten å vite hvorfor.

 

[Occiput]

Merker at det mentale er i ulage, men har heldigvis ikke vært veldig plaget av akutt tristhet eller gråting. Her går det mest i kort lunte, og at jeg blir fort inneslutta og sur av små fisleting. Merker også at det "kreves" mer av meg å være sosial/imøtekommende med fremmede folk. Lett for å bli pinlige stillheter

 

[ønskebarn<3]

"Godt" å se flere har samme utfordring. Håper det bare er en periode

 

[Ctrl]

Har perioder jeg også. Plutselig griner jeg av og på i to dager pleier veldig sjelden å grine ellers!

 

[Oh Dear]

Kommer sånn plutselig. Jeg er litt grinetypen til vanlig, sliter med å lese julehistorier høyt for klassen eller frøkna. Vi leste i går om da Emil i Lønneberget fikk Alfred til legen i snøstormen, og jeg skulle jo ikke klart å fullføre men sånn er jeg altså til vanlig også. Snufser på juleavslutninger og 17. Mai og julaften bare av stemning og stolthet, kan godt grine av barnehagen sin sang selv om jeg ikke har unge i den flokken engang, fordi de er så søte men jeg merker jeg ER enda mer hormonell nå, mer enn jeg merket i første svangerskap. Griner hvis vi krangler, blir fly forbanna og har lyst til å knuse ting, og i dag da vesla gikk på skolebussen, ble jeg helt tårevåt over hvor stor og liten hun er samtidig som dro så langt av gårde alene på bussen, og hvor stolt jeg er av henne og hvor sykt mye jeg elsker henne.

 

[Hemmeligmamma]

Jeg syns det er en god følelse jeg? Føler meg mer i kontakt med følelene og nyter en og annen gråtetokt.