Hormonia!!

Tuppelura92

Glad i forumet
Nå ligger jeg i senga hjemme, og gråter og gråter fordi jeg synes kjæresten min er slem som ikke slutter med det nikotintullet sitt!! Jeg har både røyket og snuset selv, og synes ikke det var noe big deal når jeg holdt på. Men vi ble enige om å slutte sammen når jeg ble gravid. Jeg sluttet, og det gjorde ikke han. Eller, han har sakt han har slutta to ganger nå, men har jo tatt han i å lyve begge gangene.
Og nå tar hormonene over og jeg synes dette er verdens undergang! Jeg vet jeg er teit, men når jeg tar det så hardt innpå meg at jeg bare gråter og ikke klarer å se på han, så veit jeg ikke hva jeg skal gjøre :( det gjør så vondt å føle seg så hjelpesløs :/
Måtte bare si det, og se hva som blir sakt her :)
 
Hmm.. Ikke enkelt det der, sier han noe om hvorfor han ikke klarer å slutte?
Føler med deg, slipper heldigvis det problemet da det var jeg som røyket før jeg ble gravid. Men synes det er dårlig gjort å fortsette og lyve for deg, klarer han ikke slutte burde han kunne stå for det mener jeg og ikke lyve for deg, du finner det jo ut allikevel..
Sender deg en god klem :)
 
Hmm.. Ikke enkelt det der, sier han noe om hvorfor han ikke klarer å slutte?
Føler med deg, slipper heldigvis det problemet da det var jeg som røyket før jeg ble gravid. Men synes det er dårlig gjort å fortsette og lyve for deg, klarer han ikke slutte burde han kunne stå for det mener jeg og ikke lyve for deg, du finner det jo ut allikevel..
Sender deg en god klem :)

Tusen takk for klemmen, den trenger jeg :(

Alt er så mye sårere også, siden han har løyet så mye om det. Men han sier at han har røyket og snuset så mange år, at han klarer ikke få seg selv til å slutte.. Men det syns jeg bare er en enda bedre grunn for å være sta å slutte... For er det en ting vi vet, så er det at det blir ikke noe lettere med tida :( jeg finner ut alt! Jeg hater dette!


Sent from my iPad using BV Forum
 
Du er ikke alene om å begynne å grine av alt! Men det er jo ikke en bagatell egentlig - synes han bør slutte!
 
Tusen takk for klemmen, den trenger jeg :(

Alt er så mye sårere også, siden han har løyet så mye om det. Men han sier at han har røyket og snuset så mange år, at han klarer ikke få seg selv til å slutte.. Men det syns jeg bare er en enda bedre grunn for å være sta å slutte... For er det en ting vi vet, så er det at det blir ikke noe lettere med tida :( jeg finner ut alt! Jeg hater dette!


Sent from my iPad using BV Forum
Ja, det hjelper ikke fortsette å lyve iallefall.. Men er det noe jeg har lært er det at man kan ikke presse noen til å slutte, han må nesten få finne ut det selv. Men jeg hadde kanskje spilt på samvittigheten hans og fått han til å innse det den veien at han hadde lovt å slutte sammen med deg og bør gjøre det nå før babyen kommer? :) Lykke til iallefall, håper han kommer til fornuften etterhvert.
 
Ja, det hjelper ikke fortsette å lyve iallefall.. Men er det noe jeg har lært er det at man kan ikke presse noen til å slutte, han må nesten få finne ut det selv. Men jeg hadde kanskje spilt på samvittigheten hans og fått han til å innse det den veien at han hadde lovt å slutte sammen med deg og bør gjøre det nå før babyen kommer? :) Lykke til iallefall, håper han kommer til fornuften etterhvert.

Ja, værste jeg kan gjøre er jo å mase på han.. Men det tar knekken på meg. Hver dag er et helvete fordi han ruger på denna tobakken sin som om det er det kjæreste han eier!
Når jeg tok han sist, så hylgråt jeg fra jeg våknet til jeg la meg, og også hver gang jeg våknet om natta.. I tre dager.. Da forsto han det litt, og beklaget seg veldig. Men hjelper jo ikkenoe når han ikke gjør noe med saken :( jeg håper han skal slutte før lillegutt kommer, men det virker ikke lovende.
Tror han hadde slutta hvis han bare forsto hvor jævlig det føles å ha det sånn som jeg har det pga det :/


Sent from my iPad using BV Forum
 
Det er ikke teit.. Spesielt når han juger. Forstår deg godt jeg.
 
Jeg har både snusa og røyka i flere år, men da jeg traff mannen min sluttet jeg på dagen. Kan også ha noe med kreftdiagnosen jeg fikk, også.
 
Jeg har både snusa og røyka i flere år, men da jeg traff mannen min sluttet jeg på dagen. Kan også ha noe med kreftdiagnosen jeg fikk, også.

Ja ikkesant! Det er ikke værre enn å bare gjøre det! Er tungt for alle, men man kommer seg over det! Han har en mor som har hatt lungekreft, så han burde jo ha det som motivasjon i tillegg til en samboer som intenst gråter pga han :(
 
Det er ikke teit !!
Jeg griner for alt om dagen og for noe sånn hadde jeg hvertfall grått!!

God klem på vei ♡

Jonathan 09, lillesøster 14 ♥
 
Uffda... Ikke gråt da... Skjønner du blir lei deg når han juger for deg men... Røykingen er jo bare teit av han... Det er mye større risiko for at du ikke klarer å holde deg på sikt om han ikke slutter. Å det er det bare babyen som får lide av... Be han putte sneipene sine i et glass med lokk på. Når det ligger noen der i et pr dager lukter det passe grusomt oppi der. Så blir du med han ut når det er lenge siden han har røyka, ta av lokket på glasset og be han puste godt inn den lukten som er oppi der... Det er jo ca sånn han lukter når han har vært å røyka... Å det er den lukten babyen vil forbinde han med, for lukten blir ikke borte, den blir bare mindre intens en kort periode... Flott måte å bli gjenkjent på det...
Om ikke det hjelper på motivasjonen hans for å bare slutte så kan du jo be han ta seg en dusj, vaske klærne sine selv og pusse tenner før han får komme i nærheten av deg og baby... Også kan du jo minne han om at det faktisk har kommet en ny lov som sier at barn har krav på å vokse opp i et røykfritt miljø...
Blir helt oppgitt av kommende fedre som ikke bare kan kutte den røyken altså... Vi bærer frem deres barn, passer på hva vi spiser så baby skal få riktig næring osv og er i mellom en fødsel. Det minste disse fedrene kan gjøre er vel å kutte den røyken vel...
Uansett, masse lykke til... Håper mannen din tar til fornuft snart så dere slipper den lukten og du kan slutte å gråte...
 
Forstår at det er kjipt.

Jeg røykte når jeg ble gravid (og snust av og til) og mannen min snuser. Hadde han røykt, ville jeg nok ha ønsket at han hadde sluttet sammen med meg, men snus har ikke fristet på samme måte. Jeg har likevel vært misunnelig til tider siden jeg har følt at han ikke har måttet ofre noe som helst, men samtidig så er han så pass avhengig at det ikke var en kamp jeg orket å ta. Han glemte bl.a. snusen sin da vi var på svangerskapskurs i oktober, og jeg har aldri sett han så stressa og forbanna før i hele mitt liv, og da var det var bare snakk om noen få timer uten snus.

Hadde vi hatt en avtale om at begge skulle slutte så hadde jeg selvfølgelig vært forbanna og lei hvis han hadde brutt sin del av avtalen, men da syns jeg det er bedre at han er åpen om at han snuser enn at han går bak ryggen min og snuser.
 
Jeg tror faktisk jeg ville nektet han å sove på soverommet dersom han røyket pga giftstoffene han puster ut leeeenge etter han har tatt en røyk. Babyen skal vel også sove der, hvertfall i begynnelsen. Skal du la være å amme liggende i sengen da fordi han røyker? Det blir jo helt feil. Jeg tror kanskje ikke jeg hadde vært så streng hvis han virkelig hadde prøvd å slutte og vært ærlig om en eller to røyk i løpet av dagen som han ikke klarte å la være. Men siden han lyver om det så blir alt mye værre...
 
Heldigvis er det ikke røykinga han er Værst på! Snuser gjør han hele tiden! HELE tiden! Og jeg sier til han at med tanke på at vi hadde en avtale om at vi skulle slutte, og med tanke på at jeg sluttet med både røyk og snus selv for babyen vår, så synes jeg av respekt for meg, at han hvertfall skal kunne PRØVE å holde seg unna! Om han så ikke klarer det, hvertfall gir meg en liten følelse av at han hvertfall har prøvd så godt han kan! For jeg tenker på det hver eneste dag, og det gjør vondt i hele meg når jeg ser han koser seg med det eneste jeg har sykt lyst på!!!
Istede så startet han med å lyve å si at han slutta! Også luktet jeg det på han, og han sto på sitt om at han ikke hadde gjort det! Da sa jeg rett ut at han kunne bare slutte å juge, for jeg kunne lukte en fis, selv før han hadde sluppet den! Han ble veldig lei seg og sa at han ALDRI skulle lyve for meg igjen! Det varte ikke lenge! Jeg gikk i god tro om at han hadde slutta, men neida, bare skjulte det for meg! Når jeg da tok han andre gangen, fant han ut at han bare kunne gi faen å bare fortsette foran meg! Det føles så jævlig! Jeg har prøvd alt! Men ender bare med at jeg gråter og gråter av fortvilelse! Synes det blir som å vifte narkotika foran nesa på noen som akkurat har klart å slutte med dop. Og med alle hormonene i sving, så føles det så ekstra jævlig!
 
Heldigvis er det ikke røykinga han er Værst på! Snuser gjør han hele tiden! HELE tiden! Og jeg sier til han at med tanke på at vi hadde en avtale om at vi skulle slutte, og med tanke på at jeg sluttet med både røyk og snus selv for babyen vår, så synes jeg av respekt for meg, at han hvertfall skal kunne PRØVE å holde seg unna! Om han så ikke klarer det, hvertfall gir meg en liten følelse av at han hvertfall har prøvd så godt han kan! For jeg tenker på det hver eneste dag, og det gjør vondt i hele meg når jeg ser han koser seg med det eneste jeg har sykt lyst på!!!
Istede så startet han med å lyve å si at han slutta! Også luktet jeg det på han, og han sto på sitt om at han ikke hadde gjort det! Da sa jeg rett ut at han kunne bare slutte å juge, for jeg kunne lukte en fis, selv før han hadde sluppet den! Han ble veldig lei seg og sa at han ALDRI skulle lyve for meg igjen! Det varte ikke lenge! Jeg gikk i god tro om at han hadde slutta, men neida, bare skjulte det for meg! Når jeg da tok han andre gangen, fant han ut at han bare kunne gi faen å bare fortsette foran meg! Det føles så jævlig! Jeg har prøvd alt! Men ender bare med at jeg gråter og gråter av fortvilelse! Synes det blir som å vifte narkotika foran nesa på noen som akkurat har klart å slutte med dop. Og med alle hormonene i sving, så føles det så ekstra jævlig!
Skikkelig dårlig gjort! Har du sagt det til han at du føler det slik som den siste setningen du skriver? At du må gå igjennom masse og ofre mye ved å være gravid og ikke han - og at han attpåtil gjør det værre for deg?
 
Ja! :( jeg har sakt det og vist det :(
Men problemet er også det at jeg har virkelig verdens snilleste kjæreste, han gjør så mye for meg, og er god mot meg, og gir meg alt jeg trenger! Jeg føler meg så heldig, at jeg har han som samboer, og at han vil være far til mitt barn, og være min kjæreste! Så jeg vil ikke være så slem mot han heller! Han har jo tydelig et problem med å slutte, at jeg har jo LYST til å bare la han holde på! Men alt bare vrenger seg inni meg! Jeg klarer ikke! Jeg synes det er så ille :( har alt for mange timer med grining, kjefting, argumentering, og enda mer hylgrining bak meg pga dette :( jeg skulle virkelig ønske han forsto hvor fælt det er for meg! For da tror jeg faktisk at han hadde slutta (men som mange menn, så er han ikke helt utviklet på hormon og følelses- fronten) for han så er jeg overdramatisk og vanskelig med vilje! Men jeg kjemper virkelig imot med hver muskel i kroppen! :/ er ikke lett
 
Nå har jeg liggi på soverommet å gråti i 6,5 timer, uten å få noe oppmerksomhet fra gubben! Av samme grunn! At han ikke har tenkt til å slutte! Jeg vet ikke hva mer jeg skal gjøre jeg! Kan ikke ha det sånn her
 
Uff, sender deg en klem! Vanskelig situasjon du er i, høres ikke noe gøy ut! Prøv og tørk tårene, min erfaring er at for mye tårer blir til slutt tatt for gitt når det kommer til noen mannfolk.. De er enkle skapninger, og muligens han oppfatter det som mas eller at han ikke helt vet hva han skal si og gjøre når du er så lei deg.. Han skulle i alle fall hatt et spark bak og kommet seg i gang med å slutte!
Håper dere kan finne en løsning og at det går bedre med deg etter hvert!
 
Back
Topp