Hormoner

A

Alias

Gift med forumet
Hvordan er det med dere jenter??hormoner som løper løpsk??gud jeg kommer til å bli sprø av dette jeg assa.....løper rundt i leil min halv stressa pga jeg føler jeg ikke rekker NOEN TING...typen er det verste monsteret jeg har sett i hele mitt liv..ber han om å ryke og reise og når han har gjort det så etter vi oss ned å hyl tuter for det var jo ikke det vi mente da vi kastet ting etter han og smelte døra igjen omtrent før han fikk kommet seg ut[:@] hoff ner det noen som kjenner seg el er det BARE mine humørsvingninger som virkelig har fått fart på seg??[:(][8|]del gjerne erfaringer med meg...tror jeg trenger det[:o]
 
oi då. kan ikkje sei at æ har d så ille men så har æ ikkje nån å kjefte på heller. men satt å så på en komedie her om dagen å gråt ijænnom heile filmen, å den skulle vist være morsom.
typen min tør nesten ikkje å ringe før han veit at æ først vil bi gla før at han ringe så gråte litt før han e så langt unna å så t slutt bi æ førbanna før at han ringer på satelitt som koste 28kr min.
så du e nok ikkje aleina
 
hormoner er min verste fiende om dagen...du er ikke alene!
er sur og grinete alt for ofte, kjenner det koker inni meg for små ting......
blir så hissig, føler meg som en lada krutt-tønne som kan gå av når som helst....

i begynnelsen av svangerskaper ble jeg kvalm bare jeg så barnefaren, selv om han prøvde så godt han kunne stakkars...hehe, nei, ikke lett og være gravid!!![&:]
 
Så skjønt å høre at det er flere av oss! Jeg er blitt agressiv-monsteret!!! Min stakkars samboer har fått alt tenkelig i hodet, da jeg plutselig er blitt stor fan av å kaste rundt på ting. Det varer heldigvis kun i ti minutter, så er jeg snill som et lam...... i ti minutter. Og så er det på an igjen!! [:D][:@][:D]
 
Foreløpig er eg bare grenselaust aggresiv, som ei krutt tønne, at til og med min mor er skremt over meg [:o]Hjelp [&:]Eg griner og er så følsom at - Nei, det er nok hormonene våre. Barnefaren bad eg reisa heim til venner og familien sitt litt, så eg fekk rasa av meg det verste aleine. Stakkars [:D]
 
Huff da!!!!!! Det høres jammen ikke bra ut!!! Hormonene mine har roet seg ned betraktelig nå, men har ALDRI vært så galt som hos dere.... [&:] lunta var bare forferdelig kort!!! [8D] skulle jammen ikke mye til før jeg hisset meg opp, nei, men tok meg sammen og prøvde å skjule dette.

Kanskje det er en idè? Å prøve å ta seg sammen littegrann......? [&o] det går jo an å styre litt, men det er neimen ikke lett! Og så lenge begge parter er klar over hormonforandringene [:)] så pleier det jo å gå bra, da.... Kanskje det blir så "kræsj" fordi mannen ikke helt er klar over hva som skjer i kvinnekroppen? Sambo min har vært gjennom dette 2 ganger før, så han var forberedt.... [:)]
 
Lunta er litt kort, ja.. (stakkars bikkja..) og så sipper jeg nesten for ingenting. Veit ikke åssen det blir når mannen min kommer hjem, men håper i alle fall jeg ikke blir kvalm av å se på ham [;)]
er nok kvalm som jeg er..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp