Hormoner ..

[Novemberbarn×2]

Flere som er i en bølgedal av følelser..?
Her er graviditeten uønsket fra fars side, han mener det er altfor mange negative konsekvenser akkurat nå å få barn. Kunnet ikke kommet på et verre tidspunkt. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre..føler at dette er min siste sjangse for å få et barn til. Føler verden er imot meg å helt tom!

 

[Pardon97]

Ikke la hans mening velte deg, som oftest blir en gravid på tidspunkter som aldri passer for verken seg selv eller partner.

Jeg syns du heller ser på det positive, du sier blant annet at det er din siste sjanse. Tenk hvor heldig du er som får den muligheten! Det er så mange som sliter enten de har fra før eller ikke har hatt barn i det hele tatt.

Jeg ble selv gravid på et tidspunkt som ikke passet, men ser tilbake på det som skjebne. Har fått veldig herligste gutt til verden. Og med tiden til hjelp vil nok partneren din bli glad/ takle det bedre, og hvem vet hva framtiden bringer. Plutselig er alt mye bedre den tiden den lille er kommet til verden.

 

[Novemberbarn×2]

Takk for svar.
Har tenkt samme tanke at jeg/Vi er veldig heldige. Har hatt en fødsel før med mye komplikasjoner både under og etterpå og han er vell mest redd for at det skal gå galt. Det er bare så vondt å vite at det bare er jeg som ønsker at frøet skal komme til verden og føler meg egoistisk, lei meg og har mest lyst til å gi opp alt. Har en far som er kreftsyk, samboer er syk og økonomien er ustabil.. alt virker så negativt !
Måtte bare blåse det ut av meg en plass! Er så nytt at jeg føler jeg kan ikke prate med noen andre om det enda.

 

[Klukk]

Da jeg ble gravid med minstemor var det helt krise, aldri sett mannen min gråte så mye. Han syns det var det verste som kunne skjedd. Når jeg ser tilbake på det nå så er det egentlig ganske uforståelig at han syns det var så fælt. Vi hadde begge fast jobb, om ikke veldig masse penger. Vi bodde i en leilighet som jeg eide. Vi hadde ca 13-14 000 igjen etter regningene var betalt hver mnd, og det var det han syns var det verste - han mente vi hadde altfor dårlig økonomi til å få et barn. Det ordnet seg jo, jeg avbestilte timen til abort et par dager før vi skulle gjennomføre det, jeg kunne aldri levd med meg selv om jeg hadde tatt abort når jeg følte at dette kunne vi takle.

Det viktigste her er at du kan leve med det dere velger. Man angrer aldri på barna man har fått! Mannen kom seg veldig utover i svangerskapet og var veldig engasjert. Tok ikke mange dagene etter at jeg avlyste aborttimen før han sa han trodde det ble en liten, lys jente (som det jo ble), og han er idag verdens beste pappa

Alt ordner seg til slutt, på et eller annet vis. Nå er det helt utenkelig for både meg og mannen at vi ikke skulle hatt det lille bøllefrøet vårt som har beriket livene våre så veldig!

Sender deg en god, varm klem

 

[Novemberbarn×2]

Tusen tusen takk for svar å klemmer! Det trengs! Vill jo bare at alle skal være gla å ha det bra. Dere er fantastiske!

 

[V.B]

Da vi fikk vite at vi skulle få vårt første barn hadde mannen min akkurat mistet jobben sin og jeg var alvorlig syk. Vi leide en knøttliten leilighet og hadde bare noen hundrelapper til mat etter regninger var betalt. Jeg husker at jeg tvilte sterkt på om vi gjorde det rette , men kunne aldri få.meg til å ta en abort heller. Mannen var så sikker på at vi skulle klare dette, og han hadde helt rett - han ga seg ikke før han hadde skaffet seg en bra jobb, vi fant et hus å flytte inn i rett før termin og alt ordnet seg!
Vi angrer ingenting og er så vanvittig stolte av hva vi fikk til. Og den beste gaven i verden er tross alt barn
Bare fortsett å være sterk og ikke la deg knekke, jeg er så glad for at mannen min ikke lot seg påvirke av meg da jeg var negativ.
Du vet jo at dette kanskje er din siste sjanse å få barn og når mannen din innser dette også vil han nok være evig takknemlig for at du sto i det og nektet å bli dratt ned i negativiteten

 

[Bettyspaghetti]

Så kjipt at far ikke gleder seg over situasjonen!
Signerer de over her! Prøv å ikke tenk så mye på hans meninger, selv om det er vanskelig. Ja, det dumt ift. Korona, men:

- Du har en unnskuldning til å holde deg hjemme (slipper å snike deg unna fester o.l., så lettere å holde graviditeten skjult).
- Forhåpentligvis er ting løsnet litt i november dersom alle er flinke nå. Da vil det nok vere ganske tomt rundt om på fødeavdelingene, så dere får ein fin og rolig start. Mye roligere enn feks. vår/sommer.

Dette tenker vertfall vi, så for oss er det perfekt med en liten nå. Selv om jeg skjønner at ikke alle tenker sånn

 

[3gutter-ennsålenge]

Griner mye haha.. hormonell som rakkern

 

[lilleperle]

Takk for svar.
Har tenkt samme tanke at jeg/Vi er veldig heldige. Har hatt en fødsel før med mye komplikasjoner både under og etterpå og han er vell mest redd for at det skal gå galt. Det er bare så vondt å vite at det bare er jeg som ønsker at frøet skal komme til verden og føler meg egoistisk, lei meg og har mest lyst til å gi opp alt. Har en far som er kreftsyk, samboer er syk og økonomien er ustabil.. alt virker så negativt !
Måtte bare blåse det ut av meg en plass! Er så nytt at jeg føler jeg kan ikke prate med noen andre om det enda.

I feel ya sistah! Vi er i lignende situasjon med økonomi og at jeg er syk. Ingen av oss ønsket barn enda, og vi hadde planer om å vente noen år pga. sykdom.. men vipps hadde visst noen rakkere sneket seg inn på riktig tidspunkt
Vi har vurdert abort lenge, men nå begynner jeg å venne meg til tanken om at dette kan bli fint og vi er i en god alder og alle besteforeldre er ok alder. Samboer har tatt situasjonen bedre enn ventet, vi er fremdeles vettaskremte, men føles mer rett å beholde enn å ta abort nå. Det er hjerteskjærende når man ikke er helt enige, men vi må bare finne ut av det

 

[lilleperle]

Da vi fikk vite at vi skulle få vårt første barn hadde mannen min akkurat mistet jobben sin og jeg var alvorlig syk. Vi leide en knøttliten leilighet og hadde bare noen hundrelapper til mat etter regninger var betalt. Jeg husker at jeg tvilte sterkt på om vi gjorde det rette , men kunne aldri få.meg til å ta en abort heller. Mannen var så sikker på at vi skulle klare dette, og han hadde helt rett - han ga seg ikke før han hadde skaffet seg en bra jobb, vi fant et hus å flytte inn i rett før termin og alt ordnet seg!
Vi angrer ingenting og er så vanvittig stolte av hva vi fikk til. Og den beste gaven i verden er tross alt barn
Bare fortsett å være sterk og ikke la deg knekke, jeg er så glad for at mannen min ikke lot seg påvirke av meg da jeg var negativ.
Du vet jo at dette kanskje er din siste sjanse å få barn og når mannen din innser dette også vil han nok være evig takknemlig for at du sto i det og nektet å bli dratt ned i negativiteten

Herlighet så godt å ha en mann som sier «dette klarer vi» - jeg skulle ønske mannen min kunne si det samme. Men han er så livredd for meg som er syk. Han er ikke supernegativ, men ikke så positiv heller Ble glad av å høre historien deres, inspirerende