Hormoner

koalababy

Glad i forumet
Marsboerne 20 18
Juligull2021
Hvordan er deres hormoner for tiden? Noen fler som kjenner seg igjen i «hormon anfall?:p husker mer og mer hvordan det var sist etter fødsel med hormoner som styrte humøret..helt ustyrlig humør for tiden:/
 
Har heldigvis ikke vært så plaget med det, men de gangene jeg har følt at de tar overhånd tar jeg ”tak” i meg selv. Med mindre jeg griner fordi jeg er følsom, da er det umulig.. hehe. Det må være veldig slitsomt med hormoner som flyger vind og vær og gjør at man nesten blir ugjenkjennelig for seg selv :confused:
 
Merker egentlig ikke så mye til det, annet enn at tålmodigheten min er ekstremt lav når jeg er på jobb i klasserommet! Ikke helt ideelt :wtf:
 
Ikke vært noe som helst hormonell i humøret faktisk.. som er litt rart for jeg pleier å bli «bittelitt trollete» når jeg har pms.
 
Jeg har merket mer til det de siste par ukene. Det går utover min kjære på kveldene :shy:
 
Hvordan er deres hormoner for tiden? Noen fler som kjenner seg igjen i «hormon anfall?:p husker mer og mer hvordan det var sist etter fødsel med hormoner som styrte humøret..helt ustyrlig humør for tiden:/
Det er bedre nå enn i 1. og 2.trimester, men får anfall av at jeg blir rørt [emoji24]. Strigråt på venterommet på ABC bare fordi jeg så noen stolte foreldre som var på vei hjem med nurket pent pakket inn i bilstolen sin.
 
Merker ikke noe til det! [emoji1] annet enn at eg har dorligere tålmodighet og kan bli fortere "sint" [emoji28] Gubben er bare glad til! Har ikke hatt noen som helst utbrudd endå! [emoji1]
 
Tror det er mer styrt av å være sliten og energiløs enn hormonell.
 
Det går opp og ned, men tårene sitter løst...! Er nok mest fordi det var en stor påkjenning å være på sykehuset med alt det innebar i helgen, for så å komme hjem til kaos-huset vårt.. [emoji85] Men etter at kaoset er nogenlunde ryddet opp i, og siden vaskehjelpa var her igår (haha), så er det litt mer orden idag, og bedre humør på meg!
 
Jeg har merket forunderlig lite til det på humøret. Det er ikke bare jeg som inbiller meg, altså, samboeren har også kommentert at han er litt skuffet over å ikke ha noen gode hormon-monster-historier å fortelle til andre, for jeg er jo helt normal, som han sier.

Men hormonene har vel hatt mer å si for konsentrasjonen (sliter noe voldsomt med den), og på nattesøvnen.
 
Hormoner ja, hvor skal jeg begynne? Det positive var hvertfall at jeg ble stupforelska i mannen igjen :knegg: tror han syns jeg ble litt slitsom tilslutt! :hug003
 
Hæ hormoner? Spurte sambo i går om å få låne en boxer. Når jeg fikk den begynte jeg å hylgrine fordi jeg måtte sette meg naken på senga for å i det hele tatt få den på meg! Hahaha
 
Altså.. Jeg og mannen lo masse av et eller annet en kveld, men etter å ha ledd en liten stund gikk det pent over i gråt.
Herlighet. Ble bare oppgitt og vi klarte å le litt av det og etterpå [emoji14]

Men jeg merker ikke så mye mer til det ellers. Kan godt hende mannen merker mer [emoji23]
 
Følelsene sitter løst[emoji56] kjenner utrolig mye på stress og at tårene presser på med tanke på permisjon,søknad,penger og handel av ting til baby,vekt,bekkenløsning....så går egentlig å er stresset å på gråten de siste dagene her...virker ikke som gubben er like stressa som meg,å blir jo da ekstra stressa av d å [emoji85]
 
Idag toppet det seg da jeg ble så sur for at mannen ikke gadd å støvsuge..(er halvveis handicapet pga bekkenet,ellers skulle jeg gjerne gjort det selv:p) også begynte jeg å gråte av å se på norske talenter......?!?lurer virkelig på hvordan det skal gå med barseltårer denne gangen.....det var litt av et hormon sirkus etter fødsel sist,på godt og vondt:p
 
Back
Topp