Hormoner!!

Kmasa

Glad i forumet
Desemberlykke 2018
flere enn meg som sliter med ekstremt humør?

det skal ingenting til for at jeg begynner å gråte :rolleyes: så en dame i byen i dag som har vært omtalt mye i media her, da hun fikk slag og barnevernet prøvde å ta sønnen fra henne og mannen. Ble så utrolig rørt over å se dem sammen i dag, hvor godt hun tar vare på sønnen sin til tross for etterplagene av slaget at jeg begynte å strigråte helt ut av det blå :wideyed: samme skjer om jeg ser søsken som går å klemmer hverandre og er ordentlig god mot hverandre, alt jeg gjør er å se for meg hvordan forholdet til min sønn og den kommende babyen sammen så begynner jeg å gråte igjen da :angelic:
 
Gråter mye lettere enn før. Så en video av masse folk som fikk valper i går.... jeg grein som en unge [emoji28]

Jeg irriterer meg også fortere. Aldri brydd meg om at folk lager lyder med munnen når de spiser, men når samboern spiser mat så må jeg nesten sitte å vente til han har spist ferdig fordi jeg ikke klarer å kose meg med min mat når jeg hører sånne spiselyder. - Og han slafser ikke liksom, jeg bare hører det sykt godt nå [emoji14]
 
Gråter mye lettere enn før. Så en video av masse folk som fikk valper i går.... jeg grein som en unge [emoji28]

Jeg irriterer meg også fortere. Aldri brydd meg om at folk lager lyder med munnen når de spiser, men når samboern spiser mat så må jeg nesten sitte å vente til han har spist ferdig fordi jeg ikke klarer å kose meg med min mat når jeg hører sånne spiselyder. - Og han slafser ikke liksom, jeg bare hører det sykt godt nå [emoji14]

Haha, godt jeg ikke er alene om dette humøret! Irritasjon kjenner jeg godt til jeg og når det kommer til mannen, nesten som jeg kan sniffe opp en liten støvbit av han på gulvet etter jeg har vaska f.eks. Da har jeg bare lyst å eksplodere! Han et ikke veldig rotete av seg egentlig, men jeg har fått helt støv på hjernen :'D
 
Jeg har alltid vært veldig hormonell, så gruet meg litt til dette i en fremtidig graviditet. Nå som jeg er gravid, har jeg av en eller annen grunn blitt mindre hormonell. Helt merkelig og veldig digg :) Men for alt jeg vet så snur dette plutselig..
 
Her har hormonene tatt helt overhånd... Gråter og blir rørt over de minste ting. F.eks over hvor lite fine klær jeg fant i butikken.

Ellers irriterer jeg meg GRØNN over samboer sin smatting, spising, prating... Hahaha alt....! Helt grusomt.
I tillegg har jeg kviser, det har jeg aldri slitt med i hele mitt liv før nå.
 
Hormoner ja, haha. Gråter:sad002, blir lett rørt, bekymrer meg, litt kortere lunte mot irriterende personer. Begynner å gå bedre da, blitt vant til å bli en hormonakrusell:laughing002
 
Er mye hormoner her å,får desverre mest «raserianfall utbrudd» på mannen,hvis han gjør ting som ikke helt passer inn i hverdagen,som å jobbe overtid uten å si fra på forhånd..osv! Glad jeg er forbredt på hormonbomben jeg fikk etter fødsel sist...det var noe av det sykeste jeg har vært med på...gråt i ett sett og var overlykkelig og alt var fantastisk og neste sekund skrek jeg og kastet mannen ut av rommet på barselhotellet når jeg skulle amme(da kom hormonene for fullt),så jordmor kom tilbake med han på rommet..huff!hehe!
 
Tårene sitter nok mye løsere nå enn før. Kan ikke lese triste/glad historier lengre. Da renner det jo kraner :P
 
Jeg har heldigvis ikke blitt så mye mer irritabel (mannens utsagn, altså, ikke mitt :P)

Men jeg sliter med at jeg får gråten i halsen i tide og utide, helt uprovosert. Jeg er ikke mer lettrørt, men plutselig er jeg helt gråtkvalt uten at noe som helst har skjedd. Forferdelig pinlig på jobben, når jeg midt i et møte omtrent ikke klarer snakke når jeg skal gi en statusrapport, for jeg kjemper sånn med klumpen i halsen og tårene i øynene.
 
Godt det ikke er vare meg som er overfølsom om dagen :p føler meg så dum av og til, klarer ikke kjempe imot heller :rolleyes:
 
Ikke så mye tårer så langt, men har veldig kort lunte. Mannen min har fått merke det kan du si :D
 
Hadde en skikkelig gravid dag i går ble vanvittig sint for en liten ting, rett etterpå begynte jeg å hulkegråte for å ha blitt så sint. Huff. Godt samboer ikke tar seg nær av noe og bare trøster!
 
Idag er jeg SYKT irritert! Er fortsatt irritert for en filleting som ble sagt før idag, og det var egentlig JEG som ble for krass helt uten grunn [emoji28] Jeg ser det selv, men innrømmer jo ikke at jeg er urimelig [emoji85] Stakkars mennesker rundt meg idag. Jeg er håpløs! [emoji85]
 
Idag fikk mannen høre det ene og andre ang.husarbeid,matlaging osv når jeg er dårlig..for vil gjerne ha det rent og fint,men når formen er så dårlig så ser det ikke ut....selv om jeg vet han jobber mye og gjør mye med 2åringen når jeg er dårlig får han likevel høre det....og idag kom jeg faktisk hjem til støvsugd hus..litt i sjokk,for det har vel ikke skjedd mange ganger på 7år. . . !:p
 
Ja, hormonene har rushet gjennom kroppen den siste uka her og, virkelig fått kjenne på det!
Hadde en røff helg der jeg klikket fullstendig på samboeren, over en liten FILLETING, hahaha, han så helt vettskremt ut stakkars, og jeg fikk heldigvis helt latterkrampe etterpå. Han sammenliknet utbruddet med den scenen i LotR der Galadriel blir tilbudt ringen fra Frodo, og har sånn mørk forferdelig stemme:rolleyes: Der har du meg.
Blir generelt også fortere irritert for småting, både hjemme og ute blant folk, og tårene sitter løsere ja.

I tillegg har jeg begynt å kjenne på en skikkelig guffen angst-liknende følelse, kjennes nesten akkurat som fylleangst - for jeg har altså blitt så surrete at jeg blir helt gal. Er hele tiden livredd for at jeg har glemt noe skikkelig viktig.. og det har allerede skjedd at jeg har glemt legetime, glemt igjen ting steder, ting jeg skulle ha gjort osv :wacky: Er vel nå mammahjernen starter...
 
Back
Topp