Hormoner!!
- Trådstarter Lindanni
- Opprettet
Han har tatt det veldig fint til nå. Det på tross av at utbruddene mine et par ganger har vært ganske voldsomme og gått ut over han. Jeg har hatt så dårlig samvittighet!
Har du prøvd å fortelle han hvordan det føles dette med hormoner? Gjerne på ett tidspunkt hvor dere ikke diskuterer fra før. Eventuelt se om du finner artikler om dette som han kan lese?
Har du prøvd å fortelle han hvordan det føles dette med hormoner? Gjerne på ett tidspunkt hvor dere ikke diskuterer fra før. Eventuelt se om du finner artikler om dette som han kan lese?
camoiji
Forelsket i forumet
De første to ordentlige utbrudda mine hadde jeg i forrige uke. Samboer ga seg heller ikke, heldigvis var jeg såpass "rolig" at jeg ikke sa stygge ting som jeg senere ville angret på. Men jeg oppførte meg som en tenåringsjente med PMS og tok med meg dyna og gikk hulkende inn på gjesterommet [emoji23] (når jeg skriver dette nå så føler jeg meg helt dum, HAHA[emoji23]). Den samme natta skrev jeg en laaaang SMS (lettere å få det ned skriftlig), om hvordan følelsene tar overhånd, og at jeg er veldig sensitiv og sår nå. Også tok jeg et printscreen av den ene teksten på Preglife under "partner", hvor det står litt om det. Han kom inn på gjesterommet og holdt rundt meg resten av natta. Og etter det merker jeg at han tar såå hensyn.
Og til info, så var grunnen til at jeg var helt fra meg fordi han hadde sagt ja til å jobbe overtid dagen etterpå![emoji23][emoji23] og jeg hadde gleda meg til alene tid. Herregud[emoji1376][emoji23]
Og til info, så var grunnen til at jeg var helt fra meg fordi han hadde sagt ja til å jobbe overtid dagen etterpå![emoji23][emoji23] og jeg hadde gleda meg til alene tid. Herregud[emoji1376][emoji23]
Forrige graviditet (litt lenger uti enn nå da) gråt jeg i en halvtime en dag fordi samboer flyttet på det nye paraplystativet i gangen... det var for å gjøre plass til en stol jeg kunne sitte på for å ta på meg skoene (bekkentrøbbel og voksende mage, trengte den stolen foråsidetsånn). En annen gang hylgråt jeg i også sikkert en halvtime og skrek til samboer om at han måtte hjelpe meg. Det var fordi jeg mistet et sokkepar ned trappa helt ned til underetg... hormoner er awesome ... gleder meg. Not.
Stakkar samboern [emoji23] han har allerede holdt ut 40 uker med hormoner +sinnsyke humørsvingener de første to ukene når jeg har mista. Så helt ærlig sitter det langt inne for meg å få et ordentlig utbrudd denne gangen, for hans skyld.Har gitt litt mer etter for hormonene tidligere, så prøver virkelig å tenke meg om to ganger nå. Men er man potte sur, så er det vanskelig å være glad på kommando. Og det blir mye verre hvis jeg er veldig sliten. Hjelper nok på at han er så tålmodig, ryker mye oftere i tottene på mora mi som bare må si imot litt for ofte 
Men det kan absolutt lønne seg å ta en prat om at å være kranglete uten god grunn er en sykt dårlig ide når man er rundt gravide [emoji28][emoji5]
Men det kan absolutt lønne seg å ta en prat om at å være kranglete uten god grunn er en sykt dårlig ide når man er rundt gravide [emoji28][emoji5]
Last edited:
Min mann har hverken forståelse eller interesse av å sette seg inn i tingene som skjer med kroppen min nå, så jeg prøver bare å holde meg i skinnet. Det har gått bra så langt, heldigvis, men jeg regner med det vil komme noen utbrudd innimellom. Han er ingen kranglefant da, men han hater grining....
