Hormoner!!!!

Svirre82

Glad i forumet
Flere enn meg som går fra total lykke for å så havne rett i kjelleren?

De siste ukene har jeg levd i et elsk/hat forhold til min mann.
Stakkars, han skjønner jo ingenting!
Kan plutselig hate ham, og ikke tåle å være i samme rom... Men vet jo at dette egentlig er helt meningsløst.
Han er det beste som finnes... Og han gjør ikke noenting galt.

Når går disse svingningene over? blir jo helt tullete av å ha disse rare følelsene. :eek::oops::mad:
 
Jeg har det helt likt. Stakkars mannen min :p han får gjennomgå litt vel mye :p
 
Jah... de skal visst få gjennomgå litt de også :smiley-ashamed008
 
I know the feeling. Nå sitter kjæresten og jeg i bilen på vei hjem til Oslo fra Sørlandet. For en snau time siden sa jeg "jeg gidder ikke prate med deg hvis det skal være sånn". Men nå er vi perlevenner igjen :P Selvironi er nok en god ingrediens når hormoner går ut over husfreden ;)
 
I know the feeling. Nå sitter kjæresten og jeg i bilen på vei hjem til Oslo fra Sørlandet. For en snau time siden sa jeg "jeg gidder ikke prate med deg hvis det skal være sånn". Men nå er vi perlevenner igjen :P Selvironi er nok en god ingrediens når hormoner går ut over husfreden ;)
Ja vi klarer heldigvis å le av det :p blir litt flau av meg selv når jeg reagerer som en 3-åring :p
 
Nå har jeg akkurat støvsugd hele grunnetasjen i sinne. Er så lei av å gjøre alt husarbeid og jeg blir sliten av å være sinna/irritabel hvert kvarter! Nå er jeg sulten igjen og trøtt! Spiste klokka 7, 12 og nå må jeg spise igjen. Slitsomt!!
 
Jepp, men han kan bare holde fred og bli med på turen, han slipper unna ALT ANNET i denne graviditeten, alle vondter, kvalme og fødselen. Den skal han jo bare se på (skjønner det er lite kult altså, men likevel) her gjør jeg all jobben, så han får tåle litt hormoner!
 
Jah! :oops: Humøret svinger... Kjennes noen ganger ut som hodet mitt skal fly i lufta... Og d av nesten ingenting til:shy: men det varierer fra dag til dag:rolleyes: heldigvis :Dmen har en tålmodig mann som holder kjeft når jeg kjefter :hug003
 
Å gjett om!! :/ her en dag så eksploderte jeg på gubben fordi han aldri klarer å sette skoa sine på plass i gangen!!
 
Her også går det fra himmel til helvete å tilbake på "no-time". Lunta mi eksisterer ikke lenger sier mannen for jeg flyr i taket uten forvarsel. Stakkars mann, og ikke minst barn som enda ikke vet om den store nyheten. Men så neste øyeblikk kan jeg være så blid å kjærlig, å så noen minutter etterpå så kommer tårene. Begynte å grine mens jeg hørte på radioen i dag, popquiz på nrk p1 som stod på. Snakk om skrulle altså :bored: Er kjempe slitsomt med disse humørsvingningene, mister liksom litt taket i meg selv, for er jo tidvis et monster som herjer vilt. xsmile9 Heldigvis så vet gubben grunnen å holder ut med meg, og så går det jo over igjen, heldigivs!
 
Back
Topp